Er livet virkelig?

[Gjest Nevertheless]

Hvordan kan jeg vite at livet mitt er virkelig? Jeg klarer ofte ikke å føle på kroppen en del av plagene mine, så jeg lurer på om alt kan være innbilt eller et mareritt. Sitter jeg i leiligheten min nå med dette merkelige livet, eller ligger jeg egentlig på en strand i syden? Skal jeg snart våkne opp og innse at det er år 1990 igjen, da alt var så idyllisk og jeg fikk min første kjæreste? Lever besteforeldrene mine likevel?

Det kan jo ikke være sant at ting skal være sånn. Jeg vil ut å sykle, bakom bygget der hun jeg var så forelsket i på barneskolen bodde. Jeg vil på skolen i morgen, og stjele flere viskelær som jeg pleide å samle på, og tøffe meg for klassen.

Ting kan ikke ha gått slik som de skulle.

[Gjest Nevertheless]

Beklager dette tøvet som jeg skrev i natt. Noen ganger blir alt bare kaotisk og uforståelig. Drikker ikke engang hvis det skulle se sånn ut! Har ikke sovet i hele natt, og er litt bekymret for det mentale.

[Gjest mittt forslag]

Beklager dette tøvet som jeg skrev i natt. Noen ganger blir alt bare kaotisk og uforståelig. Drikker ikke engang hvis det skulle se sånn ut! Har ikke sovet i hele natt, og er litt bekymret for det mentale.

Du burde snarest starte opp igjen på seroquelen din. Det er barnslig, umodent, uvettig og dumt å kutte den. Det tjener ikke til noen verdens ting. Du blir bare dårligere i stand til å få den hjelpen du trenger ved å kutte den, ikke motsatt.

Jeg velger å være så direkte, men gjør det i beste mening. Begynn å oppføre deg som det voksne mennesket du er.

[Gjest Nevertheless]

Du burde snarest starte opp igjen på seroquelen din. Det er barnslig, umodent, uvettig og dumt å kutte den. Det tjener ikke til noen verdens ting. Du blir bare dårligere i stand til å få den hjelpen du trenger ved å kutte den, ikke motsatt.

Jeg velger å være så direkte, men gjør det i beste mening. Begynn å oppføre deg som det voksne mennesket du er.

Det går greit at du sier det. Men det er det med å være voksen, som er vanskelig for meg. Jeg føler at jeg står igjen forlatt rundt 1990. At alle klassevennene har vokst fra meg. Og besteforeldre dødd fra meg.

[Gjest Svarttrost]

Det går greit at du sier det. Men det er det med å være voksen, som er vanskelig for meg. Jeg føler at jeg står igjen forlatt rundt 1990. At alle klassevennene har vokst fra meg. Og besteforeldre dødd fra meg.

''Men det er det med å være voksen, som er vanskelig for meg.''

Skjønner deg, føler på mye av det samme. Men på noen områder må vi bare ta på oss voksenrollen, f.eks. når det gjelder medisiner. Ta dem!

[Gjest Nevertheless]

''Men det er det med å være voksen, som er vanskelig for meg.''

Skjønner deg, føler på mye av det samme. Men på noen områder må vi bare ta på oss voksenrollen, f.eks. når det gjelder medisiner. Ta dem!

Men da vil vel psykologen bare gi blaffen i hva jeg sier? Hvis jeg sier "jeg kuttet medisinen pga deg i 2 dager!" Så sier hun vel bare: Javel.

Men vet ikke jeg. Folk sier at det går an å bruke ord og ikke handlinger, for å uttrykke følelsene. Skal jeg si at hun gjorde meg fornærmet og sint? Vet ikke om jeg tør det da men...

[Gjest Svarttrost]

Men da vil vel psykologen bare gi blaffen i hva jeg sier? Hvis jeg sier "jeg kuttet medisinen pga deg i 2 dager!" Så sier hun vel bare: Javel.

Men vet ikke jeg. Folk sier at det går an å bruke ord og ikke handlinger, for å uttrykke følelsene. Skal jeg si at hun gjorde meg fornærmet og sint? Vet ikke om jeg tør det da men...

Kan du ikke bare ta dem, og ikke lage så mye styr av det? Det er ikke nødvendig å straffe noen for dette

ps! er enig i det med ord i stedet for handlinger

[Gjest Nevertheless]

Kan du ikke bare ta dem, og ikke lage så mye styr av det? Det er ikke nødvendig å straffe noen for dette

ps! er enig i det med ord i stedet for handlinger

Mindre styr høres bra ut herlighet for et styr livet kan være iblant. Føler det er styr og kriser annen hver dag jeg. Man lager det kanskje litt ubevisst selv også.

[Gjest Svarttrost]

Mindre styr høres bra ut herlighet for et styr livet kan være iblant. Føler det er styr og kriser annen hver dag jeg. Man lager det kanskje litt ubevisst selv også.

Hvorfor det tror du?

[Gjest Nevertheless]

Hvorfor det tror du?

Hvorfor det er så mye styr? Eller hvorfor man lager det selv?

[Gjest Svarttrost]

Hvorfor det er så mye styr? Eller hvorfor man lager det selv?

Sorry. Hvorfor du lager det selv.

[Gjest Nevertheless]

Sorry. Hvorfor du lager det selv.

Nei, mente ikke noe mer med det enn at vi alle lager vel våre egne tanker?

[Gjest Nevertheless]

Sorry. Hvorfor du lager det selv.

Liksom...det var ikke du eller en annen som fortalte meg at jeg skulle droppe medisinen i protest. Det var tanker som ble skapt i hodet mitt. Hvorfor det, er ikke alltid lett å si.

Det var jo pga det med psykologen, men det var jo heller ikke psykologen som sa at jeg skulle droppe medisinen. Det var jeg som fikk den ideen....hvis du skjønner

[Gjest Svarttrost]

Liksom...det var ikke du eller en annen som fortalte meg at jeg skulle droppe medisinen i protest. Det var tanker som ble skapt i hodet mitt. Hvorfor det, er ikke alltid lett å si.

Det var jo pga det med psykologen, men det var jo heller ikke psykologen som sa at jeg skulle droppe medisinen. Det var jeg som fikk den ideen....hvis du skjønner

Har hørt om andre som gjør slikt fordi de blir forbanna, en form for protest, eller straff.

Om det er slik for deg er vel dette noe du kan jobbe med hos psykologen