Oppstart seroquel etter protest

[Gjest Nevertheless]

Jeg har gått i snart 3 dager uten seroquel i protest mot at psykologen gjorde meg sint.

Men folk sier jeg må ta det. Hvordan skal jeg starte opp på det igjen?

[Gjest SMIRnøff]

Hva slags PF har du da? :-P

[lealaus]

Du straffer ikke psykologen din, vet du - det er bare deg selv det går utover.

Hvor stor er dosen din? Jeg begynte i sin tid rett på 300mg (100 morgen - 200 kveld), men sleit da veldig med at jeg gikk i en døs. Bivirkningene ga seg ikke, så jeg switcha da til 300mg depot om kvelden, kun over natten, og det funka kjempefint.

Lykke til.

[Gjest Svarttrost]

Har ikke svar til deg, vil bare si at jeg synes det er knallbra at du starter opp igjen.

Tror oppstarten er doseavhengig.

[Gjest fdsdff]

Hva slags dose gikk du på da? Du kan vel i hvertfall ta 100 mg i dag for eksempel?

Nå ble jeg glad. Du vet jo at det hele handler om at du skal få det bedre. Det er ikke et dumt spill dette her. Jeg er glad jeg var så direkte med deg i sted.Jeg skjønner du vil ha oppmerksomhet, trenger å bvli tatt vare på, men mest av alt trenger du å få det godt med deg selv, slik at du ikk e trenger dette dumme spillet frem og tilbake.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Tror du at du straffer psykologen med å droppe medisinen? Sannsynligvis aner vedkommende ingenting om dine medisininntak.

[frosken]

Det er sannsynligvis helt uinteressant for psykologen om du tar seroquelen eller ikke, og du trenger neppe råd om hvordan ta medisinen .

[Gjest Nevertheless]

Hva slags PF har du da? :-P

Spurte du meg? Borderline.

[Gjest Nevertheless]

Du straffer ikke psykologen din, vet du - det er bare deg selv det går utover.

Hvor stor er dosen din? Jeg begynte i sin tid rett på 300mg (100 morgen - 200 kveld), men sleit da veldig med at jeg gikk i en døs. Bivirkningene ga seg ikke, så jeg switcha da til 300mg depot om kvelden, kun over natten, og det funka kjempefint.

Lykke til.

Ja, det går på en måte ut over meg, men tenkte at hvis det går dårligere med meg, så blir det på grunn av hennes oppførsel. Men jeg ser at logikken i det skurrer.

Var på 200mg i det jeg sluttet. Drev og trappet opp for å se hvor mye jeg burde ha.

[Gjest Nevertheless]

Har ikke svar til deg, vil bare si at jeg synes det er knallbra at du starter opp igjen.

Tror oppstarten er doseavhengig.

Tusen takk for omtanken. Det var veldig gledelig!

[Gjest Nevertheless]

Hva slags dose gikk du på da? Du kan vel i hvertfall ta 100 mg i dag for eksempel?

Nå ble jeg glad. Du vet jo at det hele handler om at du skal få det bedre. Det er ikke et dumt spill dette her. Jeg er glad jeg var så direkte med deg i sted.Jeg skjønner du vil ha oppmerksomhet, trenger å bvli tatt vare på, men mest av alt trenger du å få det godt med deg selv, slik at du ikk e trenger dette dumme spillet frem og tilbake.

At du ble glad gjør meg rørt. Kjente at det betydde veldig mye at noen andre ble glad for det! Virkelig virkelig!

Jeg var på 200mg da jeg sluttet, vet ikke hvor mye jeg egentlig skulle ende opp i til slutt da men.

[Gjest Nevertheless]

Tror du at du straffer psykologen med å droppe medisinen? Sannsynligvis aner vedkommende ingenting om dine medisininntak.

Jeg tenkte at jeg straffet henne ved å bli dårligere av å ikke ta medisin i protest, sånn at hun skulle føle at hun gjorde en feil.

Men jeg begynner å få litt dårlig samvittighet.

Hun vet om medisinen og dosen og sånt, bl.a. gjennom psykiateren på samme dps.

Nå har jeg ikke sovet enda, var våken hele natten. Er det noe i veien for å ta en kveldsdose uten å ha sovet på cirka 30 timer? Og hvor stor bør jeg ta nå?

[Gjest Nevertheless]

Det er sannsynligvis helt uinteressant for psykologen om du tar seroquelen eller ikke, og du trenger neppe råd om hvordan ta medisinen .

Hun interesser seg for det, det vet jeg. Lurte bare på dosen ettersom jeg har vært uten noen dager.

[Gjest Nickløsheletiden]

Ja, det går på en måte ut over meg, men tenkte at hvis det går dårligere med meg, så blir det på grunn av hennes oppførsel. Men jeg ser at logikken i det skurrer.

Var på 200mg i det jeg sluttet. Drev og trappet opp for å se hvor mye jeg burde ha.

''men tenkte at hvis det går dårligere med meg, så blir det på grunn av hennes oppførsel''

Nei, det blir det ikke. Ingen kan ta på seg skylden for at du dropper medisinen. Bare hvis du var et lite barn, men da var det det foreldrene dine som var ansvarlig.

Jeg har et et barn/ungdom som går på medisiner. Det er ikke legens skyld og det er ikke han som straffes hvis medisinen ikke blir tatt. Hvor har du det fra?

[Gjest Nevertheless]

''men tenkte at hvis det går dårligere med meg, så blir det på grunn av hennes oppførsel''

Nei, det blir det ikke. Ingen kan ta på seg skylden for at du dropper medisinen. Bare hvis du var et lite barn, men da var det det foreldrene dine som var ansvarlig.

Jeg har et et barn/ungdom som går på medisiner. Det er ikke legens skyld og det er ikke han som straffes hvis medisinen ikke blir tatt. Hvor har du det fra?

Mentalt emosjonelt føler jeg meg mer som en 10-åring...

Men ja, altså jeg mente ikke at psykologen skulle "straffes" som at det skulle bli en sak ut av det. Jeg mente mer å gi en lærepenge om at hun må ta meg mer seriøst. Men jeg skjønner etter hvert nå at det er dumt, og jeg får dårlig samvittighet av det nå.

[Lillemus]

Mentalt emosjonelt føler jeg meg mer som en 10-åring...

Men ja, altså jeg mente ikke at psykologen skulle "straffes" som at det skulle bli en sak ut av det. Jeg mente mer å gi en lærepenge om at hun må ta meg mer seriøst. Men jeg skjønner etter hvert nå at det er dumt, og jeg får dårlig samvittighet av det nå.

''Jeg mente mer å gi en lærepenge om at hun må ta meg mer seriøst.''

Da får du oppføre deg seriøst også. Å slutte å ta medisinene sine på et slikt grunnlag er alt annet enn seriøst og voksent.

[Gjest Nickløsheletiden]

Mentalt emosjonelt føler jeg meg mer som en 10-åring...

Men ja, altså jeg mente ikke at psykologen skulle "straffes" som at det skulle bli en sak ut av det. Jeg mente mer å gi en lærepenge om at hun må ta meg mer seriøst. Men jeg skjønner etter hvert nå at det er dumt, og jeg får dårlig samvittighet av det nå.

Jeg skjønner at det du egentlig har behov for er omsorg, men du gjør det på feil måte. Hadde det vært meg som var psykologen din, er det mer sannsynlig at du hadde provosert meg med din tankegang enn at jeg hadde følt skyld.

[Gjest Nevertheless]

''Jeg mente mer å gi en lærepenge om at hun må ta meg mer seriøst.''

Da får du oppføre deg seriøst også. Å slutte å ta medisinene sine på et slikt grunnlag er alt annet enn seriøst og voksent.

Skjønner. Håper hun ikke blir sint av dette.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tenkte at jeg straffet henne ved å bli dårligere av å ikke ta medisin i protest, sånn at hun skulle føle at hun gjorde en feil.

Men jeg begynner å få litt dårlig samvittighet.

Hun vet om medisinen og dosen og sånt, bl.a. gjennom psykiateren på samme dps.

Nå har jeg ikke sovet enda, var våken hele natten. Er det noe i veien for å ta en kveldsdose uten å ha sovet på cirka 30 timer? Og hvor stor bør jeg ta nå?

Ingvar Wilhelmsen (google om du ikke vet) underviser mye og har mange gullkorn. Et av de, som han noen ganger må si til pasientene, er "du trenger ikke gå her for min skyld".

Å sabotere behandlingen går kun ut over deg, og det er kun deg selv du narer.

[Gjest Nevertheless]

Jeg skjønner at det du egentlig har behov for er omsorg, men du gjør det på feil måte. Hadde det vært meg som var psykologen din, er det mer sannsynlig at du hadde provosert meg med din tankegang enn at jeg hadde følt skyld.

Jeg håper jo at behandlere ikke lar seg provosere egentlig. Eller...jeg var kanskje ute etter litt...."strid" med henne, men den følelsen har roet seg nå. Det kan snu fort mellom å føle meg nær henne, og være ordentlig motstander.

Tror omsorg er stikkordet ja, men også som i mitt forrige forhold, så fremprovoserte jeg sinne og kjeft i stedet. Har ikke helt skjønt det der.