Fake it till you make it

[motorPrøysen]

Jeg kom over denne påstanden: Hvert valg du gjør påvirker identiteten din, og ikke omvendt; jo raskere du aksepterer dette, jo raskere kan du bli den personen du ønsker å være.

Jeg tror det stemmer. Tanker og følelser er det vanskelig å kontrollere og endre umiddelbart og med rein viljesstyrke. Kjemper man mot dem virker det ofte mot sin hensikt.

Når det gjelder handlinger har man et valg. Man kan føle seg redd, men velge å handle som om man er modig. Føle seg lat, likevel handle som om man er arbeidssom. Gjør man dette lenge nok vil det endre hvordan andre ser på en og hvordan en ser på seg selv.

Banalt, sier du? Kanskje, men det er ikke sikkert det er mer som skal til.

(Sitatet over er henta fra denne bloggen, anbefales:

http://thelastpsychiatrist.com/)

[Elis31]

Dette hørtes fornuftig ut. Dessverre funktet ikke linken

[motorPrøysen]

http://thelastpsychiatrist.com/

[mirami]

Jeg tror hvertfall det stemmer til en viss grad. Kommer selvfølgelig an på hvor store problemer man har, men for min egen del, som ikke er psykisk syk, hjelper det som du sier. Er jeg nervøs for noe på jobb eller noe, føler jeg det hjelper hvis jeg later som jeg ikke er nervøs. Men det er selvfølgelig ikke så ille som angst eller slike ting.

[Olav Femte]

Dette hørtes fornuftig ut. Dessverre funktet ikke linken

Plasebo effekten er undervudert.

[Louis Cyphre]

Dette hørtes fornuftig ut. Dessverre funktet ikke linken

http://thelastpsychiatrist.com

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er en meget bra metode for endring; Mindre angst, mer selvtillit, høyere funksjonsnivå.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Plasebo effekten er undervudert.

FITYMI er ikke placebo. Det ligner på eksponeringsbehandling.

[PieLill]

Plasebo effekten er undervudert.

Dette er ikke plasebo, men å aktivt endre egne erfaringer og referanserammer.

Dessuten er det en utmerket øvelse i la seg styre av fornuft og langsiktige mål fremfor akutte følelser.

mvh

[PieLill]

Du har et veldig godt poeng.

Et stjerneeksempel på denne strategien er Aksel Lund Svindal som i november 2007 hadde ble alvorlig skadd i et stygt fall i Beaver Creek USA.

Det kostet ham mye smerte, lang opptrening og nesten en hel sesong.

Et år etter, i desember 2008, gjør han come back i nøyaktig den samme bakken og vinner. Han skal visstnok være den eneste som har valgt 'ulykkesbakke' for come back etter alvorlig skade.

mvh

[Madelenemie]

Hei!

Ja det har jeg flere erfaringer med nå virker merkelig bra.

Sist gang jeg nevnte for min psykiater hvordan jeg engstet meg for visse lyder og ukontrollerte baller i skolegården sa hun "Du skal ta tyren ved hornene", jeg smilte til henne og fikk straks opp et morsomt bilde, men så forklarte hun så jeg forstod eksakt hva hun mente.

Neste gang, samme dag faktisk, jeg kom på skolen for å hente mine barn, lokaliserte jeg ballene, og gikk så rett frem uten nærmest å kjenne frykt og da jeg oppdaget at den ene ballen var av skumgummi ble jeg veldig lettet, da hadde jeg bare lærballen å passe meg for. Og når jeg nå så hvor den var og hvilken forferdelig ekkolyd den lagde mot asfalten i skolegården, så var det kun lyden jeg måtte takle ikke redselen for å få en ball plutselig og uten forvarsel i hodet.

Jeg bestemte meg for å sparke ballen tilbake til barna om den nå kom mot meg, på den måten ble ballene ikke så skremmende som de alltid har vært for meg. Jeg kan ikke fordra ballspill likevel, jeg skjønner ikke vitsen med å vinne, det er noe grunnleggende jeg ikke forstår med sport, konkurranser og idrett.

Jeg liker å løpe men jeg bryr meg ikke om noen løper fortere enn meg, jeg løper bare fordi det kan være gøy.