Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Dere som sliter med angst: Har dere det aller verst fra 3-4 tida om morgenen og utover? Ligger der og kjenner det knyter seg, skikkelig urolig, snur meg og snur meg. Vet snart ikke hva jeg skal gjøre. Tørr i munnen og svelger og svelger. Tips mottas med takk.

Har forøvrig veldig sykdomsangst, tror det feiler meg noe, mest kreft, vondt i hele kroppen. Har fibromyalgi, men kan jo ha andre ting fordet. Har også diagnose GAD.

Ingenting er lystbetont for tida heller. Jeg bare grubler på hva som feiler meg og føler meg utmatta, sofaen er en god venn, men når jeg først må noe så går det bedre enn forventa. Lett for å legge meg ned så snart jeg har sjanse.

Alle blodprøver er i orden og iflg. et par venninner jeg snakker med om dette "ser" jeg ikke syk ut.

Har nettopp begynt på Cipralex, ei uke siden, for 3. gang. Sluttet tidligere pga bivirkinger. Føler å må ta litt Sobril i tillegg nå, men liker det ikke.

På forhånd takk for innspill.

Skrevet

For meg er angsten sterkest om kvelden når jeg skal sove og om morgenen når jeg våkner. Som du kanskje husker har jeg FM og dette sammen med redsel for alvorlig sykdom er ingen god kombinasjon. Jeg må sørge for å ha noe å tenke på og være opptatt av for å holde angsten unna når kroppen verker som værst.

Går på 20 mg Cipralex, det hjelper litt men ikke så mye.

Skrevet

For meg er angsten sterkest om kvelden når jeg skal sove og om morgenen når jeg våkner. Som du kanskje husker har jeg FM og dette sammen med redsel for alvorlig sykdom er ingen god kombinasjon. Jeg må sørge for å ha noe å tenke på og være opptatt av for å holde angsten unna når kroppen verker som værst.

Går på 20 mg Cipralex, det hjelper litt men ikke så mye.

Ja, jeg husker det, avida.

Da er morgenangsten vår ganske like. Jeg våkner gjerne i 3-4tida og da den altså er verst. Vanskeligheter med å sove videre så kan sikkert kalle dette for morgenangst.

Om kvelden derimot er jeg roligere, ligger og leser litt på senga og ganske rolig i kroppen, sovner stort sett fort også, men det er den tidlige oppvåkingen som er så slitsom.

Heldigvis letter uroen noe utover dagen, men alt er et ork. Gjør det jeg må, men ikke noe ekstra, tenker på husarbeid, etc. Dette tar nok mere energi enn vi aner så ikke rart at sofaen blir en god venn. Ligger jo der da, sover jo ikke, bare ligger der og er urolig og slapp. Skal jeg noe er det et ork....men går heldigvis stort sett bedre når jeg først er oppe i det, men ikke alltid.

Nå skal jeg besøke mine gamle foreldre... må hjelpe dem med loftsrydding. De er to gamle, stort sett positive mennesker for alderen, midten og slutten av 80årene. Fysiske sykdommer har dem å slite med, men klare i hodet og og er så flinke til å være positive, det synes jeg er flott.

Takk for svar, avidi og ha en fin dag. KLEM

Skrevet

Ja, jeg husker det, avida.

Da er morgenangsten vår ganske like. Jeg våkner gjerne i 3-4tida og da den altså er verst. Vanskeligheter med å sove videre så kan sikkert kalle dette for morgenangst.

Om kvelden derimot er jeg roligere, ligger og leser litt på senga og ganske rolig i kroppen, sovner stort sett fort også, men det er den tidlige oppvåkingen som er så slitsom.

Heldigvis letter uroen noe utover dagen, men alt er et ork. Gjør det jeg må, men ikke noe ekstra, tenker på husarbeid, etc. Dette tar nok mere energi enn vi aner så ikke rart at sofaen blir en god venn. Ligger jo der da, sover jo ikke, bare ligger der og er urolig og slapp. Skal jeg noe er det et ork....men går heldigvis stort sett bedre når jeg først er oppe i det, men ikke alltid.

Nå skal jeg besøke mine gamle foreldre... må hjelpe dem med loftsrydding. De er to gamle, stort sett positive mennesker for alderen, midten og slutten av 80årene. Fysiske sykdommer har dem å slite med, men klare i hodet og og er så flinke til å være positive, det synes jeg er flott.

Takk for svar, avidi og ha en fin dag. KLEM

Hei. Jeg har også angst, ptsd og angst som jo også følger med bipolar lidelse. Jeg har hele tiden en intens uro som jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av. Det eneste som hjelper er å være i aktivitet.

Jeg også er fryktelig sliten innimellom, sover og sover, det er som om kroppen kobler ut og har fått nok. Den eneste måten jeg kan takle dette på er foruten medisiner trening, gåturer, sykling osv. Jeg trener også på treningsstudio.

Når jeg trener slik som dette får jeg også mye mere overskudd til å gjøre andre ting som husarbeid og ting som er litt "kjedelige".

I tillegg har jeg gått lenge og lært om kognitiv terapi. Måten man tenker på og hva man tenker om angsten har også mye og si. Man kan tenke at angst og uro er farlig, eller man kan tenke at dette er helt ufarlig. Det utgjør en vesentlig forskjell på følelsene om man tenker positivt el. negativt. Jeg anbefaler deg å lese litt på www.kognitiv.no. Der finner du også noe om selvhjelp. Lykke til :)

Skrevet

Hei. Jeg har også angst, ptsd og angst som jo også følger med bipolar lidelse. Jeg har hele tiden en intens uro som jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av. Det eneste som hjelper er å være i aktivitet.

Jeg også er fryktelig sliten innimellom, sover og sover, det er som om kroppen kobler ut og har fått nok. Den eneste måten jeg kan takle dette på er foruten medisiner trening, gåturer, sykling osv. Jeg trener også på treningsstudio.

Når jeg trener slik som dette får jeg også mye mere overskudd til å gjøre andre ting som husarbeid og ting som er litt "kjedelige".

I tillegg har jeg gått lenge og lært om kognitiv terapi. Måten man tenker på og hva man tenker om angsten har også mye og si. Man kan tenke at angst og uro er farlig, eller man kan tenke at dette er helt ufarlig. Det utgjør en vesentlig forskjell på følelsene om man tenker positivt el. negativt. Jeg anbefaler deg å lese litt på www.kognitiv.no. Der finner du også noe om selvhjelp. Lykke til :)

Tusen takk for fint svar og tips.

Jeg får ikke sove så mye når jeg legger meg, er for urolig til det, men føler for å ligge på sofaen. Må komme meg ut av denne "tralten".

Skrevet

Jeg tar med meg laptopen inn i senga og ser på amerikanske serier som jeg sovner fra. Sånne helt enkle ting, Greys anatomy, House, Private Practise, Parenthood. Ikke krim, da sovner jeg ikke, men serier som jeg synes er sånn passe interessante. Jeg ville aldri ha sett på Sopranos og noen av de store serien på den måten, men som avslappning og sovemedisin funker det veldig bra på meg uansett formen jeg er i.

Skrevet

Hei!

Jeg kjenner meg igjen.

Jeg er er gutt på 42.

Har Pnakkikk angst og GHD. Jeg skjønner propleblet.

Skrevet

Jeg tar med meg laptopen inn i senga og ser på amerikanske serier som jeg sovner fra. Sånne helt enkle ting, Greys anatomy, House, Private Practise, Parenthood. Ikke krim, da sovner jeg ikke, men serier som jeg synes er sånn passe interessante. Jeg ville aldri ha sett på Sopranos og noen av de store serien på den måten, men som avslappning og sovemedisin funker det veldig bra på meg uansett formen jeg er i.

Det kan være trykt det......

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...