Gå til innhold

Flott! Da kan vi også få barn!


Anbefalte innlegg

Jeg synes vi skal holde fast ved prinsippene om at barn har rett på en far og en mor, og fortrinnsvis bør leve i en familie.

Adopsjonsloven bør gjenspeile det.

Det er jeg slett ikke enig med deg i. Jeg tror du lever langt etter dagens normer hvis du mener det.

Fortsetter under...

  • Svar 93
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Dorthe

    21

  • Kim78

    9

  • frosken

    7

  • tzatziki1365380058

    7

Poenget mitt er vel at veldig mange av de som er fysisk funksjonhemmede er friske, gift, tjener bra og har gode forutsetning for å bli gode foreldre. Jeg synes det nesten er som å si at de som bruker briller ikke kan adoptere for de ser ikke normalt. Briller er et hjelpemiddel på samme linje som en rullestol og betyr egentlig akkurat det samme. Og hvis ting hadde vært tilrettelagt etter loven som det oftest er i USA og i Canada så er det ikke noe problem.

Nå velger de fleste jenter å få barn sjøl hvis de ønsker seg barn siden det ikke er noe problem, men mennene kan ofte ikke få barn. Og da er det trist at de ikke skal få muligheten pga at de sitter i rullestol.

Jeg kjenner også en familie som har adoptert ulovlig her i Norge fra et annet europeisk land. Men det gikk faktisk ikke så bra, der sliter jenta ganske mye, hun føler seg nok veldig kjøpt og betalt i og med at hennes biologiske foreldre hadde barn når de fikk henne og fikk barn etter henne også og brukte pengene de fikk for henne til å emigrere til et annet land. De hadde nok alle forutsetninger for å få barn lovlig adoptert, men synes det var for lang ventetid og ordnet det privat og de er sikkert ikke de eneste som har gjort det på den måten.

''Jeg synes det nesten er som å si at de som bruker briller ikke kan adoptere for de ser ikke normalt.''

Som sagt før i denne tråen så har enkelte giverland mye strengere regler enn det Norge har. Vi kan f.eks ikke adoptere fra Kina, ene og alene fordi mannen min har ett glassøye. (han har vanlig syn på det andre øyet)

Annonse

candyqueen_83

''Jeg synes det nesten er som å si at de som bruker briller ikke kan adoptere for de ser ikke normalt.''

Som sagt før i denne tråen så har enkelte giverland mye strengere regler enn det Norge har. Vi kan f.eks ikke adoptere fra Kina, ene og alene fordi mannen min har ett glassøye. (han har vanlig syn på det andre øyet)

Du spøker nå eller? Er det mulig.. Virker ikke som de har såstort behov for å adoptere bort barn der da, når de setter slike kriterier.

Du spøker nå eller? Er det mulig.. Virker ikke som de har såstort behov for å adoptere bort barn der da, når de setter slike kriterier.

Jeg tuller faktisk ikke, det er seriøst. Kina kom med nye og strengere regler i 2007, og da kan man ikke ha bl.a glassøye...

Jeg har en venninne som har en egenfødt og en adoptert og hun sier at det ikke har vært større forskjell annet enn forskjeller som søsken kan ha. Mine tre er ikke like og den ene har slitt ganske mye, selv om han er egenfødt.

Venninna mi har forresten fått ME i etterkant av adopsjonen, du mener kanskje at hun skulle gitt ham tilbake? Jeg ser godt at jeg som enslig og funksjonshemmet ikke skal adoptere barn, men jeg kjenner andre gifte funksjonshemmed som er ressurssterke og har gode jobber som får avslag og det synes jeg er urettferdig. Folk vet ganske godt sjøl hva de er i stand til eller ikke, jeg er ikke interessert i at det skal sitte noen å bestemme hva jeg orker eller ikke. Er ikke de fleste mennesker i stand til det sjøl da?

Jeg kjenner også folk i utlandet som har adoptert flere barn og det har aldri vært snakk om at de ikke kunne fordi de var funksjonshemmet.

Jeg skjønner godt at du opprøres... men samtidig vet jeg at det som regel alltid vil være litt spesielt med adopterte barn (sårbarheten som tzatziki nevner)... Hvis jeg tenker på de adopterte barna jeg kommer på nå (åtte stk), så vet jeg at samtlige (så nær som en av dem) har spesielle trekk som nok kommer av kompliserte forhold i starten av livet... Første leveeår er enormt viktig for et barns utvikling, så det ville vært rart om et adoptert barn ikke ville fått noen som helst negativ konsekvens av det.

Uansett...allikevel kan jeg ikke se noe problem med at du som sitter i rullestol ville kunne takla dette like godt som hvilken som helst annen person...

Når det gjelder døve som adopterer, så tenker også jeg at de bør adoptere døve barn (tror ikke jeg har hørt om døve som helst vil adoptere hørende barn, så det er neppe noe problem..). På den annen side lurer jeg på hvilke barn en døv ikke-tegnspråklig får lov å adoptere;)

Poenget mitt er vel at veldig mange av de som er fysisk funksjonhemmede er friske, gift, tjener bra og har gode forutsetning for å bli gode foreldre. Jeg synes det nesten er som å si at de som bruker briller ikke kan adoptere for de ser ikke normalt. Briller er et hjelpemiddel på samme linje som en rullestol og betyr egentlig akkurat det samme. Og hvis ting hadde vært tilrettelagt etter loven som det oftest er i USA og i Canada så er det ikke noe problem.

Nå velger de fleste jenter å få barn sjøl hvis de ønsker seg barn siden det ikke er noe problem, men mennene kan ofte ikke få barn. Og da er det trist at de ikke skal få muligheten pga at de sitter i rullestol.

Jeg kjenner også en familie som har adoptert ulovlig her i Norge fra et annet europeisk land. Men det gikk faktisk ikke så bra, der sliter jenta ganske mye, hun føler seg nok veldig kjøpt og betalt i og med at hennes biologiske foreldre hadde barn når de fikk henne og fikk barn etter henne også og brukte pengene de fikk for henne til å emigrere til et annet land. De hadde nok alle forutsetninger for å få barn lovlig adoptert, men synes det var for lang ventetid og ordnet det privat og de er sikkert ikke de eneste som har gjort det på den måten.

''Briller er et hjelpemiddel på samme linje som en rullestol og betyr egentlig akkurat det samme.''

Jeg synes det er absurd å påstå at brillebruk ikke medfører flere hindringer i hverdagen enn avhengighet av rullestol. Jeg er enig i at mange mennesker med funksjonsnedsettelse vil kunne være gode nok omsorgspersoner til å få adoptere barn, men jeg mener også at en god del har mer enn nok med å få til sine egne liv. Jeg er glad for at fokuset skal være på hva som er til det beste for barnet, og ikke på potensielle adoptivforeldres ønske om å få barn.

Gjest nordnes

...eh... Og hvordan er adopsjon til homofile foreldre mer eller mindre "tukling" med naturen enn adopsjon til heterofile foreldre, eller bifile foreldre?

Det er ikke naturlig at homofile har barn. Jeg er hellig ovebevist om at barn har best av å vokse opp i en kjernefamilie med mor og far. Samfunnet er i ferd med å gå opp i limingen pga. mangel på normer og moral. Bl.a. pga. oppløsningen av familien som samlende enhet. Det kan du lese mer om her: http://tinyurl.com/3tg99d3

Annonse

Formannen i NHF sitter i rullestol, men ellers så er det få funksjonshemmede. Jeg ser i avisen i dag at en dame har fått bot i en elektrisk rullestol og formannen vet ikke hvor grensa går mellom kjøretøy og rullestol. Håpløst, siden alle vi vet at grensa er 10 km og det vet vi pga en høyesterettsdom ang fyllekjøring, folk i elektriske rullestoler kan drikke seg dritings hvis de vil og man blir regnet som gående. De plomberer jo stolen på HMS for at de ikke skal gå fortere enn 9,9km/h selv om endel av dem egentlig kan gå i 16 km, men det er forbudt her i landet for da blir man regnet som kjørende.

''Formannen i NHF sitter i rullestol, men ellers så er det få funksjonshemmede.''

Snakker du om sentralstyret eller administrasjonen nå? Jeg vet ikke så mye om administrasjonen, men flertallet av sentralstyrets medlemmer ser ut til ha synlige funksjonsnedsettelser ; http://www.nhf.no/index.asp?id=63447

I tillegg ledes administrasjonen av en generalsektretær som bruker rullestol.

Det er ikke naturlig at homofile har barn. Jeg er hellig ovebevist om at barn har best av å vokse opp i en kjernefamilie med mor og far. Samfunnet er i ferd med å gå opp i limingen pga. mangel på normer og moral. Bl.a. pga. oppløsningen av familien som samlende enhet. Det kan du lese mer om her: http://tinyurl.com/3tg99d3

Da må du forklare hvilke negative konsekvenser det kan ha at to av samme kjønn får barn sammen? Og hva har det forresten med normer og moral å gjøre? Normene endrer seg hele tiden, og takk gud for at vi har andre normer idag enn for f.eks. 1000 år siden...

Jeg har f.eks et vennepar (to menn) som har fått tre barn sammen (surrogatmor). Deres ønske om barn var utrolig sterkt i mange år og det å få barn var nok mye mer gjennomtenkt enn det er for de fleste heterofile... Jeg tror dette paret må være av de beste foreldrene jeg kjenner... De er fantastiske mot barna sine og har tre enormt harmoniske og glade barn. For meg blir det helt feil å si at disse tre barna ikke burde vært født.. De er en glede for alle:)

Jeg skjønner godt at du opprøres... men samtidig vet jeg at det som regel alltid vil være litt spesielt med adopterte barn (sårbarheten som tzatziki nevner)... Hvis jeg tenker på de adopterte barna jeg kommer på nå (åtte stk), så vet jeg at samtlige (så nær som en av dem) har spesielle trekk som nok kommer av kompliserte forhold i starten av livet... Første leveeår er enormt viktig for et barns utvikling, så det ville vært rart om et adoptert barn ikke ville fått noen som helst negativ konsekvens av det.

Uansett...allikevel kan jeg ikke se noe problem med at du som sitter i rullestol ville kunne takla dette like godt som hvilken som helst annen person...

Når det gjelder døve som adopterer, så tenker også jeg at de bør adoptere døve barn (tror ikke jeg har hørt om døve som helst vil adoptere hørende barn, så det er neppe noe problem..). På den annen side lurer jeg på hvilke barn en døv ikke-tegnspråklig får lov å adoptere;)

''Uansett...allikevel kan jeg ikke se noe problem med at du som sitter i rullestol ville kunne takla dette like godt som hvilken som helst annen person...

''

Generelt sett så mener jeg at en person sitt funksjonsnivå bør vurderes ganske nøye før de godkjennes for adopsjon. Noen rullestolbrukere er selvhjulpne og med god kontroll på livet sitt, andre strever på mange områder og trenger ganske mye hjelp fra det offentlige. Det å fullstendig se bort fra en funksjonsnedsettelse i forbindelse med adopsjonssøknader, mener jeg er feil i forhold til de barna det gjelder.

''Uansett...allikevel kan jeg ikke se noe problem med at du som sitter i rullestol ville kunne takla dette like godt som hvilken som helst annen person...

''

Generelt sett så mener jeg at en person sitt funksjonsnivå bør vurderes ganske nøye før de godkjennes for adopsjon. Noen rullestolbrukere er selvhjulpne og med god kontroll på livet sitt, andre strever på mange områder og trenger ganske mye hjelp fra det offentlige. Det å fullstendig se bort fra en funksjonsnedsettelse i forbindelse med adopsjonssøknader, mener jeg er feil i forhold til de barna det gjelder.

Det samme gjelder jo "funksjonsfriske" - noen fikser livet bra, andre ikke..... Her bør man nok helst se an den individuelle adopsjonssøkeren enn å henge seg opp i rullestolen.

Det samme gjelder jo "funksjonsfriske" - noen fikser livet bra, andre ikke..... Her bør man nok helst se an den individuelle adopsjonssøkeren enn å henge seg opp i rullestolen.

Men man bør heller ikke undervurdere den situasjonen vedkommende lever i. Det er barnets beste som skal stå i sentrum, og rullestolavhengighet er ingen bagatell i hverdagen.

Gjest Elextra

Når det gjelder Kina, feks, så har de begrensning på BMI, noe Norge ikke har. Mange giverland har begrensninger i forhold til diabetes, leddgikt, arbeidsledighet mv, som Norge heller ikke har. Jeg sier ikke at det ALLTID er sånn at giverlandene er like strenge som i Norge, eller strengere, men i noen tilfeller er de det. Jeg sier heller ikke at giverlandene er helt konsekvente, men det skjer altså at folk som er godkjent i Norge ikke blir godkjente i giverlandene. Sjelden, men det skjer.

Dette VET jeg - har adoptert selv, og kjenner reglene bedre enn de fleste som ikke har adoptert, tror jeg. Jeg har ikke snakket så høyt om adopsjonen her inne, men ett av våre barn er altså adoptert.

Jeg synes for øvrig at det er positivt dersom Norge har strengere regler enn giverlandene. Det dreier seg ofte om land med mildt sagt lemfeldig forhold til barnekonvensjon og menneskerettigheter. India, Kina, Colombia osv. Det er ikke akkuart land det er ILLE å ha strengere regler enn.

Det stemmer heller ikke at funksjonshemmede, generelt, ikke får adoptere. Det kommer helt an på hvilke funksjonshemming det dreier seg om, og hvordan personen takler situasjonen sin. Jeg ble feks godkjent med en angstdiagnose som jeg ikke på noen måte la skjul på, verken i forhold til norske myndigheter eller giverlandet.

Om du eller togli er gode foreldre, har jeg ikke noe som helst forutsetning for å uttale meg om. Hadde dere søkt om adopsjon, hadde dere blitt vurdert på individuelt grunnlag.

Derimot har jeg en soleklar oppfatning om at adopsjon er til for barnas skyld, ikke de voksnes skyld, og at det at noen blir foreldre, er en strålende, men egentlig ganske uvesentlig, bieffekt. Og både av det jeg har lest om adopsjon, og ut i fra egen erfaring, vet jeg at det ER annerledes å være foreldre til adopterte i forhold til egenfødte, og at det er en historie og sårbarhet i barnets bakgrunn som gjør at barnet bør unngå å komme til familier med store utfordringer av en eller annen art. Å være hørende barn i en familie med døve foreldre vil være en tilleggsutfordring for et barn som allerede har vært utsatt for språkbrudd og kan komme til å slite med norsk språk oppover. Jeg vet ikke om jeg synes det er fair at et barn skal ble stilt overfor utfordringen å lære seg - ikke bare norsk, men også tegnspråk - etter et slikt språkbrudd. Det har ikke med omsorgsevnen til det døve paret å gjøre, men på hvilke situasjon dette barnet skal bli satt i, etter kriteriet "best for barnet".

Det er stor forskjell på å ha god omsorgsevne, og å ha omsorgsevne til barn med spesielle behov, som adoptivbarn pr. definisjon har. Man må slutte å tro at det å bli adoptivforeldre er akkurat det samme som å bli foreldre til egenfødte, for det er det altså ikke. Og det er alltid hensynet til barnas beste som skal avgjøre. Takk og pris!

Godt innlegg.

Men man bør heller ikke undervurdere den situasjonen vedkommende lever i. Det er barnets beste som skal stå i sentrum, og rullestolavhengighet er ingen bagatell i hverdagen.

Det vet jeg ingenting om siden jeg aldri har sittet i rullestol og dermed heller ikke har utvikla de ferdighetene jeg vil tro de fleste rullestolbrukere tilegner seg for å kompensere for funksjonshemningen sin.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...