Til Nickløsheletiden...

[laguna1]

...du har fått meg SÅ glad, ved å svare svar jeg liker så godt, og ved å ta i forsvar ting jeg ikke orka å begynne med selv en gang! Hjertelig! Og ditto til Sør, og sierDuDet, og mange fler..Tråden er uoversiktelig, så jeg klarer liksom ikke å karre og grave meg dypt nok inn til å begynne å svare!

Men vit at jeg settersuperduper pris på det a!

Takk!

[Gjest togli]

*host*

[Sør]

You Deserve It! :-)

Hvordan smakte kaninsuppen? ;-)

Med vennlig hilsen

[laguna1]

*host*

Og TOGLI! Takk for innleggene dine! Du er super!

[laguna1]

You Deserve It! :-)

Hvordan smakte kaninsuppen? ;-)

Med vennlig hilsen

Takk! :)

Og sånn passe! ;D Men jeg driver og prøver å tenke litt strategi og løsning,og på å være mindre sint.

Jeg har liksom nådd en grense for hva jeg fikser å tåle, og nå er jeg bare sint, sår, og lei meg (derfor tekstmelding), og jeg regner med å kunne greie meg fint når jeg får slikket litt pote, og får samla meg litt..

Rådene dine i tråden, og den støtten jeg fikk, er seriøst noe av det som fikk meg til å få piffen litt tilbake! Tusen takk for det!

[Gjest et SNEV av samme type svigermor....]

Takk! :)

Og sånn passe! ;D Men jeg driver og prøver å tenke litt strategi og løsning,og på å være mindre sint.

Jeg har liksom nådd en grense for hva jeg fikser å tåle, og nå er jeg bare sint, sår, og lei meg (derfor tekstmelding), og jeg regner med å kunne greie meg fint når jeg får slikket litt pote, og får samla meg litt..

Rådene dine i tråden, og den støtten jeg fikk, er seriøst noe av det som fikk meg til å få piffen litt tilbake! Tusen takk for det!

Men Sør var også en av dem som var aller tydeligst på hvilken rolle din kjæreste bør spille i denne saken, og var ganske hard på forventningene om at kjæresten bør være lojal og ta deg hardt i forsvar i forhold til svigerfamilien.

Jeg har ikke noe med det, men jeg ønsker deg alt godt. Og siden jeg har erfaring fra noe av det samme, selv om min svigermor altså på langt nær er så sprø som din virker, så mener jeg Sør har fullstendig, absolutt rett! Forholdet til min mann hadda aldri vart hvis han ikke hadde stått "last og brast" med meg, og på min side, overfor svigergfamilien. Han har ikke alltid vært helt enig med meg heller, men det har vi i så fall ordnet opp "på bakrommet". Han har ALLTID gitt klart uttrykk overfor svigers om hvor lojaliteten hans ligger, og hvilket parti han spiller på - altså mitt.

Så - i den prosessen dere er, så ville jeg vært mindre opptatt av svigermor pr se, men veldig opptatt av hvordan typen oppfatter situasjonen og om han er lojal med deg, og ikke mora si. Hvis han er det, så tror jeg dere klarer å takle en gal svigermor, selv om hun virkelig høres helt sprø ut.

[Gjest prust]

Takk! :)

Og sånn passe! ;D Men jeg driver og prøver å tenke litt strategi og løsning,og på å være mindre sint.

Jeg har liksom nådd en grense for hva jeg fikser å tåle, og nå er jeg bare sint, sår, og lei meg (derfor tekstmelding), og jeg regner med å kunne greie meg fint når jeg får slikket litt pote, og får samla meg litt..

Rådene dine i tråden, og den støtten jeg fikk, er seriøst noe av det som fikk meg til å få piffen litt tilbake! Tusen takk for det!

Jeg har ikke skrevet noe i den lange tråden, men har fulgt debatten og lest alle innlegg. Som du kanskje husker har jeg også hatt en del vanskelige ting med min svigermor, men ikke helt på ditt plan da.

Noe som er ekstremt viktig, er det som er skrevet under her av "et SNEV av samme type svigermor" - at MANNEN din nå kommer på banen og viser tydelig at han er lojal mot deg! Det er deg han har valgt og det er din side han må ta i konflikter utad.

Mannen min og jeg går på familiesenteret og prater med to stykker (ca annenhver uke), og dette med lojalitet med hverandre er noe av det vi har snakket mye om - ift svigermor. Og det hjelper! Vi var hos henne en uke i påska, jeg var veldig spent, men jeg slappet mye mer av nå enn tidligere, når jeg vet at mannen min står på min side hvis hun begynner å brumme eller knurre. Og så skrøt jeg litt ekstra av ting jeg vet hun blilr glad for, og så ble det en himla mye hyggeligere ferie enn den vi hadde i høst.

Ønsker deg lykke til Laguna, med alt. Tror dere har gjort rett i å utsette bryllupet. Regner med at dere tar flyttingen opp til ny vurdering også-

[Sør]

Takk! :)

Og sånn passe! ;D Men jeg driver og prøver å tenke litt strategi og løsning,og på å være mindre sint.

Jeg har liksom nådd en grense for hva jeg fikser å tåle, og nå er jeg bare sint, sår, og lei meg (derfor tekstmelding), og jeg regner med å kunne greie meg fint når jeg får slikket litt pote, og får samla meg litt..

Rådene dine i tråden, og den støtten jeg fikk, er seriøst noe av det som fikk meg til å få piffen litt tilbake! Tusen takk for det!

Hei, og takk for gode ord.

I tillegg til det med at mannen din må vise til svigermor at han er lojal til deg, så tror jeg det er viktig at du setter :dine: grenser. Hvis du hele tiden går på kompromiss med svigermor (og må sluke kameler), så vil det ødelegge (sakte men sikkert) forholdet til mannen din. Husk at det ikke er noen lov som sier at "dere skal møtes på halvveien" - når det gjelder ditt liv så er det dine grenser som gjelder. Det er ingen "svigermortvang".

En kamerat av meg (som flyttet mye) regnet ut at den perfekte distanse til svigermor er 5000 km. Det er langt nok til at hun aldri kommer på døren uten å si fra først, men ikke så langt at man aldri ser dem. :-)

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

Og TOGLI! Takk for innleggene dine! Du er super!

Hehe, bare måtte ;P Takk;)

[Gjest togli]

Hei, og takk for gode ord.

I tillegg til det med at mannen din må vise til svigermor at han er lojal til deg, så tror jeg det er viktig at du setter :dine: grenser. Hvis du hele tiden går på kompromiss med svigermor (og må sluke kameler), så vil det ødelegge (sakte men sikkert) forholdet til mannen din. Husk at det ikke er noen lov som sier at "dere skal møtes på halvveien" - når det gjelder ditt liv så er det dine grenser som gjelder. Det er ingen "svigermortvang".

En kamerat av meg (som flyttet mye) regnet ut at den perfekte distanse til svigermor er 5000 km. Det er langt nok til at hun aldri kommer på døren uten å si fra først, men ikke så langt at man aldri ser dem. :-)

Med vennlig hilsen

Det eneste minuset med en slk ordning er at man da ikke slipper unna med dagsbesøk, men kan risikere å måtte ha henne på overnatting i en uke i strekk

Nå høres jeg ut som en svigermorhater, men det er jeg altså ikke! Har alltid satt stor pris på min ekssvigermor

[ShitDiddelyDo]

Håper det ordner seg!

[laguna1]

Jeg har ikke skrevet noe i den lange tråden, men har fulgt debatten og lest alle innlegg. Som du kanskje husker har jeg også hatt en del vanskelige ting med min svigermor, men ikke helt på ditt plan da.

Noe som er ekstremt viktig, er det som er skrevet under her av "et SNEV av samme type svigermor" - at MANNEN din nå kommer på banen og viser tydelig at han er lojal mot deg! Det er deg han har valgt og det er din side han må ta i konflikter utad.

Mannen min og jeg går på familiesenteret og prater med to stykker (ca annenhver uke), og dette med lojalitet med hverandre er noe av det vi har snakket mye om - ift svigermor. Og det hjelper! Vi var hos henne en uke i påska, jeg var veldig spent, men jeg slappet mye mer av nå enn tidligere, når jeg vet at mannen min står på min side hvis hun begynner å brumme eller knurre. Og så skrøt jeg litt ekstra av ting jeg vet hun blilr glad for, og så ble det en himla mye hyggeligere ferie enn den vi hadde i høst.

Ønsker deg lykke til Laguna, med alt. Tror dere har gjort rett i å utsette bryllupet. Regner med at dere tar flyttingen opp til ny vurdering også-

Takk for svaret prust! Godt å høre at ting er bedre hos dere!

Kjæresten og jeg har også bestemt at vi skal se en terapeut (Selvom det føles litt nederlag så tidlig i forholdet;p) og se om vi kan få noen konkrete råd der også.

Fy faen for en jævlig kjip 14 dagersperiode vi har hatt! Håper det blir leeenge til neste gang det blir så mye jævelskap...;p Vi tar rådene herifra også innover oss, og det er godt mulig det ikke blir bryllup, eller at det blir utsatt, eller at vi lager en annen type fest (Det blir så jævlig stusselig på datoen, om vi ikke finner på NOE..)

Vi har hvertfall bestemt oss for at vi er veldig glad i hverandre, og vil fortsette forholdet, og det er jo i grunnen viktigst av alt. Selvom jeg da har problemer av dimensjonmer, både med selve svigermora, og med relasjonene og familiedynamikken i svigerfamilien, og hvordan kjæresesten min er vant til å håndtere konflikter. (Unnvikende, ikke konfronterende, trå på eggeskal rundt de forskjellige humørene til sin mor), men jeg har hvertfall fått sagt tydelig i fra at sånn vil ikke jeg ha det, og at jeg heller ikke vil løse konflikter sånn, og at jeg må kunne stole på hans lojalitet.

Om jeg egentlig kan det er jeg sannelig ikke helt sikker på, men jeg vet at han føler seg veldig skvisa. Men her kan jeg ikke bare være cool cat, jeg stiller noen krav, og håper selvsagt forholddet overlever alle vansklighetene det har fått ramlende nedover hodet!

[laguna1]

Hei, og takk for gode ord.

I tillegg til det med at mannen din må vise til svigermor at han er lojal til deg, så tror jeg det er viktig at du setter :dine: grenser. Hvis du hele tiden går på kompromiss med svigermor (og må sluke kameler), så vil det ødelegge (sakte men sikkert) forholdet til mannen din. Husk at det ikke er noen lov som sier at "dere skal møtes på halvveien" - når det gjelder ditt liv så er det dine grenser som gjelder. Det er ingen "svigermortvang".

En kamerat av meg (som flyttet mye) regnet ut at den perfekte distanse til svigermor er 5000 km. Det er langt nok til at hun aldri kommer på døren uten å si fra først, men ikke så langt at man aldri ser dem. :-)

Med vennlig hilsen

Takk for det!

Jeg er enig med deg også..Man kan ikke alltid, og det er ikke alltid, ønskelig å møtes på halveien. Man må ha rett til å sette ned foten.

Det er noe av det jeg virkelig har stilt meg spørrende til i trådene mine om dette tidligere i trådene mine, at det ser ut til at mange uten videre synes at JEG skal justere atferd sånn uten videre, når det er jeg som blir plagd..;p

Jeg synes det er på sin plass både å grensesette andres kontrollerende og kjipe oppførsel, samt å beskytte seg selv.

Kjæresten min føler seg nok bare enormt skvisa akkurat nå, men vi har i allefall en dialog på temaet, og han er forståelsfull, og sier han skal være flinkere til å vise meg sin lojalitet, også ovenfor sin mor.

Det er jo flott, men jeg tror vi har et laaangt lerett å bleke her, her er det rett og slett "kulturforskjeller" også, han er oppvokst under en strengt kontrollerende (og manipulerende) dame, og en generell litt sånn der "respect the elders" og ikke si i mot greie, og er vel livredd for konsekvensene av åpen opponering. Jeg er oppdratt mye friere, med vekt på ha egne meninger, + forsvare disse og sin integritet og sånn i mye større grad.

Så jeg prøver meg med en hårfin balanse her, med å utvise forståelse for at dette er fryktelig vanskelig for ham, samtidig som jeg stiller enkelte (selvfølgelige) og ukrenkelige krav.

[laguna1]

Men Sør var også en av dem som var aller tydeligst på hvilken rolle din kjæreste bør spille i denne saken, og var ganske hard på forventningene om at kjæresten bør være lojal og ta deg hardt i forsvar i forhold til svigerfamilien.

Jeg har ikke noe med det, men jeg ønsker deg alt godt. Og siden jeg har erfaring fra noe av det samme, selv om min svigermor altså på langt nær er så sprø som din virker, så mener jeg Sør har fullstendig, absolutt rett! Forholdet til min mann hadda aldri vart hvis han ikke hadde stått "last og brast" med meg, og på min side, overfor svigergfamilien. Han har ikke alltid vært helt enig med meg heller, men det har vi i så fall ordnet opp "på bakrommet". Han har ALLTID gitt klart uttrykk overfor svigers om hvor lojaliteten hans ligger, og hvilket parti han spiller på - altså mitt.

Så - i den prosessen dere er, så ville jeg vært mindre opptatt av svigermor pr se, men veldig opptatt av hvordan typen oppfatter situasjonen og om han er lojal med deg, og ikke mora si. Hvis han er det, så tror jeg dere klarer å takle en gal svigermor, selv om hun virkelig høres helt sprø ut.

Dine (og en famileterapeuts også!) sine svar var noen av de jeg fant veldig fine, konstuktive, støttende og samtidig konkrete! Takk! Sorry at jeg glemte deg i hovedinnlegget.

Jeg har hvertfall en dialog (som virker fruktbar og fin) med kjæresten min om dette, og han ER fortåelsesfull, og han sier han SKAL bli flinkere til å vise meg at han er på min side, og at jeg har hans lojalitet.

Jeg tror vi har et stykke igjen dit, han er oppvokst, og har levd med, en helt annen type familiedynamikk en meg, og han har det vanskelig når jeg forlanger noe grensesetting av atferden til hans svært kontrollerende mor. Men, han vil hvertfall være med meg å se en terapeut, og han vil definitivt jobbe med ting, så det er da NOE.

[Gjest venter spent på fortsettelsen]

Takk for det!

Jeg er enig med deg også..Man kan ikke alltid, og det er ikke alltid, ønskelig å møtes på halveien. Man må ha rett til å sette ned foten.

Det er noe av det jeg virkelig har stilt meg spørrende til i trådene mine om dette tidligere i trådene mine, at det ser ut til at mange uten videre synes at JEG skal justere atferd sånn uten videre, når det er jeg som blir plagd..;p

Jeg synes det er på sin plass både å grensesette andres kontrollerende og kjipe oppførsel, samt å beskytte seg selv.

Kjæresten min føler seg nok bare enormt skvisa akkurat nå, men vi har i allefall en dialog på temaet, og han er forståelsfull, og sier han skal være flinkere til å vise meg sin lojalitet, også ovenfor sin mor.

Det er jo flott, men jeg tror vi har et laaangt lerett å bleke her, her er det rett og slett "kulturforskjeller" også, han er oppvokst under en strengt kontrollerende (og manipulerende) dame, og en generell litt sånn der "respect the elders" og ikke si i mot greie, og er vel livredd for konsekvensene av åpen opponering. Jeg er oppdratt mye friere, med vekt på ha egne meninger, + forsvare disse og sin integritet og sånn i mye større grad.

Så jeg prøver meg med en hårfin balanse her, med å utvise forståelse for at dette er fryktelig vanskelig for ham, samtidig som jeg stiller enkelte (selvfølgelige) og ukrenkelige krav.

''Det er noe av det jeg virkelig har stilt meg spørrende til i trådene mine om dette tidligere i trådene mine, at det ser ut til at mange uten videre synes at JEG skal justere atferd sånn uten videre, når det er jeg som blir plagd..;p

''

Har lagt merke til at du flere ganger har fremstilt deg selv som et offer. Mulig du er det. I tillegg så virker du ganske vanskelig. Det må være tøft for kjæresten din å ha en halvgal mor på den ene siden og en nesten like gal kjæreste på den andre. Lurer på hvor lenge han orker dette sirkuset.

[laguna1]

Håper det ordner seg!

Takk for det Det håper jeg også, nå vil jeg egentlig bare kose meg i våren snart, og ikke være viklet inn i all verdens merkelige intriger og underlig maktdemonstrasjon..;p

[Elis31]

Takk for svaret prust! Godt å høre at ting er bedre hos dere!

Kjæresten og jeg har også bestemt at vi skal se en terapeut (Selvom det føles litt nederlag så tidlig i forholdet;p) og se om vi kan få noen konkrete råd der også.

Fy faen for en jævlig kjip 14 dagersperiode vi har hatt! Håper det blir leeenge til neste gang det blir så mye jævelskap...;p Vi tar rådene herifra også innover oss, og det er godt mulig det ikke blir bryllup, eller at det blir utsatt, eller at vi lager en annen type fest (Det blir så jævlig stusselig på datoen, om vi ikke finner på NOE..)

Vi har hvertfall bestemt oss for at vi er veldig glad i hverandre, og vil fortsette forholdet, og det er jo i grunnen viktigst av alt. Selvom jeg da har problemer av dimensjonmer, både med selve svigermora, og med relasjonene og familiedynamikken i svigerfamilien, og hvordan kjæresesten min er vant til å håndtere konflikter. (Unnvikende, ikke konfronterende, trå på eggeskal rundt de forskjellige humørene til sin mor), men jeg har hvertfall fått sagt tydelig i fra at sånn vil ikke jeg ha det, og at jeg heller ikke vil løse konflikter sånn, og at jeg må kunne stole på hans lojalitet.

Om jeg egentlig kan det er jeg sannelig ikke helt sikker på, men jeg vet at han føler seg veldig skvisa. Men her kan jeg ikke bare være cool cat, jeg stiller noen krav, og håper selvsagt forholddet overlever alle vansklighetene det har fått ramlende nedover hodet!

Synes ikke det er nederlag at dere forsøker å løse problemer tidlig i forholdet jfr terepaut. Tror det bare er med å utvikle hverandre. Herregud så mange teite krangler vi hadde i begynnelsen, som vi er blitt mye bedre på sånt nå.

[laguna1]

''Det er noe av det jeg virkelig har stilt meg spørrende til i trådene mine om dette tidligere i trådene mine, at det ser ut til at mange uten videre synes at JEG skal justere atferd sånn uten videre, når det er jeg som blir plagd..;p

''

Har lagt merke til at du flere ganger har fremstilt deg selv som et offer. Mulig du er det. I tillegg så virker du ganske vanskelig. Det må være tøft for kjæresten din å ha en halvgal mor på den ene siden og en nesten like gal kjæreste på den andre. Lurer på hvor lenge han orker dette sirkuset.

Dra nå rakt til helvete du da

[Gjest venter spent på fortsettelsen]

Dra nå rakt til helvete du da

Det var da voldsomt.

[laguna1]

Synes ikke det er nederlag at dere forsøker å løse problemer tidlig i forholdet jfr terepaut. Tror det bare er med å utvikle hverandre. Herregud så mange teite krangler vi hadde i begynnelsen, som vi er blitt mye bedre på sånt nå.

Så godt å høre! Takk for oppmuntringen, fint å høre at det kan bli happy ending, selvom det har vært baluba i begynnelsen