Helt fastlåst ift intimitet/sex (overgrep)

[Gjest SeriøstForstyrra]

Mitt forhold til intimitet med det motsatte kjønn er helt ødelagt. Aldri hatt frivillig sex, og fikser virkelig ikke tanken på det. Tross dette kan jeg ha følelser for gutter, og bli veldig glad over å føle at en jeg faktisk liker godt sier at han har føleler for meg og dette er gjensidig. Nå er jeg i den situasjonen, vi er to med følelser for hverandre. Jeg har fortalt om hvordan jeg har det skriftlig fordi det ble vanskelig for meg å spytte ut.

Grunnen til at jeg er så forstyrra her er overgrep. Flere stadier i livet, forskjellige personer. Kysse gir meg flashbacks . Hadde en psykolog jeg følte meg helt trygg på, som jeg i og for seg kunne snakket om med dette. Ble søkt til Modum, men fikk avslag etter vurderingsopphold med begrunnelse i at de anså det som for krevende. Siden jeg ikke sto i en slik situasjon, ble det liksom ikke så aktuelt å snakke om det; jeg undertrykte følelsene. Nå har jeg ikke samme behandler mer, og vi har gnisninger som trenger og ryddes opp i før jeg tør å bli særlig fortrolig med henne. Så jeg sitter her og har mest lyst til å grine. Den gutten er bare verdens skjønneste liksom. Har opplevd at andre gutter har avskrevet meg fordi jeg har vært så reservert, men samtidig har jeg følt at de har hatt hastverk med å hoppe til køys. Dette gir meg ikke bedre selvtillit akkurat. Vet jo at alle ikke er sånn, men likevel. Har vel vært uheldig rett og slett.

Men hvordan skal man jobbe med en sånn problematikk? Jeg friker ut med det meste som handler om underliv .

Kunne en sexolog vært mer fornuftig enn en psykoterapeut? Har de refusjonsavtale? Vil jo over hode ikke ha det sånn!

Kanskje jeg burde postet på overgrep-forumet, men jeg har angst for å gå inn der.

[Gjest også forstyrra]

Jeg har hatt god effekt av kognitiv terapi, har du forsøkt dette?

I tillegg kan du søke på "mindfulness meditasjon" og se om du finner noen litteratur der.

Selv taklet jeg sex-livet med å drikke meg beruset. I tillegg dissosierte jeg vel i mange år. Ingen av delene anbefales.

Håper du finner en utvei som du kan leve med. Søk hjelp ihvertfall. Lykke til!

[Gjest Nevertheless]

Kliniske sexologer har dessverre ikke driftsavtale eller går inn under frikortordningen. Vet det fordi jeg gikk til en selv, men med et helt annet problem.

Har du forsøkt å kontakte et incestsenter, dixi, eller noe lignende? De vet sikkert mye om dette. Ellers tror jeg på det å bli sakte men sikkert trygg med han du er glad i nå.

Hvis han er tålmodig rundt dette så er det et bra utgangspunkt. Da kan det være å rett og slett ligge inntil hverandre til man føler seg helt trygg på det, f.eks. med klær først hvis nakenhet er vanskelig. Også ta veldig små skritt til du blir trygg på hvert skritt du tar. Dette kan ta tid, ikke noe som går på 2 ukers øving. Men tror på dette, fremfor å kaste seg rett ut i samleie og kanskje føle seg brukt etterpå fordi det ikke føltes bra.

[Gjest Glemmer_aldri]

Dette høres ut som meg for mange år siden, både bakgrunnen og slik du har det nå.

Forhold etter forhold gikk i vasken, inntil jeg fant han jeg er gift med, som var veeeeeldig tålmodig. I dag er jeg stort sett normal på det feltet.

Jeg antar at du lider av ptsd? Dette er i så fall psykologmat.

[XbellaX]

Du trenger ikke en sexolog for å få hjelp til dette, dette klarer psykologer. Men bor du noenlunde sentralt eller nær en litt større by ville jeg likevel snust godt rundt og funnet en psykolog med videreutdannelse i sexologi (da knekker du refusjonsavtale nøtten i samme slengen fordi vanlige sexologer har ikke avtale).

[Gjest SeriøstForstyrra]

Jeg har hatt god effekt av kognitiv terapi, har du forsøkt dette?

I tillegg kan du søke på "mindfulness meditasjon" og se om du finner noen litteratur der.

Selv taklet jeg sex-livet med å drikke meg beruset. I tillegg dissosierte jeg vel i mange år. Ingen av delene anbefales.

Håper du finner en utvei som du kan leve med. Søk hjelp ihvertfall. Lykke til!

Takk for respons!

Jeg går til psykterapeut (annen grunnutdanning men mye psykiatrisk videreutdanning), har psykiater for medisinering. Bipolar i tillegg til ptsd etter både overgrep, uluykke og sykdom. Igjennom det offentlige.

Tror ikke SMI eller DIXI er riktig, for jeg har ikke blitt utsatt for incest... Psykoterapeuten har jeg gitt opp, virker som de har gitt opp meg også. Har ikke problemer med en klem og slikt, men ikke særlig mer enn det. Bor nært en storby, så jeg kan jo være heldig. Skulle gjerne ønske det fantes noe for oss som er ødelagt av overgrep som IKKE har skjedd innen familien. Hva med overgrep fra andre barn!? Hadde de og jeg vært eldre, så hadde det vært voldtekt - ikke bare sexmobbing.

Og hvor i svarte granskauen finner man tålmodige gutter nå til dags...

[Gjest også forstyrra]

Takk for respons!

Jeg går til psykterapeut (annen grunnutdanning men mye psykiatrisk videreutdanning), har psykiater for medisinering. Bipolar i tillegg til ptsd etter både overgrep, uluykke og sykdom. Igjennom det offentlige.

Tror ikke SMI eller DIXI er riktig, for jeg har ikke blitt utsatt for incest... Psykoterapeuten har jeg gitt opp, virker som de har gitt opp meg også. Har ikke problemer med en klem og slikt, men ikke særlig mer enn det. Bor nært en storby, så jeg kan jo være heldig. Skulle gjerne ønske det fantes noe for oss som er ødelagt av overgrep som IKKE har skjedd innen familien. Hva med overgrep fra andre barn!? Hadde de og jeg vært eldre, så hadde det vært voldtekt - ikke bare sexmobbing.

Og hvor i svarte granskauen finner man tålmodige gutter nå til dags...

Hei igjen . Jeg har vært på et incest-senter og det ble jeg sykere av. Kan vel dermed ikke si hva som passer for alle andre, men jeg blir kvalm bare ved tanken på dette sentret, rommene osv.

Går du i kognitiv terapi?

Jeg har faktisk vært gift i mange år. Har svelget mange kameler for min egen del. Jeg har stengt ut kroppen min og kun vært tilstede for han jeg er glad i mange ganger. Dette er vel en teknikk som jeg har lært meg.

Etter mange år i terapi er jeg bedre og tillater meg faktisk å ha det bra på denne måten også enkelte ganger. Men noen ganger blir jeg rett og slett "borte" når vi har sex. Det er ikke farlig det heller...kun litt ekkelt.

[Gjest også forstyrra]

Takk for respons!

Jeg går til psykterapeut (annen grunnutdanning men mye psykiatrisk videreutdanning), har psykiater for medisinering. Bipolar i tillegg til ptsd etter både overgrep, uluykke og sykdom. Igjennom det offentlige.

Tror ikke SMI eller DIXI er riktig, for jeg har ikke blitt utsatt for incest... Psykoterapeuten har jeg gitt opp, virker som de har gitt opp meg også. Har ikke problemer med en klem og slikt, men ikke særlig mer enn det. Bor nært en storby, så jeg kan jo være heldig. Skulle gjerne ønske det fantes noe for oss som er ødelagt av overgrep som IKKE har skjedd innen familien. Hva med overgrep fra andre barn!? Hadde de og jeg vært eldre, så hadde det vært voldtekt - ikke bare sexmobbing.

Og hvor i svarte granskauen finner man tålmodige gutter nå til dags...

Glemte forresten å nevne at det å ta kontrollen selv ofte kan være vellykket. Merker du ubehag når han tar i deg så gå til "angrep" og trekk unna kroppen din selv.

Du bør snakke med partneren din om dette, at han ikke må gå over dine grenser. Her er det du som skal bestemme.

Problemet hos mange overgrepsutsatte er jo at vi ikke aner hvor grensene våre går. Det tar som regel ganske lang tid å finne ut av dette. Men har du stor tålmordighet så kan det bli veldig vellykket i framtiden en gang. Lykke til ;-)