Hva er sykdom?

[Gjest Lakota]

Syns dere virker så "strenge" her inne, er som om dere ikke tror at folk er syke, når de skriver om det noen ganger. Er det slik med nav og, er det derfor ingen får ufør lenger?

Forstår ikke hvorfor jeg fikk det, har en venn som fikk avslag. Vi gikk til samme psykolog en periode, slik jeg ser det har personen slitt vel så mye som meg. Men virker som psykologen ikke er enig. Tror folk ser ulikt på meg.

Men jeg ser jo at denne personen sliter med mye, hvorfor må h*n kjempe for å få ufør?

Er det meg som ikke har innsikt om meg selv?

Det skremmer meg. Identifiserer meg mye med vennen min, vi er like på mange måter.

Vet jeg ikke klarer å fungere normalt, såpass vet jeg. Og her står det at det betyr at jeg er syk, er det slik nav tenker og...eller legene de har på nav?

[Gjest Lakota]

Syns det er så sprøtt. Hører dere på folk når de sier de ikke klarer, når de vil ha ufør? Eller syns dere/leger og psykiatri at da lyger de?

Syns dere bør høre på personene, det er jo de det gjelder. Mens noen får høre "Du har prøvd lenge nå, dette klarer du ikke, vær realistisk". Forstår ikke det.

Virker som om de som vil bli ufør ikke får lov, mens de som ikke vil blir det. Forstår det ikke. Er det ikke "pasientene" som kjenner seg selv best?

Vet jeg ikke klarer nå, innser det. Men ser flere som meg, forskjellen er at de innser nå at de ikke klarer mer. Det er så rart system.

[Spenol(1)]

Slik jeg ser det så handler det ikke bare om sykdom i seg selv men også evnen til å formidle sykdom og problemer. Jeg har en slektning som har uføretrygd, og hvor barna også har uføretrygd. De har ikke arvelige lidelser ( tinnitus og nakkesleng), og jeg forstår ikke helt hvorfor de skal være fullt uføre. Men jeg mener selvsagt ikke at de er representative for den uføre befolkningen. I dette tilfellet har mor i huset samlet på alle epikriser, lovforskrifter, forsikringer osv for å hjelpe dem på veien. Hvis de ikke hadde denne oppbackingen hjemmefra så tviler jeg sterkt på at de hadde fått uføretrygd så fort.

Et annet moment er hvilket potensiale personen har. Nav vil kvie seg lenge for å innvilge stønader med mindre alt annet er prøvd. Jeg kjenner to som har ganske lik problematikk, men hvor bare den ene fikk innvilget ufør. Hun som fikk innvilget ufør hadde vært igjennom utallige arbeidspraksiser og opplegg gjennom NAV uten at hun kom nærmere et ordinært arbeidsliv. Da bestemte NAV seg for å avslutte og heller innvilge full ufør. Så alt må være prøvd.

[Gjest Lakota]

Syns det er så sprøtt. Hører dere på folk når de sier de ikke klarer, når de vil ha ufør? Eller syns dere/leger og psykiatri at da lyger de?

Syns dere bør høre på personene, det er jo de det gjelder. Mens noen får høre "Du har prøvd lenge nå, dette klarer du ikke, vær realistisk". Forstår ikke det.

Virker som om de som vil bli ufør ikke får lov, mens de som ikke vil blir det. Forstår det ikke. Er det ikke "pasientene" som kjenner seg selv best?

Vet jeg ikke klarer nå, innser det. Men ser flere som meg, forskjellen er at de innser nå at de ikke klarer mer. Det er så rart system.

Og vet hva du tenker: Jeg fortjener å være syk fordi jeg ikke tar medisin, ja har vært her noen år og har forstått deg slik. Men du vet jo ikke hvem jeg er, men jeg tror at hvis jeg hadde fått rett medisin hadde jeg tatt det. Og noen ganger er jeg 100 % sikker på at jeg er frisk, er kanskje det og selv om jeg ikke fungerer. På et plan er alle...om ikke syke, så ihvertfall helt forskrudde. Det ser vel du?

Se på samfunnet...

[Gjest Lakota]

Slik jeg ser det så handler det ikke bare om sykdom i seg selv men også evnen til å formidle sykdom og problemer. Jeg har en slektning som har uføretrygd, og hvor barna også har uføretrygd. De har ikke arvelige lidelser ( tinnitus og nakkesleng), og jeg forstår ikke helt hvorfor de skal være fullt uføre. Men jeg mener selvsagt ikke at de er representative for den uføre befolkningen. I dette tilfellet har mor i huset samlet på alle epikriser, lovforskrifter, forsikringer osv for å hjelpe dem på veien. Hvis de ikke hadde denne oppbackingen hjemmefra så tviler jeg sterkt på at de hadde fått uføretrygd så fort.

Et annet moment er hvilket potensiale personen har. Nav vil kvie seg lenge for å innvilge stønader med mindre alt annet er prøvd. Jeg kjenner to som har ganske lik problematikk, men hvor bare den ene fikk innvilget ufør. Hun som fikk innvilget ufør hadde vært igjennom utallige arbeidspraksiser og opplegg gjennom NAV uten at hun kom nærmere et ordinært arbeidsliv. Da bestemte NAV seg for å avslutte og heller innvilge full ufør. Så alt må være prøvd.

Ja det må vel være prøvd, men personen jeg snakker om har prøvd lenge.

[Spenol(1)]

Ja det må vel være prøvd, men personen jeg snakker om har prøvd lenge.

Kanskje NAV bare ikke vil gi henne opp?

Det kommer nok an på saksbehandler også vil jeg tro.

[Gjest Lakota]

Kanskje NAV bare ikke vil gi henne opp?

Det kommer nok an på saksbehandler også vil jeg tro.

Haha, de plager henne jo! Fy søren for et samfunn vi har! Så meg har de gitt opp? Takk!

[tonie]

Haha, de plager henne jo! Fy søren for et samfunn vi har! Så meg har de gitt opp? Takk!

Ikke vil du plages, men du vil heller ikke bli gitt opp. Jeg får ikke helt tak på hva du vil, altså..?

Uføretrygdet blir man jo først når alt annet er prøvd.

[Gjest dggf]

Man får ufør basert på at en ikke er i stand til å fungere i jobb, ikke basert på hvor mye en har slitt i livet.

[Gjest Lakota]

Kanskje NAV bare ikke vil gi henne opp?

Det kommer nok an på saksbehandler også vil jeg tro.

Beklager! Var ikke meningen å "bjeffe" til deg

[Spenol(1)]

Haha, de plager henne jo! Fy søren for et samfunn vi har! Så meg har de gitt opp? Takk!

''Haha, de plager henne jo! Fy søren for et samfunn vi har! Så meg har de gitt opp? Takk!''

Ja det kan både være positivt og negativt.For folk med så store plager at det er helt uaktuelt for dem i det hele tatt å skulle jobbe, så kan det være en lettelse og en økonomisk sikring.

[Gjest Lakota]

Ikke vil du plages, men du vil heller ikke bli gitt opp. Jeg får ikke helt tak på hva du vil, altså..?

Uføretrygdet blir man jo først når alt annet er prøvd.

''Ikke vil du plages, men du vil heller ikke bli gitt opp. Jeg får ikke helt tak på hva du vil, altså..?''

Jeg blir ikke plaget! Nei, jeg vil ikke bli gitt opp, men fikk heller ingen sjans. Jeg vil at folk som sier de ikke orker mer skal bli hørt!

[Spenol(1)]

Beklager! Var ikke meningen å "bjeffe" til deg

Nei jeg visste ikke om du var ironisk eller ikke men tolket det i beste mening

Men jeg setter det veldig på spissen her.

[Gjest Lakota]

Man får ufør basert på at en ikke er i stand til å fungere i jobb, ikke basert på hvor mye en har slitt i livet.

Åja...

[Gjest Lakota]

''Haha, de plager henne jo! Fy søren for et samfunn vi har! Så meg har de gitt opp? Takk!''

Ja det kan både være positivt og negativt.For folk med så store plager at det er helt uaktuelt for dem i det hele tatt å skulle jobbe, så kan det være en lettelse og en økonomisk sikring.

Ja, og jeg ser helt klart at hun ville fått det bedre da. Rart ikke de som er "proffe" ser det.

[Gjest Lakota]

Nei jeg visste ikke om du var ironisk eller ikke men tolket det i beste mening

Men jeg setter det veldig på spissen her.

Ok

Får bare legge meg, tror folk missforstår meg litt! Det er fortvilende.

[Spenol(1)]

''Ikke vil du plages, men du vil heller ikke bli gitt opp. Jeg får ikke helt tak på hva du vil, altså..?''

Jeg blir ikke plaget! Nei, jeg vil ikke bli gitt opp, men fikk heller ingen sjans. Jeg vil at folk som sier de ikke orker mer skal bli hørt!

'' Jeg blir ikke plaget! Nei, jeg vil ikke bli gitt opp, men fikk heller ingen sjans. Jeg vil at folk som sier de ikke orker mer skal bli hørt!''

Er uføretrygd den eneste veien å bli hørt ? En situasjon kan være helt fastlåst en periode for så bli bedre.

Et annet moment er at for mye egentid heller ikke er bra for helsa. Det er dødsviktig å holde seg i (sosial) aktivitet og ikke forfalle. Det er det viktig å tenke på i forhold til uføretrygd. Jeg snakker av egen erfaring etter å ha vært sykemeldt i snart ett år. Det er lett å bli passiv og bli gående i sine egne tanker alt for lenge.

[Spenol(1)]

Ja, og jeg ser helt klart at hun ville fått det bedre da. Rart ikke de som er "proffe" ser det.

Det er ikke det at jeg ikke forstår hvordan det er å ha så store plager at en ikke kan jobbe. Jeg er likevel bekymret for alternativet. Å få innvilget uføretrygd kan på mange måter være en befrielse, men hvis personen mister mye av sitt sosiale liv, og blir passiv så er det ganske farlig det også.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Syns det er så sprøtt. Hører dere på folk når de sier de ikke klarer, når de vil ha ufør? Eller syns dere/leger og psykiatri at da lyger de?

Syns dere bør høre på personene, det er jo de det gjelder. Mens noen får høre "Du har prøvd lenge nå, dette klarer du ikke, vær realistisk". Forstår ikke det.

Virker som om de som vil bli ufør ikke får lov, mens de som ikke vil blir det. Forstår det ikke. Er det ikke "pasientene" som kjenner seg selv best?

Vet jeg ikke klarer nå, innser det. Men ser flere som meg, forskjellen er at de innser nå at de ikke klarer mer. Det er så rart system.

En som kommer som ny og sier at han/hun ikke kan arbeide, må selvsagt først undersøkes for å se om dette skyldes en sykdom som kan behandles.

Uføretrygd krever en diagnose/sykdom samt at at pasienten tross ulike behandligstiltak ikke har greid å komme tilbake i arbeid.

[Gjest liten løve]

Det er kriterier som må være oppfyllt ved søknad om uføretrygd:

- En må ha vært minst 50% arbeidsufør pga sykdom i minst syv år.

- Medisinsk behandling må være prøvd.

- Yrkesrettet attføring skal være prøvd.

og..

- Det skal være overveiende sannsynlig at vedkommende ikke har noen muligheter til å komme i jobb på lengre sikt pga sykdom.

Er uføretrygd noe å trakte etter da?

Det er mulig å stå på app selv om en pr tiden ikke kan være i utprøvning pga helsa.