NHD: Selvskading neppe en god løsning

[Gjest Nevertheless]

''Tingen er at jeg ikke vet hvordan jeg skal overbevise henne om at det er lurt. Så jeg har tenkt på om selvskading (litt kutting og sånn) kan gi meg større sjanse til å få det?

''

Ut i fra hva du skriver her på dol, så er det vel nærliggende å tro at du ikke er egnet for gruppebehandling nå. Du har jo flere ganger skrevet om ditt sterke ønske om å være "sykest mulig", og dette er lite forenlig med gruppeprosesser.

Jo skjønner det. Men man å vel ikke være helt frisk for å være i grupper heller. Det kalles jo terapi for en grunn?

Tror ønsket om å være sykest mulig, handler om at livet er tomt pga isolasjon. Og at om jeg kunne omgås andre på en bedre måte så ville livet fått mer innhold.

I dag satt jeg på jobb og det slo meg plutselig at jeg er ingenting. Og at ingen i verden har meg i tankene.

Det er kanskje en overdrivelse, men det er vanskelig å ikke føle seg stor og spesiell.

[Gjest Nevertheless]

Hvis du skal gå i gruppeterapi, noe jeg tviler litt på om du er klar for, så må det gjøres en helt klar avtale med deg at trusler om selvdestruktiv atferd ikke er akseptabelt . Du må følge reglementet og du har plikt til å møte opp så sant det er umulig for deg å komme.

Hvis dette med gruppe er noe du har tenkt nøye igjennom og vet hva du vil bruke det til, så tror jeg faktisk at det er en god ide. Men jeg vet ikke om du er klar akkurat nå.

Jeg frykter jo at jeg fort kan bli forbannet på gruppen og terapeuten om jeg opplever motstand. Men det er kanskje litt av hensikten?

Men er det sånn at man skal tenke at man også skal hjelpe de andre i gruppen, eller er det greit å bare tenke på seg selv? Har aldri vært i en gruppe, så vet ikke hva som forventes.

Et problem er jo at jeg er paranoid og redd andre. Det skal ikke mye til for at et uvanlig trekk hos noen gjør at jeg tenker de kan være utilregnelig og en morder, som enten vil ta meg fordi jeg er patetisk, irriterende eller hvis jeg gir et inntrykk av å lykkes med ting. Det er slitsomt.

[Gjest Svarttrost]

Jeg frykter jo at jeg fort kan bli forbannet på gruppen og terapeuten om jeg opplever motstand. Men det er kanskje litt av hensikten?

Men er det sånn at man skal tenke at man også skal hjelpe de andre i gruppen, eller er det greit å bare tenke på seg selv? Har aldri vært i en gruppe, så vet ikke hva som forventes.

Et problem er jo at jeg er paranoid og redd andre. Det skal ikke mye til for at et uvanlig trekk hos noen gjør at jeg tenker de kan være utilregnelig og en morder, som enten vil ta meg fordi jeg er patetisk, irriterende eller hvis jeg gir et inntrykk av å lykkes med ting. Det er slitsomt.

Jeg tror i hvert fall det kan være en ide å snakke ordentlig gjennom dette med psykologen din, og stole på at avgjørelsen, hva den nå enn blir, er til ditt eget beste.

[frosken]

Jo skjønner det. Men man å vel ikke være helt frisk for å være i grupper heller. Det kalles jo terapi for en grunn?

Tror ønsket om å være sykest mulig, handler om at livet er tomt pga isolasjon. Og at om jeg kunne omgås andre på en bedre måte så ville livet fått mer innhold.

I dag satt jeg på jobb og det slo meg plutselig at jeg er ingenting. Og at ingen i verden har meg i tankene.

Det er kanskje en overdrivelse, men det er vanskelig å ikke føle seg stor og spesiell.

''Jo skjønner det. Men man å vel ikke være helt frisk for å være i grupper heller. Det kalles jo terapi for en grunn?''

Langt fra alle er egnet til å gå i gruppeterapi.

''Tror ønsket om å være sykest mulig, handler om at livet er tomt pga isolasjon. Og at om jeg kunne omgås andre på en bedre måte så ville livet fått mer innhold.

''

Gruppeterapi er ikke ment som erstatning for sosial kontakt. Mange terapigrupper har også en regel om at medlemmene ikke skal ha noen form for kontakt mellom gruppemøtene.

Du må jobbe med å få dekket behov også på annen måte enn gjennom psykiatrien.

[Gjest Nevertheless]

''Jo skjønner det. Men man å vel ikke være helt frisk for å være i grupper heller. Det kalles jo terapi for en grunn?''

Langt fra alle er egnet til å gå i gruppeterapi.

''Tror ønsket om å være sykest mulig, handler om at livet er tomt pga isolasjon. Og at om jeg kunne omgås andre på en bedre måte så ville livet fått mer innhold.

''

Gruppeterapi er ikke ment som erstatning for sosial kontakt. Mange terapigrupper har også en regel om at medlemmene ikke skal ha noen form for kontakt mellom gruppemøtene.

Du må jobbe med å få dekket behov også på annen måte enn gjennom psykiatrien.

Jeg forstår det. Men litt av greia med gruppeterapi er vel å lære å omgås andre på en bra måte også?

[frosken]

Jeg forstår det. Men litt av greia med gruppeterapi er vel å lære å omgås andre på en bra måte også?

''Men litt av greia med gruppeterapi er vel å lære å omgås andre på en bra måte også?''

Det kan det være i visse tilfeller, men dersom deltagernes utgangspunkt er for dårlig i forhold til hensiktsmessig fungering i forhold til andre, så er det neppe så mye å lære av hverandre. Dette er en av grunnene til at gruppebehandling ikke egner seg for alle.

Hvordan ser du for deg at gruppebehandling foregår?

[Gjest Nevertheless]

''Men litt av greia med gruppeterapi er vel å lære å omgås andre på en bra måte også?''

Det kan det være i visse tilfeller, men dersom deltagernes utgangspunkt er for dårlig i forhold til hensiktsmessig fungering i forhold til andre, så er det neppe så mye å lære av hverandre. Dette er en av grunnene til at gruppebehandling ikke egner seg for alle.

Hvordan ser du for deg at gruppebehandling foregår?

Jeg vet nesten ingenting om det faktisk. Jeg vet bare at jeg ikke får sosial og mellommenneskelig trening av å ikke ha kontakt med andre, slik som nå.

Har du erfaringer med det så fortell gjerne!

[Spenol(1)]

Jeg frykter jo at jeg fort kan bli forbannet på gruppen og terapeuten om jeg opplever motstand. Men det er kanskje litt av hensikten?

Men er det sånn at man skal tenke at man også skal hjelpe de andre i gruppen, eller er det greit å bare tenke på seg selv? Har aldri vært i en gruppe, så vet ikke hva som forventes.

Et problem er jo at jeg er paranoid og redd andre. Det skal ikke mye til for at et uvanlig trekk hos noen gjør at jeg tenker de kan være utilregnelig og en morder, som enten vil ta meg fordi jeg er patetisk, irriterende eller hvis jeg gir et inntrykk av å lykkes med ting. Det er slitsomt.

'' Men er det sånn at man skal tenke at man også skal hjelpe de andre i gruppen, eller er det greit å bare tenke på seg selv? Har aldri vært i en gruppe, så vet ikke hva som forventes.

''

Noe av tanken med gruppebehandling er at du skal komme med innspill til gruppa. Du trenger ikke å overta deres problemer. Du trenger ikke å være terapeut men det kan være hensiktsmessig å si hva det gjør med deg emosjonelt.

Jeg kjenner folk med gruppeerfaring som har vært i grupper hvor noen nærmest har overtatt hele gruppa og ikke klart å gi andre plass. Det å skulle ta plass , og mindre plass er også en øvelse. Men hvis en person har et enormt behov for bekreftelse og ikke klarer å la andre prate så bør ikke personen gå i gruppe.

[Gjest Nevertheless]

'' Men er det sånn at man skal tenke at man også skal hjelpe de andre i gruppen, eller er det greit å bare tenke på seg selv? Har aldri vært i en gruppe, så vet ikke hva som forventes.

''

Noe av tanken med gruppebehandling er at du skal komme med innspill til gruppa. Du trenger ikke å overta deres problemer. Du trenger ikke å være terapeut men det kan være hensiktsmessig å si hva det gjør med deg emosjonelt.

Jeg kjenner folk med gruppeerfaring som har vært i grupper hvor noen nærmest har overtatt hele gruppa og ikke klart å gi andre plass. Det å skulle ta plass , og mindre plass er også en øvelse. Men hvis en person har et enormt behov for bekreftelse og ikke klarer å la andre prate så bør ikke personen gå i gruppe.

Jeg tror jeg ville vært svært usikker og beskjeden til å begynne med. Jeg er paranoid og liker ikke at folk vet noenting om meg. Hvis noen tenker at jeg er en lort på jorden, så tenker jeg at de kan drepe meg. Hvis noen tenker at jeg lykkes bedre enn andre, så tenker jeg at de kan drepe meg. Dette har gjort at jeg har ønsket at de fleste som vet om meg, skal glemme at jeg eksisterer.

Så er litt redd jeg vil freake ut av gruppen.

[Spenol(1)]

Jeg tror jeg ville vært svært usikker og beskjeden til å begynne med. Jeg er paranoid og liker ikke at folk vet noenting om meg. Hvis noen tenker at jeg er en lort på jorden, så tenker jeg at de kan drepe meg. Hvis noen tenker at jeg lykkes bedre enn andre, så tenker jeg at de kan drepe meg. Dette har gjort at jeg har ønsket at de fleste som vet om meg, skal glemme at jeg eksisterer.

Så er litt redd jeg vil freake ut av gruppen.

Ut i fra det du forteller nå så ville det være uansvarlig både for deg og andre at du skulle begynne i gruppebehandling.

Så nå skjønner hvorfor psykologen nøler veldig.

[Gjest Nevertheless]

Ut i fra det du forteller nå så ville det være uansvarlig både for deg og andre at du skulle begynne i gruppebehandling.

Så nå skjønner hvorfor psykologen nøler veldig.

Men tenker at trening med andre mennesker er eneste måten å bli kvitt paranoiaen også.

Men er litt usikker. Frykten for en av mine venner har ikke forsvunnet selv om jeg har møtt han mye. Gruer meg hver gang og kjenner nervene i hodet når jeg er der.