Flat som en pannekake

[Gondor]

Jeg var hos psykiateren min her forleden og vi ble enige om å ikke forandre medisineringen min. Jeg er stabil. Han var veldig opptatt av at jeg ikke skulle slutte med medisiner for å prøve om det skulle gå uten. Jeg har da heller ikke tenkt til å slutte.

Men en ting tenker jeg på: han spurte om jeg følte meg flat i følelseslivet og om jeg savnet oppturene mine for det klaget over sistgang. Jeg svarte nei; det brydde jeg meg ikke om.

Jeg føler meg nesten dopa. Helt sedat, helt rolig. Det er veldig behagelig. Men jeg merker at jeg er blitt anderledes enn det jeg var før. Tidligere sprutet det av meg. Av lykke, av sinne, av angst, av tungsinn ( hvis man kan sprute av det da). Når jeg er sammen med de jeg kjenner føler jeg meg helt død.

Men jeg har det jo bra! Hvis det er noe får jeg en nedtur som ikke er i nærheten av depresjon engang. Jeg savner hypomaniene mine. Jeg savner følelsen av virkelig å leve.

Jeg er redd. Er det sånn det er å være normal?

[Gjest vaffelplate]

Det er denne følelsen av å være død innvendig som gjør at utallige slutter på medisiner, meg selv inkludert.

Til syvende og sist har du to valg: du og alle dine følelser, eller du med mindre følelser. Etter uallige forsøk prøver jeg å forsone meg med at de medisinene jeg går på nå, skal jeg ta i hele år, neste år og mange år etter der igjen. For uten blir følelsene så sterke at jeg setter meg selv i livsfare.

[Gondor]

Det er denne følelsen av å være død innvendig som gjør at utallige slutter på medisiner, meg selv inkludert.

Til syvende og sist har du to valg: du og alle dine følelser, eller du med mindre følelser. Etter uallige forsøk prøver jeg å forsone meg med at de medisinene jeg går på nå, skal jeg ta i hele år, neste år og mange år etter der igjen. For uten blir følelsene så sterke at jeg setter meg selv i livsfare.

Jeg husker sist gang jeg var alvorlig deprimert. Da kjørte jeg ut til en øde parkeringsplass med en syl, fast bestemt på å gjøre det slutt. Barna ville få det bedre hos fosterforeldre. Motet sviktet.

Jeg vil jo ikke tilbake dit! Må jeg virkelig akseptere denne sløve tilstanden? Jeg har ikke som deg forsonet meg med det. Jeg venter fremdeles på en hypomani. Jeg savner det sårt.

[Gjest winda]

For min del har jeg innsett at tar jeg ikke medisinene mine så er det ikke sikkert jeg blir så lenge her på jorden. Da er jo denne bestemmelsen ganske enkel.

Jeg går heller ikke på så mye medisiner at jeg føler meg helt flat. Har svingninger nå også, men jeg greier å håndtere dem ved å bruke kognitive teknikker som jeg har lært meg.

Jeg er i det hele tatt ganske fornøyd med meg selv for tiden :-). Håper du venner deg til medisindosen din etterhvert og kan godta at livet må være sånn :-)

[Gjest vaffelplate]

Jeg husker sist gang jeg var alvorlig deprimert. Da kjørte jeg ut til en øde parkeringsplass med en syl, fast bestemt på å gjøre det slutt. Barna ville få det bedre hos fosterforeldre. Motet sviktet.

Jeg vil jo ikke tilbake dit! Må jeg virkelig akseptere denne sløve tilstanden? Jeg har ikke som deg forsonet meg med det. Jeg venter fremdeles på en hypomani. Jeg savner det sårt.

Ja, du må venne deg til et annerledes følelsesliv. Jeg bruker lamictal og remeron. Hva bruker du?

[Gondor]

Ja, du må venne deg til et annerledes følelsesliv. Jeg bruker lamictal og remeron. Hva bruker du?

Lamictal, fluanxol, cipralex, wellbutrin og neurontin foruten levaxin.

[Gjest vaffelplate]

Lamictal, fluanxol, cipralex, wellbutrin og neurontin foruten levaxin.

Nok til å bli flat av det ja... eller rettere sagt frisk.

[Gondor]

For min del har jeg innsett at tar jeg ikke medisinene mine så er det ikke sikkert jeg blir så lenge her på jorden. Da er jo denne bestemmelsen ganske enkel.

Jeg går heller ikke på så mye medisiner at jeg føler meg helt flat. Har svingninger nå også, men jeg greier å håndtere dem ved å bruke kognitive teknikker som jeg har lært meg.

Jeg er i det hele tatt ganske fornøyd med meg selv for tiden :-). Håper du venner deg til medisindosen din etterhvert og kan godta at livet må være sånn :-)

Kanskje jeg skal spørre psykiateren min om det er noe jeg kan seponere?

[Gondor]

Nok til å bli flat av det ja... eller rettere sagt frisk.

Men er det sånn det er å være normal?

[Gjest winda]

Kanskje jeg skal spørre psykiateren min om det er noe jeg kan seponere?

Du kan jo gjøre det, eller redusere dosen litt? Men hør på det psykiateren sier da :-). Lykke til!

[Gjest vaffelplate]

Men er det sånn det er å være normal?

Du spør et annet sykt hode. Men det som er normalt er at en ikke ødelegger for seg selv eller andre fordi en blir styrt av følelser. Det som er normalt er å sove, jobbe, ikke bruke opp pengene straks de kommer inn på konto, ikke drikke seg snydens på en mandag og ha en god balanse mellom plikter, aktiviteter og hvile. Jeg har lagt nok netter i krampegråt og måneder med selvmordsplaner. Har ikke fått noe halleluja-liv etter at jeg begynte på medisiner igjen, men det er et bedre alternativ å være "død" innvendig.

[Gondor]

Men er det sånn det er å være normal?

"Det er nettopp det som er modenhet at en kan takle sine sterke emosjoner, holde ut dem, holde dem for seg selv uten å agere ut dem." skriver NHD litt lenger nede her.

Hvorfor kan ikke jeg også klare det? Er jeg så umoden? For ordens skyld kan jeg nevne at jeg foruten bipolar lidelse er diagnostisert med eupf, paranoid pf og unnvikende pf. Men er dette noen unnskyldning?

[Gondor]

Du spør et annet sykt hode. Men det som er normalt er at en ikke ødelegger for seg selv eller andre fordi en blir styrt av følelser. Det som er normalt er å sove, jobbe, ikke bruke opp pengene straks de kommer inn på konto, ikke drikke seg snydens på en mandag og ha en god balanse mellom plikter, aktiviteter og hvile. Jeg har lagt nok netter i krampegråt og måneder med selvmordsplaner. Har ikke fått noe halleluja-liv etter at jeg begynte på medisiner igjen, men det er et bedre alternativ å være "død" innvendig.

Jeg får gå å legge meg. Drømmene mine er i hver fall livaktige og sterke.

Inderlig god natt! zzzzzzzzzz

[Bella Dotte]

Det er sånn det er å gå på "lykkepiller". Jeg har også forsøkt dette (Efexor), og jeg ble distansert fra følelsene mine. Det var også meningen! Hva er det de tenker på som skriver ut slikt dop! Jeg nektet å fortsette og sluttet tvert. Uansett gjorde det ikke noe med livssituasjonen min heller (ironi).

[Bella Dotte]

Lamictal, fluanxol, cipralex, wellbutrin og neurontin foruten levaxin.

Altfor mange medisiner på en gang. De sloss garantert i kroppen din, og blandingen er uforutsigbar. Ta en alvorlig prat med den som har gitt deg reseptene.

[Gjest Nevertheless]

Jeg savnet både oppturene og nedturene. Jeg savnet å kjenne smerten jeg går med.

[Gjest Linnea79]

Men er det sånn det er å være normal?

"Men er det sånn det er å være normal"

Det er nok ikke det. Jeg tror det er sånn at du må velge mellom to onder. Svingende stemningsleie eller være tilnærmet apatisk.

Nå kjenner jeg ikke til sykehistorien din, men går ut fra at det er blitt vurdert som at det er bedre for deg selv og ditt liv om du er "flat"i ditt stemningsleie, enn svært svingende. og urolig inni deg. For går ut i fra at du kanskje hadde en sterk indre uro før, og at du ikke hadde det så godt da heller?

Medisinene du går på nå og som gjør deg "flat", gjør deg ikke "normal" så lenge du går på dem. Men de vil antagelig hjelpe deg på vei fram til ting stabiliserer seg inni deg og du vil forhåpentligvis klare deg helt uten medisiner tilslutt.

Du er med andre ord ikke tilnærmet normal før du er klar til å slutte med medisinene og samtidig føler deg rolig inni deg.