nhd. Terapeutens ansvar...

[Gjest Ingen nick nå]

hva skjer med terapeuten om han "mister" en pasient i selvmord ?

Blir det gransking av noe slag?

Starter helsevesenet gransking av ting uavhengig av om pårørende går i sømmene på ting eller ikke ? Er dette noe som blir "tema" i ettertid på vaktrommet på klinikken....mener... blir det mye "styr" med slikt ? Eller fortsetter man bare som før som om ingenting har skjedd ?

[Gjest Lakota]

Klart de snakker om det, så går de videre som om ingenting var hendt. De er trent i å være kalde, det er jobben deres. Det er en jobb, tror ikke en buss sjåfør tenker på kundene etter jobben, om de lever eller ei.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ved alle selvmord som skjer mens pasienter går i behandling, oppretter Helsetilsynet rutinemessig tilsynssak.

[Gjest xbellax]

Klart de snakker om det, så går de videre som om ingenting var hendt. De er trent i å være kalde, det er jobben deres. Det er en jobb, tror ikke en buss sjåfør tenker på kundene etter jobben, om de lever eller ei.

Det behandlere er trent på er empati, hvilket vil si å sette seg inn i klientens situasjon og lidelse, uten å ta over smerten og la det bli ens egen. Behandlere er ikke trent i å være kalde, de er mennesker som alle andre, det rammer en behandler hardt dersom vedkommende finner ut at en klient tok livet av seg. Men, det betyr ikke at ikke vedkommende fortsetter å gjøre jobben sin, livet må gå videre, det er mange som trenger hjelp, og så er det nå en gang slik at vi har alle ansvar for vårt liv. Ingen kan holde noen som ikke ønsker å leve, i live.

[Gjest hmmmmz]

Det behandlere er trent på er empati, hvilket vil si å sette seg inn i klientens situasjon og lidelse, uten å ta over smerten og la det bli ens egen. Behandlere er ikke trent i å være kalde, de er mennesker som alle andre, det rammer en behandler hardt dersom vedkommende finner ut at en klient tok livet av seg. Men, det betyr ikke at ikke vedkommende fortsetter å gjøre jobben sin, livet må gå videre, det er mange som trenger hjelp, og så er det nå en gang slik at vi har alle ansvar for vårt liv. Ingen kan holde noen som ikke ønsker å leve, i live.

Hvordan går det an å ha empati og ikke føle på smerten som om det var sin egen?

Jeg kjenner noen psykologer som gråter sammen med pasientene sine. Er dette ikke profesjonelt?

[Gjest xbellax]

Det behandlere er trent på er empati, hvilket vil si å sette seg inn i klientens situasjon og lidelse, uten å ta over smerten og la det bli ens egen. Behandlere er ikke trent i å være kalde, de er mennesker som alle andre, det rammer en behandler hardt dersom vedkommende finner ut at en klient tok livet av seg. Men, det betyr ikke at ikke vedkommende fortsetter å gjøre jobben sin, livet må gå videre, det er mange som trenger hjelp, og så er det nå en gang slik at vi har alle ansvar for vårt liv. Ingen kan holde noen som ikke ønsker å leve, i live.

"Hvordan går det an å ha empati og ikke føle på smerten som om det var sin egen?"

-Empati er ganske enkelt å ha evnen til innlevelse/sette seg inn i en annen persons liv og situasjon. At man forstår klientens følelser, tanker og handlinger, men også har evnen til å forstå vedkommendes motiver for handling samt hans/hennes holdninger og verdier på grunnlag av personens bakgrunn og den aktuelle situasjon. Men, empati sier ingenting om hvordan denne forståelsen tolkes.

Sympati, som jeg tror du blander med, er å kjenne vedkommendes smerte som om det var ens egen. Sympati er en emosjonell samhørighetsfølelse, du kjenner medfølelse/du er enig/ du ser likt på saken. Sympati er med andre ord det samme som medlidenhet.

"Jeg kjenner noen psykologer som gråter sammen med pasientene sine. Er dette ikke profesjonelt?"

- Det er helt umulig å svare på et generelt grunnlag, men siden du spør- på et svært generelt grunnlag kan jeg si at jeg ikke ser det helt konstruktive eller nyttige eller faglig profesjonelle i at behandlere sitter å griner med sine pasienter. Men, der er mye tungt som ser dagens lys i terapitimer, og der er mange vonde nyheter som skal fordøyes, så som et engangstilfelle, så ja, det er greit. Men sitter din behandler å griner i hver eneste time dere har er det så til de grader _ikke_ profesjonelt.

[Gjest xbellax]

Hvordan går det an å ha empati og ikke føle på smerten som om det var sin egen?

Jeg kjenner noen psykologer som gråter sammen med pasientene sine. Er dette ikke profesjonelt?

Postet feil, svaret over var til deg.

[Gjest Hulderen]

"Hvordan går det an å ha empati og ikke føle på smerten som om det var sin egen?"

-Empati er ganske enkelt å ha evnen til innlevelse/sette seg inn i en annen persons liv og situasjon. At man forstår klientens følelser, tanker og handlinger, men også har evnen til å forstå vedkommendes motiver for handling samt hans/hennes holdninger og verdier på grunnlag av personens bakgrunn og den aktuelle situasjon. Men, empati sier ingenting om hvordan denne forståelsen tolkes.

Sympati, som jeg tror du blander med, er å kjenne vedkommendes smerte som om det var ens egen. Sympati er en emosjonell samhørighetsfølelse, du kjenner medfølelse/du er enig/ du ser likt på saken. Sympati er med andre ord det samme som medlidenhet.

"Jeg kjenner noen psykologer som gråter sammen med pasientene sine. Er dette ikke profesjonelt?"

- Det er helt umulig å svare på et generelt grunnlag, men siden du spør- på et svært generelt grunnlag kan jeg si at jeg ikke ser det helt konstruktive eller nyttige eller faglig profesjonelle i at behandlere sitter å griner med sine pasienter. Men, der er mye tungt som ser dagens lys i terapitimer, og der er mange vonde nyheter som skal fordøyes, så som et engangstilfelle, så ja, det er greit. Men sitter din behandler å griner i hver eneste time dere har er det så til de grader _ikke_ profesjonelt.

'' Sympati er med andre ord det samme som medlidenhet. ''

Jeg er ikke enig med deg i at sympati er det samme som medlidenhet. Når man føler medlidenhet med noen, så synes man synd på dem. Har du sympati for noen, så har du forståelse, og godvilje for noen. Men det trenger ikke å være synd på dem. Det er likeverd mellom en selv og den man har sympati med.

[Gjest Lakota]

"Hvordan går det an å ha empati og ikke føle på smerten som om det var sin egen?"

-Empati er ganske enkelt å ha evnen til innlevelse/sette seg inn i en annen persons liv og situasjon. At man forstår klientens følelser, tanker og handlinger, men også har evnen til å forstå vedkommendes motiver for handling samt hans/hennes holdninger og verdier på grunnlag av personens bakgrunn og den aktuelle situasjon. Men, empati sier ingenting om hvordan denne forståelsen tolkes.

Sympati, som jeg tror du blander med, er å kjenne vedkommendes smerte som om det var ens egen. Sympati er en emosjonell samhørighetsfølelse, du kjenner medfølelse/du er enig/ du ser likt på saken. Sympati er med andre ord det samme som medlidenhet.

"Jeg kjenner noen psykologer som gråter sammen med pasientene sine. Er dette ikke profesjonelt?"

- Det er helt umulig å svare på et generelt grunnlag, men siden du spør- på et svært generelt grunnlag kan jeg si at jeg ikke ser det helt konstruktive eller nyttige eller faglig profesjonelle i at behandlere sitter å griner med sine pasienter. Men, der er mye tungt som ser dagens lys i terapitimer, og der er mange vonde nyheter som skal fordøyes, så som et engangstilfelle, så ja, det er greit. Men sitter din behandler å griner i hver eneste time dere har er det så til de grader _ikke_ profesjonelt.

''Men sitter din behandler å griner i hver eneste time dere har er det så til de grader _ikke_ profesjonelt.''

Enig! Da blir rollene byttet, og hvilke hjelp får en da?

Og siden pasienten ikke gråter er han sterk, er utrolig hva han klarer. Går fint med pasienten som ser oppegående ut, verre med behandleren som er tårevåt og forgrått stakkars!

[Gjest xbellax]

'' Sympati er med andre ord det samme som medlidenhet. ''

Jeg er ikke enig med deg i at sympati er det samme som medlidenhet. Når man føler medlidenhet med noen, så synes man synd på dem. Har du sympati for noen, så har du forståelse, og godvilje for noen. Men det trenger ikke å være synd på dem. Det er likeverd mellom en selv og den man har sympati med.

Medlidenhet er et synonym for sympati.

[Gjest Hulderen]

Medlidenhet er et synonym for sympati.

Nei, det er det ikke.

[Gjest xbellax]

Nei, det er det ikke.

http://www.synonymer.no/tiki-index.php?page=medlidenhet

[Gjest Huskjøper]

Nei, det er det ikke.

Sympati = medlidenhet, så der tar du feil. xbellax har helt rett.