Holde seg for ørene!

[Sør]

Hvis man ikke behøver og forklare hvorfor man er så uhøflig og holde seg for ørene i vanlige sammenhenger her i livet, ut i fra en diagnose, så mener jeg man har en klar fordel. Jeg har ofte lyst til og holde meg for ørene, men min høflighet tillater meg det ikke. Og jeg har ikke en diagnose og skylde på.

Det finnes også andre diagnoser som kavlifiserer for at man er "lydfølsom", eller rett og slett bare sliten i hodet, som alle mennesker kan bli.

''Jeg har ofte lyst til og holde meg for ørene, men min høflighet tillater meg det ikke. Og jeg har ikke en diagnose og skylde på.''

Nei, nettopp. Du har ikke en diagnose. Du er ikke lydsensitiv, og du holder deg ikke for ørene for å forhindre smerte.

Så enkelt er det.

[Gjest bøyer meg i støvet]

''Jeg har ofte lyst til og holde meg for ørene, men min høflighet tillater meg det ikke. Og jeg har ikke en diagnose og skylde på.''

Nei, nettopp. Du har ikke en diagnose. Du er ikke lydsensitiv, og du holder deg ikke for ørene for å forhindre smerte.

Så enkelt er det.

Alt hva du liksom vet, Sør. Alt hva du liksom vet.

[Colette]

''Jeg har ofte lyst til og holde meg for ørene, men min høflighet tillater meg det ikke. Og jeg har ikke en diagnose og skylde på.''

Nei, nettopp. Du har ikke en diagnose. Du er ikke lydsensitiv, og du holder deg ikke for ørene for å forhindre smerte.

Så enkelt er det.

Jo, jeg er lydsensitiv. Jeg takler støy/bråk veldig dårlig. I perioder takler jeg det svært dårlig.

I dag har jeg tilbtrakt 10 timer med mitt barnebarn på 5,5 år, og han støyer uavlatelig. Og jeg blir sliten...Men jeg kan ikke bare holde meg for ørene og stenge han ute. Kunnne jeg gjort det med Aspbergers Syndrom? Og hadde jeg da vært en god mormor? Nei. Jeg må forklare han at jeg blir sliten når han støyer, osv., og prøve og lære han at han ikke må bråke/skrike. Jeg må mao ord ta ansvar og oppdra han. Og det gjør det hele enda mer krevende:-)

[Sør]

Alt hva du liksom vet, Sør. Alt hva du liksom vet.

Nuvel, akkurat det var ikke så veldig vanskelig! ;-)

Med vennlig hilsen

[Sør]

Jo, jeg er lydsensitiv. Jeg takler støy/bråk veldig dårlig. I perioder takler jeg det svært dårlig.

I dag har jeg tilbtrakt 10 timer med mitt barnebarn på 5,5 år, og han støyer uavlatelig. Og jeg blir sliten...Men jeg kan ikke bare holde meg for ørene og stenge han ute. Kunnne jeg gjort det med Aspbergers Syndrom? Og hadde jeg da vært en god mormor? Nei. Jeg må forklare han at jeg blir sliten når han støyer, osv., og prøve og lære han at han ikke må bråke/skrike. Jeg må mao ord ta ansvar og oppdra han. Og det gjør det hele enda mer krevende:-)

Det sier seg selv at det er en forskjell mellom å holde seg for ørene når noen parkerer, og å gjøre det i 10 timer når man har ansvar for et barn.

Det tror jeg du forstår?

[Colette]

Det sier seg selv at det er en forskjell mellom å holde seg for ørene når noen parkerer, og å gjøre det i 10 timer når man har ansvar for et barn.

Det tror jeg du forstår?

Mitt poeng er at jeg ikke kan holde meg for ørene hver gang en grusom lyd trenger inn gjennom mine ører. Jeg må beherske meg, ta hensyn til barnet og barnets foreldre. Man kan faktisk føle et enormt ubehag i perioder hvor man er sliten - selv uten en diagnose.

Men i min verden så er det og mestre ubehag en selvfølge.

[Sør]

Mitt poeng er at jeg ikke kan holde meg for ørene hver gang en grusom lyd trenger inn gjennom mine ører. Jeg må beherske meg, ta hensyn til barnet og barnets foreldre. Man kan faktisk føle et enormt ubehag i perioder hvor man er sliten - selv uten en diagnose.

Men i min verden så er det og mestre ubehag en selvfølge.

Jo, men når man har en slik diagnose så er det åpenbart forskjellig. Det er derfor man kaller det en diagnose.

Har du ikke tenkt på at Madelenemies oppfattelse av lyd ikke nødvendigvis er den samme som din?

Og tror du ikke at Madelenemie, med Aspergers, har mer enn nok av andre ting hun skal huske og tenke på, som er langt viktigere enn om hun holder seg for årene?

[Colette]

Jo, men når man har en slik diagnose så er det åpenbart forskjellig. Det er derfor man kaller det en diagnose.

Har du ikke tenkt på at Madelenemies oppfattelse av lyd ikke nødvendigvis er den samme som din?

Og tror du ikke at Madelenemie, med Aspergers, har mer enn nok av andre ting hun skal huske og tenke på, som er langt viktigere enn om hun holder seg for årene?

Dette er sekundærgevinster. Du vet ingenting om hvordan jeg oppfatter lyder og bråk. Og det interesserer deg tydeligvis heller ikke - fordi jeg ikke har denne diagnosen.

Slik er tiden vi lever i, og det er skremmende. Vanlige plager blant "folk flest" blir neglisjert. Men har man en diagnose og slå i bordet med - verden er din :-)

[Sør]

Dette er sekundærgevinster. Du vet ingenting om hvordan jeg oppfatter lyder og bråk. Og det interesserer deg tydeligvis heller ikke - fordi jeg ikke har denne diagnosen.

Slik er tiden vi lever i, og det er skremmende. Vanlige plager blant "folk flest" blir neglisjert. Men har man en diagnose og slå i bordet med - verden er din :-)

Nei, les din egen definisjon av sekundærgevinster, så ser du at det åpenbart ikke er det.

Ikke bare det - her er det du som fremstår som uten evne til å forstå at Madelenemies problemer kanskje er helt forskjellig fra dine, og uten evne til empati med de problemene hun har i hverdagen (som ikke bare er hørsel).

Ikke bare det - vi snakker om å holde seg for ørene når noen parkerer. Hvilke "gevinster" skulle hun liksom fått av det?

[double]

''Du kan ikke bruke diagnosen din som unskyldning hele tiden. I en del tilfeller må du prøve å oppføre deg slik andre forventer at folk skal oppføre seg, for at de ikke skal bli fornærmet, usikre eller redde.''

Kloke ord:-) Jeg er selv ikke særlig sterk når det kommer til støy, og føler fort ubehag. Men man tier og tåler i det lengste :-)

Ubehag? Ubehag er ikke på noen måte sammenlignbart med den smerten en autist kan føle av bestemte lyder eller "støy"!

Smerten kan være så ille at en skader seg selv, i forsøk på å bli kvitt/eller endre smerten.

[Colette]

Nei, les din egen definisjon av sekundærgevinster, så ser du at det åpenbart ikke er det.

Ikke bare det - her er det du som fremstår som uten evne til å forstå at Madelenemies problemer kanskje er helt forskjellig fra dine, og uten evne til empati med de problemene hun har i hverdagen (som ikke bare er hørsel).

Ikke bare det - vi snakker om å holde seg for ørene når noen parkerer. Hvilke "gevinster" skulle hun liksom fått av det?

Trodde ikke du hadde så tungt for det :-) For og gi deg med teskje: Livet er ikke så mye lettere uten diagnose enn med diagnose. Vi har alle vårt og slite med. Hvorfor skal man få lov til og oppføre seg som man vil når man har en diagnose?

Hadde jeg vært Madelenemies mann, så hadde jeg blitt gal - for og si det rett ut.

[cathlin]

Trodde ikke du hadde så tungt for det :-) For og gi deg med teskje: Livet er ikke så mye lettere uten diagnose enn med diagnose. Vi har alle vårt og slite med. Hvorfor skal man få lov til og oppføre seg som man vil når man har en diagnose?

Hadde jeg vært Madelenemies mann, så hadde jeg blitt gal - for og si det rett ut.

Er det bare meg, eller er det treff for selvopptatte her i kveld?

[Gjest enig med deg]

Ubehag? Ubehag er ikke på noen måte sammenlignbart med den smerten en autist kan føle av bestemte lyder eller "støy"!

Smerten kan være så ille at en skader seg selv, i forsøk på å bli kvitt/eller endre smerten.

Ja her tror jeg ikke hun vet hva hun prater om.

[Spenol(1)]

Alt hva du liksom vet, Sør. Alt hva du liksom vet.

Folk som tror de vet alt, er veldig irriterende for oss som gjør det.

[Colette]

Ubehag? Ubehag er ikke på noen måte sammenlignbart med den smerten en autist kan føle av bestemte lyder eller "støy"!

Smerten kan være så ille at en skader seg selv, i forsøk på å bli kvitt/eller endre smerten.

Graden av ubehag/støy vil alltid være opp til den enkelte person. Og det kan neppe måles hvor grensen for ubehag går.

[Colette]

Er det bare meg, eller er det treff for selvopptatte her i kveld?

Det er nå i hvert fall en form for treff:-) Bedre en ingenting?

[Sør]

Trodde ikke du hadde så tungt for det :-) For og gi deg med teskje: Livet er ikke så mye lettere uten diagnose enn med diagnose. Vi har alle vårt og slite med. Hvorfor skal man få lov til og oppføre seg som man vil når man har en diagnose?

Hadde jeg vært Madelenemies mann, så hadde jeg blitt gal - for og si det rett ut.

''Livet er ikke så mye lettere uten diagnose enn med diagnose. Vi har alle vårt og slite med. Hvorfor skal man få lov til og oppføre seg som man vil når man har en diagnose? ''

Hvis du ikke, i voksen alder, allerede har forstått det, så tror jeg du er utenfor pedagogisk rekkevidde, og ingen på internett kan forklare disse enkle tingene for deg.

Du fremviser en grunnleggende mangel på empati.

[Gjest togli]

Trodde ikke du hadde så tungt for det :-) For og gi deg med teskje: Livet er ikke så mye lettere uten diagnose enn med diagnose. Vi har alle vårt og slite med. Hvorfor skal man få lov til og oppføre seg som man vil når man har en diagnose?

Hadde jeg vært Madelenemies mann, så hadde jeg blitt gal - for og si det rett ut.

Men Colette.... Når man har asperger er det ofte umulig å tenke at "Nå bør jeg ikke holde meg for ørene, for det er ikke pent å gjøre det". Slik er hjernen til mennesker med denne diagnosen bygget opp, og det kan man sjelden styre. For oss virker det som en selvfølge at man kan kontrollere slikt, men det er like utopisk å tro det som å tro at jeg som døv kan høre lyder uten tekniske hjelpemidler... (selv om det er langt lettere og mer logisk å forstå).

[Sør]

Graden av ubehag/støy vil alltid være opp til den enkelte person. Og det kan neppe måles hvor grensen for ubehag går.

Så du evner ikke å forstå at andre kan ha det verre enn deg?

[Gjest uekte nick]

Er det bare meg, eller er det treff for selvopptatte her i kveld?

Slik er det hver fredag kveld...