Hvor syk må man være?

[Gjest Nevertheless]

Hvor syk må man egentlig være for å få behandling på DPS?

Jeg går der nå, men er livredd for at de avslutter det. Jeg klarer meg ikke uten. Jeg har eupf, men det gir vel ikke noe krav om behandling i seg selv? Jeg har en annen diagnose som det ikke finnes dokumentert at kan behandles. Men den ødelegger livet fullstendig. Kan de avslutte det fordi det ikke er håp om å bli kurert?

All denne usikkerheten gjør at jeg ikke greier å fokusere på behandlingen, og de grepene jeg burde gjort. Jeg blir bare helt motløs.

[Gjest Svarttrost]

Spør da vel, eneste måten å finne det ut på.

[Gjest Nevertheless]

Spør da vel, eneste måten å finne det ut på.

Spør her jeg da, synes psykologen ofte er så uklar likevel. Men er det ikke sånn at kriteriene for å gå der er at det må være håp om forbedring, og at de må tro kostnadene for samfunnet på sikt er bedre om man får behandling? Også lurer jeg på om det er nok å føle dårlig nok subjektivt ubehag, eller om man må ha trøbbel med å gå på jobb for å være der over tid.

[Gjest Svarttrost]

Spør her jeg da, synes psykologen ofte er så uklar likevel. Men er det ikke sånn at kriteriene for å gå der er at det må være håp om forbedring, og at de må tro kostnadene for samfunnet på sikt er bedre om man får behandling? Også lurer jeg på om det er nok å føle dårlig nok subjektivt ubehag, eller om man må ha trøbbel med å gå på jobb for å være der over tid.

Dette aner jeg ingenting om.

Kan bare svare for meg selv, jeg har en bl.a. en kronisk lidelse, men har likevel et tilbud (som jeg bruker) om samtaleterapi, fordi jeg selv føler at jeg har nytte av det.

Dette tilbudet har jeg hatt i mange år, og jeg har ikke blitt bedre, MEN - jeg har i hvert fall ikke blitt verre.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Et meget viktig spørsmål for alle som går i terapi. Jeg synes du skal ta det opp i neste time.

[Gjest Nevertheless]

Et meget viktig spørsmål for alle som går i terapi. Jeg synes du skal ta det opp i neste time.

OK. Jeg har F65.4, og det finnes ikke dokumentert at det går an å endre. Kan de avslutte det pga det? Er så redd for det. Selv om det ikke er dokumentert, så nekter jeg å tro at det ikke går an. Det er rimelig viktig for livet mitt, for å si det mildt. Klarer ikke leve med det for alltid.

[Gjest Nevertheless]

Dette aner jeg ingenting om.

Kan bare svare for meg selv, jeg har en bl.a. en kronisk lidelse, men har likevel et tilbud (som jeg bruker) om samtaleterapi, fordi jeg selv føler at jeg har nytte av det.

Dette tilbudet har jeg hatt i mange år, og jeg har ikke blitt bedre, MEN - jeg har i hvert fall ikke blitt verre.

Er det dynamisk psykoterapi du får da eller? Tror jeg trenger det, men i tillegg kognitiv pga paranoia.

Går du der etter behov da eller jevnlig?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

OK. Jeg har F65.4, og det finnes ikke dokumentert at det går an å endre. Kan de avslutte det pga det? Er så redd for det. Selv om det ikke er dokumentert, så nekter jeg å tro at det ikke går an. Det er rimelig viktig for livet mitt, for å si det mildt. Klarer ikke leve med det for alltid.

Du har også eupf ( i følge deg selv). Det kan behandles, men tar tid. Det betyr etter mitt syn at du vil bli tilbudt behandling i lang tid fremover.

[Gjest tror jegg]

Er det dynamisk psykoterapi du får da eller? Tror jeg trenger det, men i tillegg kognitiv pga paranoia.

Går du der etter behov da eller jevnlig?

Paranoianen din behandler du best ved å ligge stabilt på en god dose antipsykotika.

[Gjest Nevertheless]

Du har også eupf ( i følge deg selv). Det kan behandles, men tar tid. Det betyr etter mitt syn at du vil bli tilbudt behandling i lang tid fremover.

Jeg tror eupf og f65.4 er nært knyttet til hverandre for min del. Derfor tror jeg at behandling av eupf kan påvirke den andre diagnosen.

Skulle ønske psykologen min kunne berolige meg og sagt det du sier her nå. Jeg må ta det opp ordentlig med henne neste gang.

[Gjest Nevertheless]

Paranoianen din behandler du best ved å ligge stabilt på en god dose antipsykotika.

Takk, det minte meg på å ta kveldsdosen

[Gjest tror jegg]

Takk, det minte meg på å ta kveldsdosen

Fint!)

[Gjest Hulda-puldra]

OK. Jeg har F65.4, og det finnes ikke dokumentert at det går an å endre. Kan de avslutte det pga det? Er så redd for det. Selv om det ikke er dokumentert, så nekter jeg å tro at det ikke går an. Det er rimelig viktig for livet mitt, for å si det mildt. Klarer ikke leve med det for alltid.

Jeg har samme diagnosen og har vært i psykiatrien i 15 år... Ingen som har antydet at jeg ikke har behov for oppfølging. Tvert imot. Har vært flere behandlere, en del mislykkede, men nå skal jeg snart begynne på et opplegg som er spesiellt rettet mot problematikken rundt diagnosen min.

[Gjest Nevertheless]

Jeg har samme diagnosen og har vært i psykiatrien i 15 år... Ingen som har antydet at jeg ikke har behov for oppfølging. Tvert imot. Har vært flere behandlere, en del mislykkede, men nå skal jeg snart begynne på et opplegg som er spesiellt rettet mot problematikken rundt diagnosen min.

Du sikter til eupf nå ikke sant?

Er det sånn at du har måttet være veldig deprimert, ha mye angst, hatt trøbbel med å være i jobb eller noe som har gjort at du har fått behandling? Eller har det vært nok å ha diagnosen?

Jeg føler at jeg må være på randen av sammenbrudd hver time for at hun skal tro jeg trenger hjelp.

[Gjest Svarttrost]

Er det dynamisk psykoterapi du får da eller? Tror jeg trenger det, men i tillegg kognitiv pga paranoia.

Går du der etter behov da eller jevnlig?

''Er det dynamisk psykoterapi du får da eller? Tror jeg trenger det, men i tillegg kognitiv pga paranoia.''

Ser ikke relevansen i hva slags opplegg jeg har, du og behandleren må finne ut av hva DU trenger.

''Går du der etter behov da eller jevnlig?''

Jeg går der jevnling, men oftere i perioder der jeg er dårlig enn der jeg har det bra. Dette er noe vi finner ut av sammen.

[Gjest Nevertheless]

''Er det dynamisk psykoterapi du får da eller? Tror jeg trenger det, men i tillegg kognitiv pga paranoia.''

Ser ikke relevansen i hva slags opplegg jeg har, du og behandleren må finne ut av hva DU trenger.

''Går du der etter behov da eller jevnlig?''

Jeg går der jevnling, men oftere i perioder der jeg er dårlig enn der jeg har det bra. Dette er noe vi finner ut av sammen.

Okei. Kanskje jeg bare har feil behandler. Hun har hjulpet meg med en del ting, men jeg har aldri følt at hun ikke gitt meg nok informasjon, og at hun er streng som en rektor.

[Gjest Svarttrost]

Okei. Kanskje jeg bare har feil behandler. Hun har hjulpet meg med en del ting, men jeg har aldri følt at hun ikke gitt meg nok informasjon, og at hun er streng som en rektor.

Kanskje trenger du å endre noe selv når du er der, har du tenkt over det?

[Gjest Huldra-puldra]

Du sikter til eupf nå ikke sant?

Er det sånn at du har måttet være veldig deprimert, ha mye angst, hatt trøbbel med å være i jobb eller noe som har gjort at du har fått behandling? Eller har det vært nok å ha diagnosen?

Jeg føler at jeg må være på randen av sammenbrudd hver time for at hun skal tro jeg trenger hjelp.

Emosjonellt ustabil ja. Et trekk ved denne diagnosen er samtidig at en er livredd for å bli forlatt. Noe jeg kjenner meg igjen i. Jeg er redd for at fastlegen skal bytte jobb, gruer meg til tannlegen min er pensjonert... Når en er stabil, blir en den gjerne nettopp det fordi en har nok og riktig støtte rundt seg, og det er da viktig at ikke denne opprører. Jeg har tatt både høyere utdannelse og jobbet over flere år mens jeg samtidig har gått i behandling, så en må ikke være på randen av sammenbrudd nei.

I dag når jeg kom til behandleren min hadde jeg ikke noe spesielt jeg ville snakke om, og det var helt i orden for henne. Jeg ble likevel satt opp til ny time om to uker.

[Gjest Nevertheless]

Kanskje trenger du å endre noe selv når du er der, har du tenkt over det?

Vet ikke helt jeg, jeg venter alltid på hva hun har å si. Før trodde jeg at psykologbehandling handlet om å prate og prate til noen som sa "mhm mhm". Men sånn er det ikke her i hvert fall.

[Gjest Nevertheless]

Emosjonellt ustabil ja. Et trekk ved denne diagnosen er samtidig at en er livredd for å bli forlatt. Noe jeg kjenner meg igjen i. Jeg er redd for at fastlegen skal bytte jobb, gruer meg til tannlegen min er pensjonert... Når en er stabil, blir en den gjerne nettopp det fordi en har nok og riktig støtte rundt seg, og det er da viktig at ikke denne opprører. Jeg har tatt både høyere utdannelse og jobbet over flere år mens jeg samtidig har gått i behandling, så en må ikke være på randen av sammenbrudd nei.

I dag når jeg kom til behandleren min hadde jeg ikke noe spesielt jeg ville snakke om, og det var helt i orden for henne. Jeg ble likevel satt opp til ny time om to uker.

Kjenner til det trekket ja. Men jeg kan på en måte "hate" en person, men være livredd for å miste den. Sånn som med ekskjæresten.