Et bortkastet år... og min strenge far... jaja

[Gjest blir vel ikke noe jeg :(]

Må bare få lettet på hjertet, dette er noe som har gnagd i underbevisstheten i mange år.

Min far er død nå, men han ville aldri høre på meg uansett.

Eneste han gjorde var å trakassere meg og fortelle meg hvor udugelig jeg var.

Jaja... og da klagde han over at jeg aldri ble noe stort! Hadde han oppmuntret meg i stedet for å trakassere meg hadde jeg kanskje fått selvtilliten til å forsøke igjen??

Det begynte for mange herrens år siden da jeg kom inn på høyskolen.

Dvs jeg fikk vite det etter at studiene hadde startet,

så jeg fikk en dårlig start, de hadde alt hatt noen forelesninger,

pluss jeg gikk glipp av matematikk forkurs...

Brevet hvor det stod jeg hadde kommet inn hadde nemlig kommet bort i posten,

og da jeg endelig fikk det var studiene alt i gang. Jeg visste jo ikke når studiene begynte!

Så en dårlig start fikk jeg. Dessuten hadde jeg gått handel og kontor, og der hadde vi matematikk bare første året, de på allmenn hadde det jo alle tre årene,

så jeg manglet forkunnskaper... dessuten hadde jeg aldri brukt sånne avanserte kalkulatorer og hadde null peil, jeg var sjenert og turte knapt spør om hjelp...

Jeg flyttet hjemmenfra da jeg var 19, men av en eller annen grunn ble vitnemålet sendt hjem til foreldrene mine! Og faren min hadde åpnet brevet!

han ga meg den høvlingen om at jeg ikke hadde jobbet noe med faget og året var bortkastet og bla bla, jeg var udugelig, dum osv...

Jeg hadde faktisk gode karakterer i de teoretiske fagene...

det var de matematiske jeg strøk i... fordi jeg manglet forkunnskapene, og jeg var for sjenert til å spørre om hjelp... og jeg ville absolutt fullføre året og ikke gi opp, heller ta opp igjen fagene om jeg ikke fikk det til.

Problemet med høyskole er jo at en ikke får så mye tilbakemeldinger underveis i studiene, så da visste jeg ikke om jeg hadde peil eller ikke...

ikke før etter eksamen!

Jeg skulle egentlig ta opp igjen fagene,

men jeg mistet all selvtilliten pga faren min, ville ikke stryke igjen...

så det ble til at jeg droppet videre studier...

Veldig synd.

Litt min feil, litt hans feil....

men irriterende at han tror jeg var dum og ikke jobbet noe på skolen, jeg hadde da ikke fått så gode karakterer i de teoretiske fagene om jeg ikke jobbet?

Jeg har alltid slitt med matematikk, men dette var matematikk på høyskolenivå og je ghadde bare hatt matte på 1. på videregående, o gdet var basert på den fra ungdomsskolen!

Åååååååååååååååååh!

Har mistet all selvtillit ang. matte

Matte er viktig og jeg skal minne mine barn på å øve seg masse på matematikken i årene på skolen, kan man matematikk åpner det mange dører utdanningsmessig.

[Gjest Elextra]

Det er vel aldri for sent å lære seg matte? Om du har mulighet for å ta opp fagene nå - gjør det! Lei deg evt. litt veiledningshjelp - sikkert noen studenter som kan hjelpe deg mot betaling.

Jeg hadde også matte bare i 1 klasse på videregående, og hartatt lengre utdannelse med mye en god del matte senere. Som du slet jeg litt fordi jeg manglet forkunnskaper, men jobbet en del med det og klarte meg. Faktisk skal det ofte ikke så mye til for å stå - du kan satse på å lære deg den enklere delen av matten og droppe det vanskeligste, som en først og fremst må kunne om en satser på de aller beste karakterene.

Forøvrig er det liten vits i å klandre din far for manglende utdannelse. Han kunne sikkert støttet deg mer, men ansvaret er ditt.

[Gjest trådstarter]

Det er vel aldri for sent å lære seg matte? Om du har mulighet for å ta opp fagene nå - gjør det! Lei deg evt. litt veiledningshjelp - sikkert noen studenter som kan hjelpe deg mot betaling.

Jeg hadde også matte bare i 1 klasse på videregående, og hartatt lengre utdannelse med mye en god del matte senere. Som du slet jeg litt fordi jeg manglet forkunnskaper, men jobbet en del med det og klarte meg. Faktisk skal det ofte ikke så mye til for å stå - du kan satse på å lære deg den enklere delen av matten og droppe det vanskeligste, som en først og fremst må kunne om en satser på de aller beste karakterene.

Forøvrig er det liten vits i å klandre din far for manglende utdannelse. Han kunne sikkert støttet deg mer, men ansvaret er ditt.

Hadde jeg bare fått det forkurset jeg skulle hatt.

Den avanserte kalkulatoren f.eks. som man skulle bruke på grafene og statistikken,

q er lik bla bla, var jo helt gresk for meg!

og den tiden var jeg for sjenert til å spør om hjelp.

Tror nok jeg kunne klart meg bedre i dag ja....

Men som sagt slet jeg med dårlig selvtillit og angsten for å mislykkes igjen og nok en gang bli hånet av min far var nok det som hindret meg.

Men nå har jeg familie og hus og har ikke råd til å ta mer utdannelse,

har en jobb jeg trives med - der jeg slipper å bruke matematikk og vi greier oss egentlig greit økonomisk.

Men jeg er litt bitter ennå.

Det er mye mer med min far jeg kunne ramset opp.

Seksuell trakassering, sjikanering, mobbing.....

Ikke rart jeg har slitt :-(

Men nå er han død.... føler jeg ikke har fått bearbeidet følelsene.

Kanskje jeg skulle gjort som psykiateren til hun i frustrerte fruer anbefalte,

hun skulle skrive et brev til stefaren sin og lese opp ved graven hans, det hun

ønsket å få sagt.

Er utrolig mye jeg skulle sagt til han. Men jeg vet han ikke ville hørt på meg likevel.

I hans øyne var jeg udugelig. Ja, han sa rett ut til meg at han var skjemt av meg!

Hallo!

Sånn skal i alle fall ikke jeg behandle mine unger.

Jeg har alltid hatt gode karakterer på skolen, lå på 5 og 6 i snitt!

Det var bare matematikken på høyskolen som tok knekken på meg, og min stakkars lille selvtillit...

Eneste studiene jeg finner som ikke er med så mye avansert matte

er sykepleierstudiet,

men jeg føler jeg ikke takler sånn nærhet til folk.

og ikke kan jeg flytte for å studere heller nå pga familien..

Jauda, vil egentlig ikke ha noen råd, ville bare ha det ut av systemet...

på en måte for å bearbeide følelsene sånn at jeg kan gå videre.

Det nytter jo ikke å klage på fortiden og ting som har vært.

Hvis min far hadde levd nå hadde kan kanskje vært stolt lell,

jeg har både hus, bil (ja jeg tok lappen til slutt pappa!),

fast jobb, mann, barn.... til og med penger på bok!

Så jeg skal ikke klage.

Får vel slutte å være bitter. jeg har jo klart meg bra tross alt.

[Kalevaala]

''Matte er viktig og jeg skal minne mine barn på å øve seg masse på matematikken i årene på skolen, kan man matematikk åpner det mange dører utdanningsmessig.''

Ja, matematikk er viktig - men det er aldri for sent.

Jeg har omtrent samme bakgrunn som deg når det gjelder skolegang. Falt tidlig av i mattetimene, gikk glipp av det grunnleggende og slet dermed veldig på videregående.

Fullførte ikke videregående, men fikk en bra betalt jobb. Det endte med at jeg jobbet i 20 år før jeg tok meg sammen og begynte på høyskole på kveldstid i tillegg til full jobb.

På tross av at jeg ikke hadde fullført VGS, fikk jeg godkjent generell studiekompetanse i form av realkompetanse. Nå studerer jeg altså Informatikk på høyskole, og det går veldig bra på tross av manglende matteerfaring.

I går kveld hadde sønnen min en vanskelig mattelekse. Han er vanligvis flink i matematikk, men dette fikk han ikke til.

Jeg ville gjerne hjelpe ham, men mangler jo dette grunnlaget, så jeg forstod det heller ikke. -Tenkte at det går da ikke an - at jeg ikke skal kunne hjelpe sønnen min med lekser på barneskolen.

Så jeg googlet meg frem til en forklaring på oppgaven, løste den og lignende oppgaver selv til det satt, før jeg laget en sjekkliste til ham for denne typen oppgaver.

Det endte med en sen kveld, men en glad gutt som til slutt fikk det til - og en mamma som var lykkelig over kunne hjelpe :-)

[Gjest Elextra]

Hadde jeg bare fått det forkurset jeg skulle hatt.

Den avanserte kalkulatoren f.eks. som man skulle bruke på grafene og statistikken,

q er lik bla bla, var jo helt gresk for meg!

og den tiden var jeg for sjenert til å spør om hjelp.

Tror nok jeg kunne klart meg bedre i dag ja....

Men som sagt slet jeg med dårlig selvtillit og angsten for å mislykkes igjen og nok en gang bli hånet av min far var nok det som hindret meg.

Men nå har jeg familie og hus og har ikke råd til å ta mer utdannelse,

har en jobb jeg trives med - der jeg slipper å bruke matematikk og vi greier oss egentlig greit økonomisk.

Men jeg er litt bitter ennå.

Det er mye mer med min far jeg kunne ramset opp.

Seksuell trakassering, sjikanering, mobbing.....

Ikke rart jeg har slitt :-(

Men nå er han død.... føler jeg ikke har fått bearbeidet følelsene.

Kanskje jeg skulle gjort som psykiateren til hun i frustrerte fruer anbefalte,

hun skulle skrive et brev til stefaren sin og lese opp ved graven hans, det hun

ønsket å få sagt.

Er utrolig mye jeg skulle sagt til han. Men jeg vet han ikke ville hørt på meg likevel.

I hans øyne var jeg udugelig. Ja, han sa rett ut til meg at han var skjemt av meg!

Hallo!

Sånn skal i alle fall ikke jeg behandle mine unger.

Jeg har alltid hatt gode karakterer på skolen, lå på 5 og 6 i snitt!

Det var bare matematikken på høyskolen som tok knekken på meg, og min stakkars lille selvtillit...

Eneste studiene jeg finner som ikke er med så mye avansert matte

er sykepleierstudiet,

men jeg føler jeg ikke takler sånn nærhet til folk.

og ikke kan jeg flytte for å studere heller nå pga familien..

Jauda, vil egentlig ikke ha noen råd, ville bare ha det ut av systemet...

på en måte for å bearbeide følelsene sånn at jeg kan gå videre.

Det nytter jo ikke å klage på fortiden og ting som har vært.

Hvis min far hadde levd nå hadde kan kanskje vært stolt lell,

jeg har både hus, bil (ja jeg tok lappen til slutt pappa!),

fast jobb, mann, barn.... til og med penger på bok!

Så jeg skal ikke klage.

Får vel slutte å være bitter. jeg har jo klart meg bra tross alt.

''Det nytter jo ikke å klage på fortiden og ting som har vært. Hvis min far hadde levd nå hadde kan kanskje vært stolt lell''

Nettopp, det hjelper lite å klage på fortiden og det som har vært. Mulig du kunne ha nytte av noe behandling; det er ikke jeg den rette til å uttale meg om.

Uansett på tide at du frigjør deg fra din fars vurdering av deg og ser fremover.

[Gjest trådstarter]

''Matte er viktig og jeg skal minne mine barn på å øve seg masse på matematikken i årene på skolen, kan man matematikk åpner det mange dører utdanningsmessig.''

Ja, matematikk er viktig - men det er aldri for sent.

Jeg har omtrent samme bakgrunn som deg når det gjelder skolegang. Falt tidlig av i mattetimene, gikk glipp av det grunnleggende og slet dermed veldig på videregående.

Fullførte ikke videregående, men fikk en bra betalt jobb. Det endte med at jeg jobbet i 20 år før jeg tok meg sammen og begynte på høyskole på kveldstid i tillegg til full jobb.

På tross av at jeg ikke hadde fullført VGS, fikk jeg godkjent generell studiekompetanse i form av realkompetanse. Nå studerer jeg altså Informatikk på høyskole, og det går veldig bra på tross av manglende matteerfaring.

I går kveld hadde sønnen min en vanskelig mattelekse. Han er vanligvis flink i matematikk, men dette fikk han ikke til.

Jeg ville gjerne hjelpe ham, men mangler jo dette grunnlaget, så jeg forstod det heller ikke. -Tenkte at det går da ikke an - at jeg ikke skal kunne hjelpe sønnen min med lekser på barneskolen.

Så jeg googlet meg frem til en forklaring på oppgaven, løste den og lignende oppgaver selv til det satt, før jeg laget en sjekkliste til ham for denne typen oppgaver.

Det endte med en sen kveld, men en glad gutt som til slutt fikk det til - og en mamma som var lykkelig over kunne hjelpe :-)

Heldig du er da :-) Kan hende jeg kan makke meg til mer utdannelse

når jeg er i 40 årene, tror faktisk huset er ferdig nedbetalt da og barna litt større så jeg får fred til "leksene"..

Aldri for sent nei :-)

Egentlig skulle jeg blitt arkitekt, er veldig opptatt av sånt, men så må man kunne masse matematikk og fysikk har jeg forstått?

Heldige barn du har som har en så snill mor som virkelig vil hjelpe.

Var ikke mye hjelp jeg fikk av faren min da jeg var liten,

han påstod han fikk S i matte da han var ung,

men når han skulle hjelpe endte det bare med at han skjelte meg ut når jeg ikke forstod...

Det er ikke alle matte ligger for...

har hørt det ofte gjelder jenter. Jenter er flinke i språk, gutter i matte (med unntak seff). jeg har alltid vært veldig flink i språk...

Vanlig matte med brøk og hoderegning, gangetabell og sånn, no problem.

Men avansert algebra med funksjoner og grafer og gud vet hva, da sliter jeg. Sliter også på logiske oppgaver med en ukjent...

Skulle gjerne gått på oppfriskningskurs i matte jeg,

men da skulle jeg repetert ungdomsskolepensum og deretter videregående...

Ser de har nettkurs...

Har så lyst til å kunne hjelpe ungene mine.

[songbirdy]

Hadde jeg bare fått det forkurset jeg skulle hatt.

Den avanserte kalkulatoren f.eks. som man skulle bruke på grafene og statistikken,

q er lik bla bla, var jo helt gresk for meg!

og den tiden var jeg for sjenert til å spør om hjelp.

Tror nok jeg kunne klart meg bedre i dag ja....

Men som sagt slet jeg med dårlig selvtillit og angsten for å mislykkes igjen og nok en gang bli hånet av min far var nok det som hindret meg.

Men nå har jeg familie og hus og har ikke råd til å ta mer utdannelse,

har en jobb jeg trives med - der jeg slipper å bruke matematikk og vi greier oss egentlig greit økonomisk.

Men jeg er litt bitter ennå.

Det er mye mer med min far jeg kunne ramset opp.

Seksuell trakassering, sjikanering, mobbing.....

Ikke rart jeg har slitt :-(

Men nå er han død.... føler jeg ikke har fått bearbeidet følelsene.

Kanskje jeg skulle gjort som psykiateren til hun i frustrerte fruer anbefalte,

hun skulle skrive et brev til stefaren sin og lese opp ved graven hans, det hun

ønsket å få sagt.

Er utrolig mye jeg skulle sagt til han. Men jeg vet han ikke ville hørt på meg likevel.

I hans øyne var jeg udugelig. Ja, han sa rett ut til meg at han var skjemt av meg!

Hallo!

Sånn skal i alle fall ikke jeg behandle mine unger.

Jeg har alltid hatt gode karakterer på skolen, lå på 5 og 6 i snitt!

Det var bare matematikken på høyskolen som tok knekken på meg, og min stakkars lille selvtillit...

Eneste studiene jeg finner som ikke er med så mye avansert matte

er sykepleierstudiet,

men jeg føler jeg ikke takler sånn nærhet til folk.

og ikke kan jeg flytte for å studere heller nå pga familien..

Jauda, vil egentlig ikke ha noen råd, ville bare ha det ut av systemet...

på en måte for å bearbeide følelsene sånn at jeg kan gå videre.

Det nytter jo ikke å klage på fortiden og ting som har vært.

Hvis min far hadde levd nå hadde kan kanskje vært stolt lell,

jeg har både hus, bil (ja jeg tok lappen til slutt pappa!),

fast jobb, mann, barn.... til og med penger på bok!

Så jeg skal ikke klage.

Får vel slutte å være bitter. jeg har jo klart meg bra tross alt.

Hei.

Du har helt rett, det nytter ikke å se tilbake, "hvis at, om at, hadde bare...."! Det ble ikke sånn! Så det er ikke mulig å gjøre om på ting som er gjort nå. Men du kan gjøre noe med følelsene du har i forhold til det. Jeg har også innestengte følelser som bobler til overflaten innimellom. Så lenge det ikke preger hele livet mitt, kan jeg leve med det. Jeg valgte å ikke ta noe oppgjør før det var for sent, men har det greit med det i dag fordi jeg VALGTE å ikke gjøre det. Jeg velger å tenke på det sånn; Det er HAN som har gjort noe galt. Det er ikke JEG som skal skamme meg og føle meg liten, udugelig osv. Jeg er den jeg velger å være.

Jeg skrev brev til han. Å lese det opp på graven kan være en god terapi. Eller bare snakke? Selv om han ikke lytter, så er det god terapi å ha turt å SI DET DU MENER! Selv om han er død. Selv om det føles som om det ikke er noen vits. Det vil trolig føles frigjørende for deg! Det er det som er så vanskelig med familie, man har så blandede følelser. Selv om de har gjort oss vondt og man føler hat?, så er man glad i dem likevel.

Jeg syns du skulle ta kontakt med en terapeut og få snakket litt. Det hjelper å få ryddet tankene og følelsene. Kanskje preger dette deg mer, og på flere områder enn du tror. Det kan være godt å få løst opp litt..... Klem

[songbirdy]

Heldig du er da :-) Kan hende jeg kan makke meg til mer utdannelse

når jeg er i 40 årene, tror faktisk huset er ferdig nedbetalt da og barna litt større så jeg får fred til "leksene"..

Aldri for sent nei :-)

Egentlig skulle jeg blitt arkitekt, er veldig opptatt av sånt, men så må man kunne masse matematikk og fysikk har jeg forstått?

Heldige barn du har som har en så snill mor som virkelig vil hjelpe.

Var ikke mye hjelp jeg fikk av faren min da jeg var liten,

han påstod han fikk S i matte da han var ung,

men når han skulle hjelpe endte det bare med at han skjelte meg ut når jeg ikke forstod...

Det er ikke alle matte ligger for...

har hørt det ofte gjelder jenter. Jenter er flinke i språk, gutter i matte (med unntak seff). jeg har alltid vært veldig flink i språk...

Vanlig matte med brøk og hoderegning, gangetabell og sånn, no problem.

Men avansert algebra med funksjoner og grafer og gud vet hva, da sliter jeg. Sliter også på logiske oppgaver med en ukjent...

Skulle gjerne gått på oppfriskningskurs i matte jeg,

men da skulle jeg repetert ungdomsskolepensum og deretter videregående...

Ser de har nettkurs...

Har så lyst til å kunne hjelpe ungene mine.

''Heldig du er da :-)'' Hun er ikke "heldig", hun har valgt å gjøre det på denne måten!

''Heldige barn du har som har en så snill mor som virkelig vil hjelpe.'' Dette kan være deg også! Du kan velge å sitte på dataen og bite tennene sammen og virkelig gå inn for å finne ut av det for barna dine sin skyld!

''Var ikke mye hjelp jeg fikk av faren min da jeg var liten, han påstod han fikk S i matte da han var ung, men når han skulle hjelpe endte det bare med at han skjelte meg ut når jeg ikke forstod...'' Samme her. Min mor var flink i matte/regnskap, men klarte ikke forklare det for meg som var så frustrert og irritert at det bare endte med kjefting og gråt. Hater matte den dag i dag. Men har klart å karre meg til en utdannelse (som ikke har så mye matte i seg).

''Det er ikke alle matte ligger for... har hørt det ofte gjelder jenter. Jenter er flinke i språk, gutter i matte (med unntak seff). jeg har alltid vært veldig flink i språk...'' Samme med meg. Men jeg tror også at jeg har en mental sperre for å lære meg dette - har liksom programmert hjernen til å bestemme seg for at "dette er for vanskelig, dette klarer jeg ikke lære meg!"

''Skulle gjerne gått på oppfriskningskurs i matte jeg, men da skulle jeg repetert ungdomsskolepensum og deretter videregående... Ser de har nettkurs... Har så lyst til å kunne hjelpe ungene mine.'' SETT I GANG! Det er bare du som kan gjøre noe med det!

Masse lykke til!! )

[Kalevaala]

''Heldig du er da :-)'' Hun er ikke "heldig", hun har valgt å gjøre det på denne måten!

''Heldige barn du har som har en så snill mor som virkelig vil hjelpe.'' Dette kan være deg også! Du kan velge å sitte på dataen og bite tennene sammen og virkelig gå inn for å finne ut av det for barna dine sin skyld!

''Var ikke mye hjelp jeg fikk av faren min da jeg var liten, han påstod han fikk S i matte da han var ung, men når han skulle hjelpe endte det bare med at han skjelte meg ut når jeg ikke forstod...'' Samme her. Min mor var flink i matte/regnskap, men klarte ikke forklare det for meg som var så frustrert og irritert at det bare endte med kjefting og gråt. Hater matte den dag i dag. Men har klart å karre meg til en utdannelse (som ikke har så mye matte i seg).

''Det er ikke alle matte ligger for... har hørt det ofte gjelder jenter. Jenter er flinke i språk, gutter i matte (med unntak seff). jeg har alltid vært veldig flink i språk...'' Samme med meg. Men jeg tror også at jeg har en mental sperre for å lære meg dette - har liksom programmert hjernen til å bestemme seg for at "dette er for vanskelig, dette klarer jeg ikke lære meg!"

''Skulle gjerne gått på oppfriskningskurs i matte jeg, men da skulle jeg repetert ungdomsskolepensum og deretter videregående... Ser de har nettkurs... Har så lyst til å kunne hjelpe ungene mine.'' SETT I GANG! Det er bare du som kan gjøre noe med det!

Masse lykke til!! )

''Men jeg tror også at jeg har en mental sperre for å lære meg dette - har liksom programmert hjernen til å bestemme seg for at "dette er for vanskelig, dette klarer jeg ikke lære meg!"''

Her er du inne på noe viktig. Slik har det også vært for meg, men det har vist seg at jeg klarer en god del allikevel når jeg først går inn for det. I voksen alder er dette mye enklere, for nå vet jeg om disse mekanismene i hjernen/tankene og kan velge å se bort fra dem.

Men er også enig i at noen har lettere for matematikk enn oss andre som må jobbe hardere for den samme kunnskapen.

[Gjest Merlen]

Hadde jeg bare fått det forkurset jeg skulle hatt.

Den avanserte kalkulatoren f.eks. som man skulle bruke på grafene og statistikken,

q er lik bla bla, var jo helt gresk for meg!

og den tiden var jeg for sjenert til å spør om hjelp.

Tror nok jeg kunne klart meg bedre i dag ja....

Men som sagt slet jeg med dårlig selvtillit og angsten for å mislykkes igjen og nok en gang bli hånet av min far var nok det som hindret meg.

Men nå har jeg familie og hus og har ikke råd til å ta mer utdannelse,

har en jobb jeg trives med - der jeg slipper å bruke matematikk og vi greier oss egentlig greit økonomisk.

Men jeg er litt bitter ennå.

Det er mye mer med min far jeg kunne ramset opp.

Seksuell trakassering, sjikanering, mobbing.....

Ikke rart jeg har slitt :-(

Men nå er han død.... føler jeg ikke har fått bearbeidet følelsene.

Kanskje jeg skulle gjort som psykiateren til hun i frustrerte fruer anbefalte,

hun skulle skrive et brev til stefaren sin og lese opp ved graven hans, det hun

ønsket å få sagt.

Er utrolig mye jeg skulle sagt til han. Men jeg vet han ikke ville hørt på meg likevel.

I hans øyne var jeg udugelig. Ja, han sa rett ut til meg at han var skjemt av meg!

Hallo!

Sånn skal i alle fall ikke jeg behandle mine unger.

Jeg har alltid hatt gode karakterer på skolen, lå på 5 og 6 i snitt!

Det var bare matematikken på høyskolen som tok knekken på meg, og min stakkars lille selvtillit...

Eneste studiene jeg finner som ikke er med så mye avansert matte

er sykepleierstudiet,

men jeg føler jeg ikke takler sånn nærhet til folk.

og ikke kan jeg flytte for å studere heller nå pga familien..

Jauda, vil egentlig ikke ha noen råd, ville bare ha det ut av systemet...

på en måte for å bearbeide følelsene sånn at jeg kan gå videre.

Det nytter jo ikke å klage på fortiden og ting som har vært.

Hvis min far hadde levd nå hadde kan kanskje vært stolt lell,

jeg har både hus, bil (ja jeg tok lappen til slutt pappa!),

fast jobb, mann, barn.... til og med penger på bok!

Så jeg skal ikke klage.

Får vel slutte å være bitter. jeg har jo klart meg bra tross alt.

''Kanskje jeg skulle gjort som psykiateren til hun i frustrerte fruer anbefalte, hun skulle skrive et brev til stefaren sin og lese opp ved graven hans, det hun ønsket å få sagt. Er utrolig mye jeg skulle sagt til han. Men jeg vet han ikke ville hørt på meg likevel. ''

Om han ikke hører, blås i det - har du noe å tape på forsøket?

Angående matten - jeg trodde faktisk ikke man kom inn på høyskole uten alle tre årene på vgs, sånn var det i hvert fall ikke da jeg gikk der. MEN - før jeg begynte på høyskole tok jeg et år forkurs, kun matte og fysikk, et helt år. Uten dette hadde jeg ikke hatt nubbesjans, det er jeg helt overbevist om! (kjekt var det og)

Velg det DU helst vil (ikke det faren din ville), og finn ut hva som skal til. Det er en gylden sjanse til å bygge opp selvtiliten din

[Kalevaala]

''Kanskje jeg skulle gjort som psykiateren til hun i frustrerte fruer anbefalte, hun skulle skrive et brev til stefaren sin og lese opp ved graven hans, det hun ønsket å få sagt. Er utrolig mye jeg skulle sagt til han. Men jeg vet han ikke ville hørt på meg likevel. ''

Om han ikke hører, blås i det - har du noe å tape på forsøket?

Angående matten - jeg trodde faktisk ikke man kom inn på høyskole uten alle tre årene på vgs, sånn var det i hvert fall ikke da jeg gikk der. MEN - før jeg begynte på høyskole tok jeg et år forkurs, kun matte og fysikk, et helt år. Uten dette hadde jeg ikke hatt nubbesjans, det er jeg helt overbevist om! (kjekt var det og)

Velg det DU helst vil (ikke det faren din ville), og finn ut hva som skal til. Det er en gylden sjanse til å bygge opp selvtiliten din

''Angående matten - jeg trodde faktisk ikke man kom inn på høyskole uten alle tre årene på vgs''

Man kan komme inn på høyskole på grunnlag av realkompetanse:

http://hist.no/realkompetanse

[Gjest Shira :o)]

''Angående matten - jeg trodde faktisk ikke man kom inn på høyskole uten alle tre årene på vgs''

Man kan komme inn på høyskole på grunnlag av realkompetanse:

http://hist.no/realkompetanse

Eller en kan komme inn på 23/5-regelen. Da trenger en kun noen obligatoriske fag, være over 23 år og ha 5 poeng (jobb, omsorg, skole).

Fagene kan taes bl.a på voksenopplæringen, enten på 1 år eller flere.

Jeg har gjort det og har nå søkt på høyskolen. )

[Gjest Shira :o)]

''Kanskje jeg skulle gjort som psykiateren til hun i frustrerte fruer anbefalte, hun skulle skrive et brev til stefaren sin og lese opp ved graven hans, det hun ønsket å få sagt. Er utrolig mye jeg skulle sagt til han. Men jeg vet han ikke ville hørt på meg likevel. ''

Om han ikke hører, blås i det - har du noe å tape på forsøket?

Angående matten - jeg trodde faktisk ikke man kom inn på høyskole uten alle tre årene på vgs, sånn var det i hvert fall ikke da jeg gikk der. MEN - før jeg begynte på høyskole tok jeg et år forkurs, kun matte og fysikk, et helt år. Uten dette hadde jeg ikke hatt nubbesjans, det er jeg helt overbevist om! (kjekt var det og)

Velg det DU helst vil (ikke det faren din ville), og finn ut hva som skal til. Det er en gylden sjanse til å bygge opp selvtiliten din

''Angående matten - jeg trodde faktisk ikke man kom inn på høyskole uten alle tre årene på vgs, sånn var det i hvert fall ikke da jeg gikk der.''

Kan både komme inn på realkompetanse eller på 23/5-regelen. )

http://www.samordnaopptak.no/info/generell-studiekompetanse/23-5-regelen/index.html

Jeg har gjort det, for jeg har ikke gått 3 år på vgs.

[Gjest Shira :o)]

Heldig du er da :-) Kan hende jeg kan makke meg til mer utdannelse

når jeg er i 40 årene, tror faktisk huset er ferdig nedbetalt da og barna litt større så jeg får fred til "leksene"..

Aldri for sent nei :-)

Egentlig skulle jeg blitt arkitekt, er veldig opptatt av sånt, men så må man kunne masse matematikk og fysikk har jeg forstått?

Heldige barn du har som har en så snill mor som virkelig vil hjelpe.

Var ikke mye hjelp jeg fikk av faren min da jeg var liten,

han påstod han fikk S i matte da han var ung,

men når han skulle hjelpe endte det bare med at han skjelte meg ut når jeg ikke forstod...

Det er ikke alle matte ligger for...

har hørt det ofte gjelder jenter. Jenter er flinke i språk, gutter i matte (med unntak seff). jeg har alltid vært veldig flink i språk...

Vanlig matte med brøk og hoderegning, gangetabell og sånn, no problem.

Men avansert algebra med funksjoner og grafer og gud vet hva, da sliter jeg. Sliter også på logiske oppgaver med en ukjent...

Skulle gjerne gått på oppfriskningskurs i matte jeg,

men da skulle jeg repetert ungdomsskolepensum og deretter videregående...

Ser de har nettkurs...

Har så lyst til å kunne hjelpe ungene mine.

''Skulle gjerne gått på oppfriskningskurs i matte jeg, men da skulle jeg repetert ungdomsskolepensum og deretter videregående... Ser de har nettkurs... ''

Jeg tok vgsmatten via voksenopplæringen. Der var det også rom for litt oppfrisking fra ungdomskolen.

Det var noe undervisning og noe hjemmestudie, men jeg hadde lærer jeg kunne kontakte når som helst, det benyttet jeg meg av og fikk litt ekstra hjelp.

Jeg grudde meg veldig! De andre fagene var OK nok, men matten, huff. Det var jo meg selv som satte i gang mantraet at dette fikk jeg ikke til, men når jeg endret mantraet mitt så fikk jeg det jammen til.

Sjekk kommunen din om de tilbyr voksenopplæring. Da er det gratis, og ikke minst er det forenelig med jobb og barn.

Gammelt grums tar ofte stor plass. Jeg har ikke noen gode råd på hva du bør gjøre med akkurat det, håper du får det her inne. Jeg ville bare si at det finnes muligheter med akkurat den mattebiten.

[Gjest trådstarter]

Ingen som biter seg merke i at foreldrene åpner brevene til sin voksne datter som har flyttet hjemmenfra? Er det ikke regler mot sånt?

Jaja, nå er han jo død og begravet sånn sett...

men følte det som et overtramp at han tok seg sånn til rette og åpnet min post.

Hadde han respektert privatlivet mitt og ikke åpnet det brevet den gangen kunne jeg holdt nederlaget for meg selv. Det gjorde ikke meg så mye at jeg strøk i de matematiske fagene, men måten han håndterte det på mot meg!

Argh... men men, for sent å gremmes nå,

mange år siden, livet har gått videre, jeg har klart meg bra tross alt,

og det nytter ikke si noe til en død mann (litt galgenhumor må man vel ha)

Som noen nevnte her er det litt hat/elsk...

Han gjorde meg mye vondt på mange måter, men likevel er man alltid glad i sine foreldre...

[Mrs D]

''Dessuten hadde jeg gått handel og kontor, og der hadde vi matematikk bare første året, de på allmenn hadde det jo alle tre årene, så jeg manglet forkunnskaper.''

Jeg hadde bare matte første år på allmennfag. Var lykkeligste dagen i mitt liv så langt, tror jeg, den dagen jeg hadde hatt min siste mattetime.

[Kalevaala]

[quote name=Shira )' timestamp='1307530370' post='4594251]

Eller en kan komme inn på 23/5-regelen. Da trenger en kun noen obligatoriske fag, være over 23 år og ha 5 poeng (jobb, omsorg, skole).

Fagene kan taes bl.a på voksenopplæringen, enten på 1 år eller flere.

Jeg har gjort det og har nå søkt på høyskolen. )

''Jeg har gjort det og har nå søkt på høyskolen. )''

Lykke til :-) Det er moro å studere som voksen.

[ekte nick]

Ingen som biter seg merke i at foreldrene åpner brevene til sin voksne datter som har flyttet hjemmenfra? Er det ikke regler mot sånt?

Jaja, nå er han jo død og begravet sånn sett...

men følte det som et overtramp at han tok seg sånn til rette og åpnet min post.

Hadde han respektert privatlivet mitt og ikke åpnet det brevet den gangen kunne jeg holdt nederlaget for meg selv. Det gjorde ikke meg så mye at jeg strøk i de matematiske fagene, men måten han håndterte det på mot meg!

Argh... men men, for sent å gremmes nå,

mange år siden, livet har gått videre, jeg har klart meg bra tross alt,

og det nytter ikke si noe til en død mann (litt galgenhumor må man vel ha)

Som noen nevnte her er det litt hat/elsk...

Han gjorde meg mye vondt på mange måter, men likevel er man alltid glad i sine foreldre...

Jeg reagerte på det, ja. Det er helt ulovlig.

Det må ha vært tøft å ha en slik far. Jeg håper du har fått/får hjelp (av psykolog el.likn) til å bearbeide det, slik at du kan se framover og ikke bakover.

[songbirdy]

Ingen som biter seg merke i at foreldrene åpner brevene til sin voksne datter som har flyttet hjemmenfra? Er det ikke regler mot sånt?

Jaja, nå er han jo død og begravet sånn sett...

men følte det som et overtramp at han tok seg sånn til rette og åpnet min post.

Hadde han respektert privatlivet mitt og ikke åpnet det brevet den gangen kunne jeg holdt nederlaget for meg selv. Det gjorde ikke meg så mye at jeg strøk i de matematiske fagene, men måten han håndterte det på mot meg!

Argh... men men, for sent å gremmes nå,

mange år siden, livet har gått videre, jeg har klart meg bra tross alt,

og det nytter ikke si noe til en død mann (litt galgenhumor må man vel ha)

Som noen nevnte her er det litt hat/elsk...

Han gjorde meg mye vondt på mange måter, men likevel er man alltid glad i sine foreldre...

Jeg reagerte også på det. Klart dette ikke er greit! Men for å være helt ærlig, så ble jeg ikke veldig sjokkert, ut fra det inntrykket du gir av hva slags type personlighet han hadde. Litt sånn "jeg gjør og sier som jeg vil, uten å ta hensyn til de rundt meg". Det er ikke din feil at han ikke var noe sympatisk menneske på en del ting (han hadde sikkert positive sider også), men nå er du voksen, og kan ta gode valg for deg selv uten hans innvirkning. Frigjør deg fra makten han har over deg! Klem

[Gjest Shira :o)]

''Jeg har gjort det og har nå søkt på høyskolen. )''

Lykke til :-) Det er moro å studere som voksen.

''Lykke til :-) Det er moro å studere som voksen''

Takk! Det er litt skummelt da! ;o) Jeg skal uansett bare begynne i det små, så jeg får en myk start.