Kunne du finne på å ansette en sånn person?

[Gjest winda]

Som er høyskoleutdannet, men som dessverre har vært litt psykisk syk i perioder i nesten hele sitt liv? Er ikke farlig for andre, i friske perioder ganske omsorgsfull og glad i mennesker.

I de siste 10 årene har jeg vært utenfor arbeidslivet og har derfor et ganske stort "hull" i min CV. Om jeg var åpen og ærlig om mine psykiske plager og at dette skjer i perioder, ville dere blitt veldig skeptiske? Hva tenker dere om å ansette en sånn person?

Andre mennesker kan jo også være syke. Er det en forskjell på om jeg hadde hatt ryggplager i 10 år, eller om jeg har vært psykisk syk? Hvor mye fordommer finnes det rundt omkring om psykiske lidelser? Ser dere for dere de verste psykosene når dere tenker på dette, eller greier dere å se nyanser. At det her også faktisk finnes veldig mange ulike diagnoser som hos fysisk syke?

Et langt spørsmål, men vil gjerne høre hva folk rundt omkring tenker og mener. Dette også fordi jeg selv har møtt på endel rare kommentarer opp igjennom årene.

[serenity777]

De gangene jeg har fått jobb, har det vært fordi intervjuer ikke har hatt spesielt god tid, eller vært nøye. Jeg har laaange hull, hvor jeg ikke har arbeidet. Men på de få arbeidsplassene jeg har jobbet fikk jeg gode attester og skussmål, tror det har mye og si.

Ellers er vel psykdom, og spesielt slikt som fører til sykemelding noe som de skyr som pesten...

[Gjest winda]

De gangene jeg har fått jobb, har det vært fordi intervjuer ikke har hatt spesielt god tid, eller vært nøye. Jeg har laaange hull, hvor jeg ikke har arbeidet. Men på de få arbeidsplassene jeg har jobbet fikk jeg gode attester og skussmål, tror det har mye og si.

Ellers er vel psykdom, og spesielt slikt som fører til sykemelding noe som de skyr som pesten...

''Ellers er vel psykdom, og spesielt slikt som fører til sykemelding noe som de skyr som pesten...''

Ja, fy, det er nok det. Har på følelsen at folk også er litt dårlig opplyst når det gjelder psykiske lidelser. Det er lett å slå alle "over en kam". Jeg er verken bedre eller verre som person nå enn før jeg ble syk. Kanskje skjønner jeg litt mere av psykiske lidelser selv enn det jeg gjorde før. Hva kan vi gjøre for å normalisere dette litt mere?

[Lillemus]

Det hadde ikke vært sykdommen i seg selv som hindret meg i å ansette deg, men lange fraversperoder hvor arbeidsplassen hadde vært nødt til å skaffe vikar.

[Gjest winda]

Det hadde ikke vært sykdommen i seg selv som hindret meg i å ansette deg, men lange fraversperoder hvor arbeidsplassen hadde vært nødt til å skaffe vikar.

Det kan jeg forstå. Men om personene har vært frisk, med medisiner, over en lang periode, så skulle det vel ikke være så vanskelig å gjøre et forsøk?

Jeg vet jeg kan få uføretrygd snart nå, men jeg grøsser ved tanken på dette. Jeg grøsser også ved tanken på å bli satt til å jobbe i en vernet bedrift sammen med psykisk utviklingshemmede og all mulige slags sykdommer. Dette kommer jeg nok ikke til å holde meg frisk av.

Finnes det andre muligheter?

[Mandolaika]

Det eneste som gjør at jeg ville vært skeptisk, er det store fraværet du har hatt/kan komme til å få, uansett grunn egentlig.

Et firma er jo som oftest ganske avhengige av at ansatte er på jobb.

[Mandolaika]

Det hadde ikke vært sykdommen i seg selv som hindret meg i å ansette deg, men lange fraversperoder hvor arbeidsplassen hadde vært nødt til å skaffe vikar.

''Det hadde ikke vært sykdommen i seg selv som hindret meg i å ansette deg, men lange fraversperoder hvor arbeidsplassen hadde vært nødt til å skaffe vikar.''

Helt enig.

[XbellaX]

Det kan jeg forstå. Men om personene har vært frisk, med medisiner, over en lang periode, så skulle det vel ikke være så vanskelig å gjøre et forsøk?

Jeg vet jeg kan få uføretrygd snart nå, men jeg grøsser ved tanken på dette. Jeg grøsser også ved tanken på å bli satt til å jobbe i en vernet bedrift sammen med psykisk utviklingshemmede og all mulige slags sykdommer. Dette kommer jeg nok ikke til å holde meg frisk av.

Finnes det andre muligheter?

Du kan få hjelp av Nav til å finne en jobb, det er flere bedrifter som samarbeider med Nav og tar inn mennesker som er på vei ut i jobb for en mykere start på arbeidslivet. For mange er dette å foretrekke fremfor å stupe ut i full/halv jobb etter å ha vært syk 10-15 år (og fullstendig uavhengig av forhistorie/fysisk-psykisk syk), det funker som kjent særs dårlig å hoppe på en karusell som er i fart. Snakk med Nav, finn noe som du kan tenke deg, vær kreativ men tenk også på hva du har din utdannelse innen, se om du kan finne noe innen samme felt. Du får oppfølging fra Nav og en arb.veileder. Når denne perioden er over kan du begynne å tenke på å søke deg jobb dit du opprinnelig ønsket.

Det er ikke lenger enten uføre eller jobbe på en vernet bedrift, der er mange løsninger men du må ta tak i situasjonen din og komme med forslag.

Det er sjelden sykdommen som er problemet men som flere sier til deg, fraværet du evt kan komme til og få. Dersom du viser at du gjennomfører en slik periode viser du dem at du er klar og har lyst.

[Gjest Louise Victoria]

Det kan jeg forstå. Men om personene har vært frisk, med medisiner, over en lang periode, så skulle det vel ikke være så vanskelig å gjøre et forsøk?

Jeg vet jeg kan få uføretrygd snart nå, men jeg grøsser ved tanken på dette. Jeg grøsser også ved tanken på å bli satt til å jobbe i en vernet bedrift sammen med psykisk utviklingshemmede og all mulige slags sykdommer. Dette kommer jeg nok ikke til å holde meg frisk av.

Finnes det andre muligheter?

jeg ville også vært skeptisk med bakgrunn i de lang fraværsperiodene. Har bekjente som er i samme situasjon.

Har du mulighet til å få praksisplass gjennom NAV? Slik at NAV betaler lønnen din og du er på arbeidstrening/praksisplass på en arbeidsplass som er relevant for deg. Tror du kan få godkjent 1-3 fra NAV avhengig av din situasjon. Jobben kan godt være relevant i forhold til videre ønsker og utdanning. Ved å vise at du kan stå i arbeidsplassen uten å ha lange sykefravær, fungere i jobbhverdagen og bidra på arbeidsplassen, vil du få erfaring og referanser som gjør det mulig å få en jobb uten tilrettelegging. Det er den beste måten å vise at du klare å være i en jobb. sammtidig som det er lettere for bedrifter å si ja siden de ikke risikerer store utgifter.

Tror det er generelt vanskelig å bli fast ansatt et sted om man har lange sykdomsperioder avhengig av årsak. Om du skulle bli ufør vil det være store kostander for bedriften som gjør at det blir en stor risiko å ansette en slik person.

Alternativet er å jobbe på prosjektbasis i tidsavgrensede prosjekt.

[PieLill]

Uavhengig av hvilken (p)sykdom du hadde ville jeg for det første vært opptatt av at du kunne fungere i de arbeidsoppgavene du skulle ha.

Dernest ville din innstilling betydd mye. En person som er løsnings og mestringsorientert er helt klart å foretrekke fremfor en som er problemfiksert. Jeg ville sett etter en ansatt som evner å legge sine problemer hjemme og i all hovedsak være positiv og engasjert på jobb.

Jeg ville altså vært skeptisk til å ansette en med store bekkenleddsplager i en jobb der det ble mye gåing og ståing. En med lav stresstoleranse, enten det har fysiske eller psykiske årsaker, kan ikke ha en stressende jobb. En med sosial angst vil ikke være en god kandidat for et utpreget serviceyrke.

Avhenig av type jobb ville jeg vært mer eller mindre opptatt av sykefravær. I en liten bedrift der det er vanskelig å skaffe vikarer kan høyt sykefravær være katastrofalt. På en del andre arbeidsplasser har man mer slingringsmonn.

Er det fare for høyt sykefravær bør man uansett søke fritak fra arbeidsgiverperioden. Dette letter arbeidsgivers økonomi i forhold til fraværet.

Hadde (p)sykdom holdt deg utenfor arbeidslivet i ti år ville en umiddelbar fast ansettelse ikke vært så enkel. Et vikariat eller en praksissplass med lønnstilskudd fra NAV, ville absolutt vært aktuelt.

Var du en person som jeg ellers ønsket å ansette, ville jeg forsøkt å få dette til om det var mulig uten å sette bedritens økonomi i fare.

Det er et paradoks at alle regler og alt ansvar som pålegges arbeidsgiver for å beskytte syke arbeidstagere i praksiss virker utstøtende fra arbeidslivet for de som hadde trengt dette vernet mest.

Jo mer som lesses over på arbeidsgiver av praktiske, økonomiske og formelle krav, jo høyere blir terskelen for å ansette personer med (potensielle) helseproblem.

mvh

[Spenol(1)]

Hva slags jobb er det snakk om ?

Nå har jeg aldri vært i en lederposisjon. Men hvis jeg hadde vært det så hadde jeg vært opptatt at hvordan du ville fungere i jobben og hvilke tilrettelegginger som hadde vært mulig.

Jeg synes Pie Lill har mange viktige synspunkter. Med mindre en psykisk lidelse hadde vært ugunstig i forhold til jobben så hadde jeg kanskje tenkt at en praksisplass via NAV eller et vikariat kunne gi meg en pekepinn på om jeg ville tilbudt deg fast stilling.

Jeg hadde ønsket at hovedfokuset ville dreid seg om hva du kunne tilbudt arbeidstedet, ikke hva arbeidstedet kunne tilby deg.

[Spenol(1)]

Det kan jeg forstå. Men om personene har vært frisk, med medisiner, over en lang periode, så skulle det vel ikke være så vanskelig å gjøre et forsøk?

Jeg vet jeg kan få uføretrygd snart nå, men jeg grøsser ved tanken på dette. Jeg grøsser også ved tanken på å bli satt til å jobbe i en vernet bedrift sammen med psykisk utviklingshemmede og all mulige slags sykdommer. Dette kommer jeg nok ikke til å holde meg frisk av.

Finnes det andre muligheter?

'' Det kan jeg forstå. Men om personene har vært frisk, med medisiner, over en lang periode, så skulle det vel ikke være så vanskelig å gjøre et forsøk?''

trenger abeidstedet å vite at du har en psykisk lidelse, eller er det nok å vite at du har slitt med sykdom/helseplager ?

[tonie]

Jeg ville vel mest bekymret meg for om du ville bli en ansatt med veldig mye fravær. Jeg ville hatt den samme bekymringen med en som har slitt med ryggplager i ti år.

[Spenol(1)]

jeg ville også vært skeptisk med bakgrunn i de lang fraværsperiodene. Har bekjente som er i samme situasjon.

Har du mulighet til å få praksisplass gjennom NAV? Slik at NAV betaler lønnen din og du er på arbeidstrening/praksisplass på en arbeidsplass som er relevant for deg. Tror du kan få godkjent 1-3 fra NAV avhengig av din situasjon. Jobben kan godt være relevant i forhold til videre ønsker og utdanning. Ved å vise at du kan stå i arbeidsplassen uten å ha lange sykefravær, fungere i jobbhverdagen og bidra på arbeidsplassen, vil du få erfaring og referanser som gjør det mulig å få en jobb uten tilrettelegging. Det er den beste måten å vise at du klare å være i en jobb. sammtidig som det er lettere for bedrifter å si ja siden de ikke risikerer store utgifter.

Tror det er generelt vanskelig å bli fast ansatt et sted om man har lange sykdomsperioder avhengig av årsak. Om du skulle bli ufør vil det være store kostander for bedriften som gjør at det blir en stor risiko å ansette en slik person.

Alternativet er å jobbe på prosjektbasis i tidsavgrensede prosjekt.

''Tror det er generelt vanskelig å bli fast ansatt et sted om man har lange sykdomsperioder avhengig av årsak. Om du skulle bli ufør vil det være store kostander for bedriften som gjør at det blir en stor risiko å ansette en slik person.

''

Om jeg hadde vært leder så hadde jeg vært opptatt av _hva_ som var grunnen til fraværet. Hvis en person hadde vært lenge sykemeldt pga en ulykke med lang rekovalenstid så hadde jeg ikke vært så skeptisk med mindre en gammel skade hadde gått ut over jobben. Å være utsatt for en ulykke er ikke noen kronisk lidelse. Da har personen en konkret årsak til fraværet.

Det samme hadde jeg tenkt hvis personen hadde mistet noen av sine nærmeste og derfor hadde vært lenge sykemeldt. Hvis personen er over den verste sorgen og kan jobbe igjen , så hadde jeg ikke sett på plagene som kroniske. Hvis jeg var i tvil ville i første omgang tilbudt personen et vikariat.

[Gjest smil til livet :o)]

Tror fravær, som flere nevner, har mye å si. Men jeg tror også at type psykisk lidelse er av betydning. Noen psykiske lidelser er mer akseptert enn andre.

Med et hull på 10 år vil du garantert måtte si noe om det. Men du trenger ikke sende samtlige journaler som vedlegg. Hva er relevant for stillingen du søker? Stille best mulig forberedt til intervjuet. Lest meg opp på bedriften i sin helhet, kombinert med stillingen og stillingsinstruksen. Hvorfor bør de velge akkurat meg til denne stillingen?

Mange har fordommer mot psykiske lidelser, og man vet ikke holdningene i forkant. Jeg ville vært ærlig, men samtidig sagt så lite som mulig. Ville sagt det jeg måtte om sykdommen og de 10 årene. Om nødvendig (avhenger av lidelsen/jobben) ville jeg ha lagt frem en "kriseplan" i fht tilbakefall. Du ser fremover og er målrettet, samtidig som du viser at du har redskaper og planer dersom du skulle få tilbakefall. Deretter ville jeg fokusert på stillingen og på hvorfor arbeidsgiver skulle velge meg. Vist at mitt hovedfokus var jobben, og at en psykisk lidelse ikke gjør meg ute av stand til å jobbe.

Jobbtiltak i regi av nav er absolutt en mulighet, men da "avslører" du deg også. Man vet sjelden holdningen i fht psykisk sykdom i forkant. Dette avhenger selvfølgelig av type utdannelse, hvor du bor osv. Jeg ville aldri jobbet i regi av nav fordi milljøet er for lite.