Skal til legen på onsdag, trenger tips.

[Gjest Kjot]

Har fått sykemelding fordi NAV presser meg til en jobb jeg ikke trives i. Dette er en vernet bedrift, og jeg sa til saksbehandleren min før jeg begynte at jeg ønsket en jobb i en ordinær bedrift. Jeg forsøkte meg, men liker ikke å ha en barnehagetante som følger meg på alt jeg gjør. Jeg blir deprimert av en slik jobb. De fleste på den vernete bedriften er psysisk utvilklingshemmete.

[Gjest Nils Håvard Dahl, lege]

Da er det vel bare å søke seg jobb i det vanlige arbeidsliv?

[Gjest tenker jeg]

Hvis du blir sykemeldt av å jobbe i en tilpasset bedrift tror jeg ikke det er det som taler mest for at nav vil prøve deg ut i en ordinær bedrift. Det kreves som regel _mer_ i en ordinær bedrift enn en tilpasset/værnet.

Å sykemelde seg for å få viljen sin er også sjelden et godt råd.

Bare noe å tenke på.

[Spenol(1)]

Er det snakk om en praksisjobb/plass gjennom NAV du vil ha, eller vil du stå helt på egne ben? Du kan også få en praksisjobb i en ordinær bedrift, hvorfor vil NAV ha deg i den jobben du mistrives i?

[Gjest Kjot]

Da er det vel bare å søke seg jobb i det vanlige arbeidsliv?

Etter å ha vært uten jobb siden 2003 tviler jeg på at noen vil ansette meg.

[cathlin]

Hva er det du trenger tips om?

[Gjest surreal]

Etter å ha vært uten jobb siden 2003 tviler jeg på at noen vil ansette meg.

I vår bedrift har vi enkelte personer inne på "tiltak" enkelte perioder. Vi tar oss godt av dem, veileder og forklarer, men de får også tillit og ansvar. De får bedre selvtillit og en praksisplass å vise til når de skal søke seg videre. Noen får også troen på seg selv, og trives såpass godt i dette yrket (barnehage), at de ønsker å gå videre i lignende jobber etter endt praksisperiode.Vi har også endt opp med å ansette noen.

Så ikke si at ingen vil ansette deg! Du trenger bare praksis og noe av nyere dato å vise til når du skal søke jobber. )

En venninne av meg har vært uten jobb og sykmeldt i en lengre periode (siden 2003 kanskje?). Hun har fått praksisplass via NAV i ordinær bedrift, og bruker tiden til å venne seg til et normalt arbeidsliv, samt få utøve yrket sitt (som hun trenger ferske referanser fra). Håper du kan få til noe sånt også, hvis du ikke føler at du er klar til at du kan ut i ordinær jobb med en gang!

[XbellaX]

Jeg klarer ikke skjønne hvorfor du ikke selv legger frem steder hvor du kan tenke deg å jobbe, for det har du faktisk mulighet til via Nav.

[Gjest LeaDora]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Etter mange år hjemme som sykemeldt og i diverse attføringstiltak måtte jeg igjennom et løp for å teste ut hva jeg faktisk kunne greie i yrkeslivet.

Selve jobben jeg ble satt til var helt grei å overkommelig, men rundt meg var det folk som var der av forskjellige årsaker. En rik blanding av folk med psykiske og fysiske plager, og tro meg, jeg synes det var helt for j...lig å være der. Samtalene dreide seg om erfaringer med NAV på en negativ måte, hva de hadde krav på, sykdom og hvilke problemer de ellers hadde. Etter en dag på jobb var jeg utslitt, ikke pga jobben, men miljøet ellers. Jeg grudde meg for hver eneste dag.

Og ble deprimert og lei meg. Jeg gikk inn i attføringstiltaket med god iver og pågangsmot, og endte opp sykmeldt. Jeg hadde god dialog med saksbehandler underveis, men akkurat dette med min mistrivsel forsto han slettes ikke. Og i takt med at jeg ble mere deprimert fikk jeg mindre "ansvar" og færre arbeidsoppgaver. Jeg ønsket å ha vanlig jobb, arbeidsoppgaver som gav utfordringer og ikke minst, friske arbeidskollegaer som jeg kunne føre en normal samtale med.

Jeg tok til tårene da jeg leste sluttattesten fra attføringsbedriften. Jeg måtte lese igjennom og signere på det som var skrevet. Lite samarbeidsvillig og umotivert var ord som gikk igjen. At jeg hadde blitt syk av miljøet og opplegget hadde ingen forstått. Men der og da hadde jeg ingen energi til å komme med noen innvendinger.

Jeg hadde bare et ønske om å få prøvd meg ut i en ordinær bedrift, men det ble altså aldeles avfeid. Og begrunnelsen var at når jeg ikke greide meg i en vernet bedrift, ville jeg ikke ha noe å gjøre på en normal arbeidsplass.

Forstå det den som kan.

[Gjest alvende]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Etter mange år hjemme som sykemeldt og i diverse attføringstiltak måtte jeg igjennom et løp for å teste ut hva jeg faktisk kunne greie i yrkeslivet.

Selve jobben jeg ble satt til var helt grei å overkommelig, men rundt meg var det folk som var der av forskjellige årsaker. En rik blanding av folk med psykiske og fysiske plager, og tro meg, jeg synes det var helt for j...lig å være der. Samtalene dreide seg om erfaringer med NAV på en negativ måte, hva de hadde krav på, sykdom og hvilke problemer de ellers hadde. Etter en dag på jobb var jeg utslitt, ikke pga jobben, men miljøet ellers. Jeg grudde meg for hver eneste dag.

Og ble deprimert og lei meg. Jeg gikk inn i attføringstiltaket med god iver og pågangsmot, og endte opp sykmeldt. Jeg hadde god dialog med saksbehandler underveis, men akkurat dette med min mistrivsel forsto han slettes ikke. Og i takt med at jeg ble mere deprimert fikk jeg mindre "ansvar" og færre arbeidsoppgaver. Jeg ønsket å ha vanlig jobb, arbeidsoppgaver som gav utfordringer og ikke minst, friske arbeidskollegaer som jeg kunne føre en normal samtale med.

Jeg tok til tårene da jeg leste sluttattesten fra attføringsbedriften. Jeg måtte lese igjennom og signere på det som var skrevet. Lite samarbeidsvillig og umotivert var ord som gikk igjen. At jeg hadde blitt syk av miljøet og opplegget hadde ingen forstått. Men der og da hadde jeg ingen energi til å komme med noen innvendinger.

Jeg hadde bare et ønske om å få prøvd meg ut i en ordinær bedrift, men det ble altså aldeles avfeid. Og begrunnelsen var at når jeg ikke greide meg i en vernet bedrift, ville jeg ikke ha noe å gjøre på en normal arbeidsplass.

Forstå det den som kan.

Tankevekkende innlegg. På denne måten skyves flere ut av arbeidslivet i stedet inn.

[Gjest Kjot]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Etter mange år hjemme som sykemeldt og i diverse attføringstiltak måtte jeg igjennom et løp for å teste ut hva jeg faktisk kunne greie i yrkeslivet.

Selve jobben jeg ble satt til var helt grei å overkommelig, men rundt meg var det folk som var der av forskjellige årsaker. En rik blanding av folk med psykiske og fysiske plager, og tro meg, jeg synes det var helt for j...lig å være der. Samtalene dreide seg om erfaringer med NAV på en negativ måte, hva de hadde krav på, sykdom og hvilke problemer de ellers hadde. Etter en dag på jobb var jeg utslitt, ikke pga jobben, men miljøet ellers. Jeg grudde meg for hver eneste dag.

Og ble deprimert og lei meg. Jeg gikk inn i attføringstiltaket med god iver og pågangsmot, og endte opp sykmeldt. Jeg hadde god dialog med saksbehandler underveis, men akkurat dette med min mistrivsel forsto han slettes ikke. Og i takt med at jeg ble mere deprimert fikk jeg mindre "ansvar" og færre arbeidsoppgaver. Jeg ønsket å ha vanlig jobb, arbeidsoppgaver som gav utfordringer og ikke minst, friske arbeidskollegaer som jeg kunne føre en normal samtale med.

Jeg tok til tårene da jeg leste sluttattesten fra attføringsbedriften. Jeg måtte lese igjennom og signere på det som var skrevet. Lite samarbeidsvillig og umotivert var ord som gikk igjen. At jeg hadde blitt syk av miljøet og opplegget hadde ingen forstått. Men der og da hadde jeg ingen energi til å komme med noen innvendinger.

Jeg hadde bare et ønske om å få prøvd meg ut i en ordinær bedrift, men det ble altså aldeles avfeid. Og begrunnelsen var at når jeg ikke greide meg i en vernet bedrift, ville jeg ikke ha noe å gjøre på en normal arbeidsplass.

Forstå det den som kan.

Godt innlegg. Slik føler jeg det også. At man ikke kan greie å jobbe i en ordinær bedrift når man ikke greier en vernet bedrift er det største sprøytet jeg har hørt.

De jeg jobber sammen med kan man heller ikke føre en normal samtale med.

[Gjest Kjot]

Hva er det du trenger tips om?

Om hvordan jeg skal legge frem dette for legen.

[Gjest Kjot]

Da er det vel bare å søke seg jobb i det vanlige arbeidsliv?

Tviler på at noen er interesserte i meg siden jeg har et hull i cv'n min på åtte år.

[Gjest Kjot]

Jeg klarer ikke skjønne hvorfor du ikke selv legger frem steder hvor du kan tenke deg å jobbe, for det har du faktisk mulighet til via Nav.

Jeg kunne godt tenke meg å jobbe i en matbutikk. Det er mange å velge mellom.

[Gjest Nickløsheletiden]

Jeg kunne godt tenke meg å jobbe i en matbutikk. Det er mange å velge mellom.

Da søker du da, vet du.

http://www.finn.no/finn/job/fulltime/result?keyword=butikkmedarbeider&areaId=&sort=0

[Gjest Kjot]

Er det snakk om en praksisjobb/plass gjennom NAV du vil ha, eller vil du stå helt på egne ben? Du kan også få en praksisjobb i en ordinær bedrift, hvorfor vil NAV ha deg i den jobben du mistrives i?

Det er en praksisplass i en vernet bedrift. Saksbehandleren min sier at det ikke er så enkelt å få en praksisplass i en ordinær bedrift, det til tross for at jeg hadde fem slike i min ungdom.

[Gjest MayLynn]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Etter mange år hjemme som sykemeldt og i diverse attføringstiltak måtte jeg igjennom et løp for å teste ut hva jeg faktisk kunne greie i yrkeslivet.

Selve jobben jeg ble satt til var helt grei å overkommelig, men rundt meg var det folk som var der av forskjellige årsaker. En rik blanding av folk med psykiske og fysiske plager, og tro meg, jeg synes det var helt for j...lig å være der. Samtalene dreide seg om erfaringer med NAV på en negativ måte, hva de hadde krav på, sykdom og hvilke problemer de ellers hadde. Etter en dag på jobb var jeg utslitt, ikke pga jobben, men miljøet ellers. Jeg grudde meg for hver eneste dag.

Og ble deprimert og lei meg. Jeg gikk inn i attføringstiltaket med god iver og pågangsmot, og endte opp sykmeldt. Jeg hadde god dialog med saksbehandler underveis, men akkurat dette med min mistrivsel forsto han slettes ikke. Og i takt med at jeg ble mere deprimert fikk jeg mindre "ansvar" og færre arbeidsoppgaver. Jeg ønsket å ha vanlig jobb, arbeidsoppgaver som gav utfordringer og ikke minst, friske arbeidskollegaer som jeg kunne føre en normal samtale med.

Jeg tok til tårene da jeg leste sluttattesten fra attføringsbedriften. Jeg måtte lese igjennom og signere på det som var skrevet. Lite samarbeidsvillig og umotivert var ord som gikk igjen. At jeg hadde blitt syk av miljøet og opplegget hadde ingen forstått. Men der og da hadde jeg ingen energi til å komme med noen innvendinger.

Jeg hadde bare et ønske om å få prøvd meg ut i en ordinær bedrift, men det ble altså aldeles avfeid. Og begrunnelsen var at når jeg ikke greide meg i en vernet bedrift, ville jeg ikke ha noe å gjøre på en normal arbeidsplass.

Forstå det den som kan.

Men hvorfor klarte du ikke å se på dette som noe midlertidig - et springbrett til en bedre jobb på sikt?

[Spenol(1)]

Det er en praksisplass i en vernet bedrift. Saksbehandleren min sier at det ikke er så enkelt å få en praksisplass i en ordinær bedrift, det til tross for at jeg hadde fem slike i min ungdom.

kan jeg spørre om hvorfor det skulle være så vanskelig å få praksisplass i en ordinær bedrift?

Jeg skjønner at det er demotiverende å skulle jobbe i en vernet bedrift med folk som er utviklingshemmede, når en selv er fullt oppegående.

Har du hørt om Vilje Viser Vei? Eller hva med arbeid med bistand?

Kan du søke jobb i en ordinær stilling på et ordninært arbeidssted? Det kan jo være en bedre løsning.

[Gjest Kjot]

Men hvorfor klarte du ikke å se på dette som noe midlertidig - et springbrett til en bedre jobb på sikt?

Midlertidig? En jeg jobbet sammen med har vært der i fire år. Blir deppet av å tenke på det.

[Gjest Kjot]

kan jeg spørre om hvorfor det skulle være så vanskelig å få praksisplass i en ordinær bedrift?

Jeg skjønner at det er demotiverende å skulle jobbe i en vernet bedrift med folk som er utviklingshemmede, når en selv er fullt oppegående.

Har du hørt om Vilje Viser Vei? Eller hva med arbeid med bistand?

Kan du søke jobb i en ordinær stilling på et ordninært arbeidssted? Det kan jo være en bedre løsning.

''kan jeg spørre om hvorfor det skulle være så vanskelig å få praksisplass i en ordinær bedrift?''

Det må du spørre saksbehandleren min om, det er han som påstår at det ikke er enkelt.

''Jeg skjønner at det er demotiverende å skulle jobbe i en vernet bedrift med folk som er utviklingshemmede, når en selv er fullt oppegående.''

Ja jeg greier ikke å motivere meg til slikt arbeid.

''Har du hørt om Vilje Viser Vei? Eller hva med arbeid med bistand?''

Har ikke hørt om Vilje Viser Vei, men arbeid med bistand har jeg lest om. Nav tilbyr det, og det krever jeg.

''Kan du søke jobb i en ordinær stilling på et ordninært arbeidssted? Det kan jo være en bedre løsning.''

Tror jeg er lite interessant for arbeidsgivere når jeg har åtte års hull i cv'n min.