Når et forhold går over og FB

[Gjest togli]

Jeg tror jeg skjønner hva som er bra med facebook. Jeg ser også at jeg kan virke sur. Men for meg er facebook bare et symptom på noe annet. Det samme kan sies om hangen til å skaffe seg kjæledyr, eller manøvrere hele kvelden bort i reality-tv. Det aller verste er sjøldiggingen som pågår på NRK akkurat nå i programmet "litt av et liv".

Folk kunne hatt godt av å være litt mer sammen med bare seg selv eller de nærmeste uten å kjede seg eller å få angst.

Det er iallefall mange ganger jeg foretrekker FB framfor TV...f.eks. når tenåringen i huset vil se Paradise Hotel

[Gjest Hulderen]

Det er et symptom på at mange mennesker ikke "står ut seg selv" og et symptom på at folk er ensomme, evt ikke takler ensomhet. De har ingen ambisjoner på vegne av husdyrholdet. De har ambisjoner om selv å bli et lykkeligere menneske ved å skaffe seg en "venn" som bedårer dem betingelsesløst.

Det kan nok stemme for noen, det er mye selskap i et kjæledyr. Men veldig mange som skaffer seg det, er ikke ensomme. De har partner eller familie.

Analysen din var interessant, og forteller meg mye om deg, og ditt syn på andre mennesker. Så takk for innsikten.

[morsan]

Jeg ser bare ikke poenget. Har jeg noe å fortelle, så er det til en eller to spesielle. Vil jeg dele en lengre historie eller be om råd, så gjør jeg det på DOL og ikke rettet mot perifere bekjente. Bilder sender jeg til familie og eventuelt venner manuelt, etter lyst og behov.

Jeg liker sikkert en hel masse ting som du ikke liker - det er ikke slik at om jeg bare gjorde som deg, så ville jeg forstå greia. Jeg forstår ikke greia og det må da være greit.

''Vil jeg dele en lengre historie eller be om råd, så gjør jeg det på DOL og ikke rettet mot perifere bekjente. ''

Men folk på DOL er vel enda mer perifert bekjente ;-)

(For ordens skyld: Jeg er heller ikke på FB, og kjenner meg ikke igjen i generaliseringen over fra togli, men ser at hun etterpå har rettet fra at omtalen gjelder alle til at den gjelder noen/en del *S*)

[morsan]

Jeg var skikkelig mot mobiltelefoner også, jeg. Det var noen jævlige dingser som tok fra meg friheten. Haha!

Jeg var aldri motstander av mobiltelefon, men jeg husker jeg himlet litt med øynene da et vennepar fikk seg _hver sin_ mobil! Det holdt da i massevis med en på deling, som man kunne ta med på hytteturer og andre steder uten tilgang på telefonkiosk ;-)

[nitty-gritty]

''Vil jeg dele en lengre historie eller be om råd, så gjør jeg det på DOL og ikke rettet mot perifere bekjente. ''

Men folk på DOL er vel enda mer perifert bekjente ;-)

(For ordens skyld: Jeg er heller ikke på FB, og kjenner meg ikke igjen i generaliseringen over fra togli, men ser at hun etterpå har rettet fra at omtalen gjelder alle til at den gjelder noen/en del *S*)

Det er poenget På DOL er man tildels anonym og ekspertisen er større. På Facebook er det faktisk folk du kjenner, men som man i stor grad ikke bryr seg om.

[Gjest segunda]

Jeg har vært på FB en god stund og for meg som er døv er det jo et fantastisk redskap for å kunne kommunisere med venner over hele landet Kan selvsagt bruke Skype og MSN osv også, men der er terskelen litt større for å ta kontakt... Her forleden jumpa det plutselig inn en kompis jeg ikke har hatt kontakt med på 25 år, og vi skravla som om det skulle vært igår vi så hverandre sist. Utrolig kjekt

Forresten tror jeg kanskje FB passer best til utadvendte mennesker? De som lett slenger på en kommentar hist og pist... og som liker å delta i en diskusjon osv. Er man av de som helst ikke byr på seg selv, så tror jeg det kan bli kjedelig i lengden.

Jeg skriver aldri noe på FB som jeg ikke kunne stått på "torget" og ropt ut i RL, så sånn sett føler jeg meg slett ikke utleverende på egne vegne. Det er selvsagt enkelte som skriver ting de strengt tatt burde tatt innenfor husets fire vegger, men de blir det færre og færre av.. Folk lærer etterhvert... og det viktigste er at man selv bestemmer hvordan man ønsker å fremstå

Datra mi grua seg voldsomt til å begynne på ungdomsskolen fordi hun ikke kjente noen av de nye elevene osv.. Hun fikk FB-profil og noen av de hun skulle begynne på skolen sammen med la henne til som venn (vi bor i en forholdsvis liten kommune og venner kjenner venner osv ). Plutselig hadde hun et stort nettverk av nye venner hun skulle begynne i klasse med, og gjett om det gjorde susen!! Vi bor også slik til at jeg ofte må kjøre henne til venner på ettermiddagstid.... Uten FB hadde jeg nok tilbragt hver ettermiddag i bil Nå sitter hun også hjemme og skravler med venner til sene kvelden... De er så utrolig snille med hverandre også. Skryter av hverandre på hverandres "vegger", sender hjerter og skriver "søta"..Gjett om det har hjulpet på min datters selvtillit:))

Min mor er på facebook og hun er ikke den utadvendte typen. Hun skriver ytterst sjelden kommentarer, men hun følger med og leser hva familie og venner skriver. Hun skriver gratulasjoner på bursdager til barn, barnebarn, nieser, nevøer og andre slektninger. Dette er en enorm stor gruppe som hun ikke hadde hatt sjanse til å gratulere ellers. Når noen legger inn bilder viser hun dem oftest til far og de har stor glede av å se på bildene begge to.

Jeg anbefaler facebook på det varmeste for pensjonister, men det er ikke alle som har den gutsen min mor har hatt når det gjelder datamaskiner og internett.

[Gjest segunda]

Det er poenget På DOL er man tildels anonym og ekspertisen er større. På Facebook er det faktisk folk du kjenner, men som man i stor grad ikke bryr seg om.

Dette er helt opp til hver og en. Jeg har stor glede av facebook nettopp for å holde kontakten med venner og bekjente verden over som jeg aldri hørte noe om før.

Hvor mye tid jeg bruker der og hvorvidt jeg skriver om tsunamien i Japan, kommunevalget til høsten eller hva jeg spiser til middag er helt opp til meg selv.

I går prøvde jeg oppskriften av marokkansk kylling som Mary Poppins delte her. Den var nydelig så jeg satte den på facebook for mine venner der som er interessert i matlaging. Det er mye enklere enn å skrive e-mail, skype osv med hver og en.

[Gjest togli]

Min mor er på facebook og hun er ikke den utadvendte typen. Hun skriver ytterst sjelden kommentarer, men hun følger med og leser hva familie og venner skriver. Hun skriver gratulasjoner på bursdager til barn, barnebarn, nieser, nevøer og andre slektninger. Dette er en enorm stor gruppe som hun ikke hadde hatt sjanse til å gratulere ellers. Når noen legger inn bilder viser hun dem oftest til far og de har stor glede av å se på bildene begge to.

Jeg anbefaler facebook på det varmeste for pensjonister, men det er ikke alle som har den gutsen min mor har hatt når det gjelder datamaskiner og internett.

Jeg tror også FB er fantastisk for eldre:) Tror nesten vår generasjon blir mye kvikkere i hodet som gamle enn de som er gamle nå! Grunnen er jo at vi kommer til å sitte og chatte og oppdatere oss på familie/venner etc på nettet

Min slekt har forøvrig en lukket gruppe på FB der det er lagt inn masse gamle bilder av tidligere generasjoner "togli" - kjempegøy:) Til og med foreldrene mine har bedt meg gå inn på min profil så de kan få se bildene Tar nok ikke så lang tid før iallefall pappa prøver seg der inne;)

Visste du forresten at eldre, tegnspråklige døve holder seg kjappe i hodet lenger enn eldre hørende? Grunnen er jo at man ikke blir tunghørt på sine eldre dager og dermed kan kommunisere så lenge hendene og synet holder;) Det er ennå ikke forsket på dette, men de jeg kjenner som har jobbet både på aldershjem for døve og for hørende sier det er en utrolig forskjell Dette sier litt om hvor viktig mellommenneskelig kommunikasjon er for vår opprettholdelse av hjernens funksjoner;)

[Gjest Jacoba]

Det er et symptom på at mange mennesker ikke "står ut seg selv" og et symptom på at folk er ensomme, evt ikke takler ensomhet. De har ingen ambisjoner på vegne av husdyrholdet. De har ambisjoner om selv å bli et lykkeligere menneske ved å skaffe seg en "venn" som bedårer dem betingelsesløst.

Har du sett Friends-episoden der de konkluderer med at det ikke finnes noen selfless deeds? Altså at ingen gjør gode ting for andre utelukkende av grunnen selv - det ligger alltid en belønning og selvbekreftelse i bunn. Vi gjør det fordi vi selv får noe ut av det.

Men er det så galt?

[BobbyPeru]

Har du sett Friends-episoden der de konkluderer med at det ikke finnes noen selfless deeds? Altså at ingen gjør gode ting for andre utelukkende av grunnen selv - det ligger alltid en belønning og selvbekreftelse i bunn. Vi gjør det fordi vi selv får noe ut av det.

Men er det så galt?

Jeg har ikke tilgang på rett kanal. Når det gjelder spørsmålet ditt, som forøvrig var godt utformet, så er svaret todelt. Det er greit så lenge det er noenlunde samsvar mellom egne interesser og samfunnets interesser. Dersom det konsekvent er slik at man setter sine egne interesser over samfunnets interesser, evt at man gir f.. i samfunnets interesser, så blir svaret på spørsmålet ditt negativt. Og det er jo typisk i dag, og mer enn før, at man er mest opptatt av sitt eget ve og vel når beslutninger skal fattes.