Holde seg for ørene!

[Gjest togli]

Jo, men poenget er jo nettopp at folk flest, mannen, andre folk på gata, venner, bekjente, folk rundt omkring, de går ikke rundt og tar 100% hensyn til at noen har asperger.

Forøvrig er det drøyt å trekke konklusjonen om at Madelenmie representerer alle aspergere. Jeg kjenner flere aspergere som ville blitt dypt fornærmet over å bli oppfattet på denne måten. Alle aspergere er ikke som Madelenmie. Men det er selvfølgelig en helt annen diskusjon.

Nei, har man en funksjonshemning bør man være åpen om dette og fortelle hva som kan skape vansker etc.

Aspergere er selvsagt like ulike som folk flest - samme med oss dve. Noen av oss har normalt talespråk, andre har det ikke - f.eks.

[Madelenemie]

''De andre menneskene som befant seg rundt meg måtte vel da tenke at dette er et tilfelle av autismeepskterforstyrrelse og selv om jeg ikke liker at noen skal se det så var ulyden fra den hunden for stor til at jeg taklet det på noen annen måte enn å holde meg for ørene.''

For alt du vet kunne ikke menneskene rundt deg en gang stave ordet autismeepskterforstyrrelse, langt mindre forklare hva det er.

Den mest sannsynlige tolkningen på at noen holder for ørene når de går forbi en bjeffende hund er at de protesterer mot hundeglammen. Om man ikke setter 'øreholdingen' i forbindelse med hundeglammen vil man tenke at vedkommende har vært i krangel med noen og demonstrativ holder for ørene fordi man ikke vil høre hva de (man krangler med) sier. Alternativt kan man tror det er en person svært ute av balanse.

Min antagelse er at kun et mindretall vil komme på at man holder for ørene fordi man er hypersensitiv for lyd.

mvh

Hei!

Takk for informasjonen.

Det skal jeg huske på, men jeg liker ikke hundebjeffing, men jeg elsker hunder.

[Madelenemie]

Du holder deg for ørene når de mann parkerer fordi du forventer at han ikke klarer det og en ulyd blir resultatet. Dette er misstillit. Din misstillit blir _veldig_ tydelig når du holder deg for ørene.

Hva er viktigst? At du slipper å iblant oppleve å høre en lyd du synes er fæl. Eller at din man føler at du stoler på ham og respekterer ham?

Hvor mye ulyd er du villig til å ta sjansen på for at din mann skal ha det bra?

mvh

Hei!

jeg tror ikke du skjønner hvor ille det er.

[Madelenemie]

Kanskje du burde flyttet til en øde øy, uten andre mennesker, dyr og lyder?

Hei!

det kan jeg jo ikke.

Dessuten liker jeg dyr, og jeg liker musikk og jeg liker mennesker som ikke bråker.

Jeg hadde det bra i kloster, det var mange mennesker der, men mer stillhet. Min psykiater mener dette måtte være et perfekt sted for meg og det var det, men så ble jeg jo gift og det er jeg egentlig glad for nå.

[Madelenemie]

Jeg syns du skulle fått deg slike øreklokker, eller gjort noe slik at du slipper å ha vondt. Du kan da ikke forvente at mannesker og dyr skal ta hensyn til deg. Gråtende babyer og barn finnes overalt og jeg ville blitt svært sur om du kom bort for å få mitt barn til å slutte å gråte. Svæææært sur.

Hei!

Ja men jeg tåler å passere et gråtende barn, men når man sitter et sted for å spise og et barn skriker og ikke stopper og foreldrene ikke tar opp babyen da blir det ille og det var en slik situasjon jeg tenkte jeg kunne tilby meg å holde deres barn.Men jeg gjorde det ikke da min mann sa, Nei, men vi gikk istedet.

[PieLill]

Hei!

jeg tror ikke du skjønner hvor ille det er.

Jeg vet selvfølgelig ikke hvordan du opplever det, men jeg forstår at det er fryktelig.

Hvor ofte kommer en slik lyd når mannen din rygger? En av ti ganger? En av hundre?

Hvordan tror du din mann opplever at du sitter å holder deg for ørene hver gang han rygger? Tror du at han rygger og kjører dårligere pga din direkte og indirekte kritikk. (Å holde seg for ørene er en meget sterk indirekte kritikk og misstillit.)

Selv må jeg innrømme at jeg nok ville hatt store problemer med å takle og ha noen som tydelig rustet seg for katastrofe hver gang jeg skulle parkere. Uavhengig av årsak/diagnose. Men nå er nok din mann langt mer tålmodig enn meg.

mvh

[Madelenemie]

Jeg vet selvfølgelig ikke hvordan du opplever det, men jeg forstår at det er fryktelig.

Hvor ofte kommer en slik lyd når mannen din rygger? En av ti ganger? En av hundre?

Hvordan tror du din mann opplever at du sitter å holder deg for ørene hver gang han rygger? Tror du at han rygger og kjører dårligere pga din direkte og indirekte kritikk. (Å holde seg for ørene er en meget sterk indirekte kritikk og misstillit.)

Selv må jeg innrømme at jeg nok ville hatt store problemer med å takle og ha noen som tydelig rustet seg for katastrofe hver gang jeg skulle parkere. Uavhengig av årsak/diagnose. Men nå er nok din mann langt mer tålmodig enn meg.

mvh

Hei!

Ja selv om min mann er et følelsemenneske, og de høres, så er han en tålmodig mann.

Han sov med sin mor til han var nesten 10 år og har fått masse trygghet fra sine hyggelige foreldre som jeg liker godt, derfor tror jeg han har fått det man kaller en god start i livet.

Han er omsorgsfull, tålmodig og snill, mens jeg iblant mangler omsorgsevne (tenker meg til den) ikke er så tålmodig tror jeg? og snill føler jeg ikke at jeg er, men min mann sier jeg er snill , samt mine venner, men jeg vet ikke hvorfor, for jeg gjør jo så mye galt og upassende.

Før ble jeg så fortvilt over meg selv, men etter at jeg fikk den diagnosen så tenker jeg slik min psykiater sier jeg skal tenke.

"ikke tenk på dette som din personlighet, men som en asperger vanske", ja og det hjelper når man gjør feil for da får man ikke så vondt i magen og så blir man ikke så trist i hjertet.

[jubalong70]

Ja.

Men det betyr ikke at hun ikke i det hele tatt er i stand til å tenke på hvordan det hun gjør påvirker andre. Eller hvilke holdniger og tanker som ligger bak faste handlingsmønster.

mvh

Det har du rett i. Samtidig tror jeg det er viktig for trådstarter å få tydelige meldinger på hva vi kan føle og tenke i slike situasjoner, og ikke bare hva mannen hennes sier og tenker

[Madelenemie]

Selvsagt er det ikke hennes ansvar.

Om jeg synes en lyd gjør vondt og/eller kan være hørelsskadelig holder jeg også meg for ørene og driter langt i hva andre måtte mene.

M. ser ut til å mene at folk selvsagt må skjønne at hun holder for ørene pga er et tilfelle av autismeepskterforstyrrelse. Og det kan jo være greit for henne å vite om at sannsynligvis tenker de fleste noe helt annet.

mvh

Hei!

ja det er fint å høre, for tenker de at jeg er gal, liker jeg det ikke.

Jeg liker å bli oppfattet som det jeg er,normal.

(da håper jeg dere skjønner hva jeg legger i ordet gal, jeg må smøre matpakker nå så jeg kan ikke forklare mere nå)

[Madelenemie]

Er man svært sensitiv for lyd, vil lyder som normalt oppfattes som uproblematiske kunne oppleves som harde slag mot hodet. Det gjør forferdelig _vondt_. Det kan også ta tid å komme seg i etterkant.

Man har all mulig grunn til å beskytte seg mot høye, vonde lyder om man er svært sensitiv for lyd. Akkurat som personer som er svært lysfølsomme kan trenger solbriller/filterbriller innomhus.

Så får vi andre vurdere hvor fornærmet vi gidder å bli.

mvh

Hei!

Da har du forstått det.Ved noen anledninger har jeg fått så vondt at jeg måtte få hjelp ut av situasjonene.

Jeg hadde nok klart meg selv, men mennesker ser vist ut til å bry seg, så selv om jeg ikke liker at fremmede mennesker tar på meg så skjønner jeg jo at de mener det bra og jeg protesterer ikke.

Heldigvis skal det mye til, men jeg har fått så vondt at jeg bare kollapset inni meg og resten vet jeg ikke for da holder jeg meg bare for ørene og alt stopper opp for en tid.

[Madelenemie]

Jeg er også lydsensitiv. Blir forferdelig sliten av lyder - det trenger ikke være støy og bråk. Når jeg er sammen med barna oppfordrer jeg dem til å dempe lyder (Roping, TV, PC, stereo), men som deg holder jeg ut mye.

Når barna har lagt seg for kvelden skrur jeg av alle lyder i huset og nyter stillheten. Orker ikke å se på TV eller høre radio.

Allikevel tror jeg at den type lydsensitivitet Madelenemie beskriver er noe helt annet. Etter det jeg har forstått etter beskrivelser fra henne og fra andre med Asperger syndrom kan dette sammenlignes med en skarp fysisk smerte som man automatisk forsøker å verge seg mot.

Hei!Ja det er det.

Det kan føles som å få kviner stukket inn i seg, inn i øret og det handler om reflekser og beskyttelse mot enorme smerter og IKKE slitenhet. Den kommer senere, etter på, på kvelden når alt er stille kanskje.

Da mine barn skriker når de slår seg, strever jeg med å trøste,hysje, holde meg for ørene, forklare. Det er forferdelig for jeg vet det ikke er sånn det skal være. Nå sier mine barn det som min psykiater sier, "Min mamma har asperger syndrom og er lydsensitiv", det er ingen unnskyldning, i tilfeller av bestemte lyder, er det et forsvar mot smerte.

Har jeg sov i ro i nærheten blir det lettere fordi de tar de skarpe toppene av barnegråten/demper den,men det er ikke lett alltid å få de på plass så fort, for man løper jo til hvis et barn har falt og gråter. Mine barn skriker derfor med lavere lyd, det liker jeg ikke, men det er sånn det har blitt og min psykiater sier, "Så lenge de vet hav dette skyldes går det helt fint" sånn beroliger hun meg og hun vet dette.