Gjest Bipolar58 eller bare besatt? Skrevet 10. juni 2011 Skrevet 10. juni 2011 Er det bare jeg som føler at det er stor avstand mellom meg og min utvidede familie? Mistet far og mor i 2005 og har nå grått meg ferdig etter over 6 år.Ting kommer på avstand.Men har bare kontakt med mine egne barn og sporadisk min x-kone og onkel og tante på far siden.Mange av de er kristne og synes å ha mye fordommer mot psykisk sykdom.Man skal bli bedd for for å bli frisk,og man skal "kaste ut sykdommen",o.s.v.Det var i allefall det Hans Bratterud forkynte på 80 tallet.Han dere vet som ikke likte homser og som banka ungene sine.Han slo også ned en raner med en søppelkasse en gang.Han har til og med vært rektor på Bibelskolen i Sarons Dal på 70 tallet.Oslo Full Evangeliske kirke het den og de hadde ingen faste lokaler men leide seg inn overalt i Oslo.Tenk deg en blaning av ett godt gammeldags bedehusmøte og Aage Samuelsens Maran ata. Halleluja hver søndag ca kl 18. Er det bare jeg som føler meg "utstøtt" av kristen familie,eller har andre også slike erfaringer.Vil ikke enda røpe for mye,men bare nevne "åndelighet" og "fanatisme".Ulf Ekman og noen på vestlandet er av samme ulla.De skal ikke bare helbrede de syke,men omtrent vekke de døde også. 0 Siter
PieLill Skrevet 11. juni 2011 Skrevet 11. juni 2011 Kan ditt dårlige/manglende forhold til nær familie og slekt han andre årsaker enn at de er fanatiske, intolerante og utstøtende kristne hele gjengen? Kan du ha bidratt til at relasjonene og kontakten har blitt dårlig? Kan det hende at noe av det du definerer som (kristnes) fordommer mot psykisk sykdom ikke er fordommer, men en reaksjon på din adferd og livsførsel? Jeg tror du vil få det bedre om du velger å fokusere på hva du selv kan gjøre og ditt ansvar for eget liv fremfor å klage over hva alle andre gjør og ikke gjør. mvh 0 Siter
Olav Femte Skrevet 11. juni 2011 Skrevet 11. juni 2011 Religion er vel det som har bidratt til mest smerte - krig - vold - osv. 0 Siter
Gjest Bipolar58 og Agnotiker Skrevet 11. juni 2011 Skrevet 11. juni 2011 Kan ditt dårlige/manglende forhold til nær familie og slekt han andre årsaker enn at de er fanatiske, intolerante og utstøtende kristne hele gjengen? Kan du ha bidratt til at relasjonene og kontakten har blitt dårlig? Kan det hende at noe av det du definerer som (kristnes) fordommer mot psykisk sykdom ikke er fordommer, men en reaksjon på din adferd og livsførsel? Jeg tror du vil få det bedre om du velger å fokusere på hva du selv kan gjøre og ditt ansvar for eget liv fremfor å klage over hva alle andre gjør og ikke gjør. mvh PieLill:Ja for det er demoner som kommer ut av tven når jeg ser på Dagsrevyen ikke sant? Krig er no dritt.Og jeg er selvfølgelig besatt av en sex-demon hvis jeg synes 1-2 ganger i uka er litt lite?3-4 passet bra for meg.Vi hadde ikke sex de sise årene vi var gift,og alle menn jeg snakker med sa at de hadd tatt ut skillsmisse etter maks 6 mnd.At jeg klaget over at hun måtte støvsuge på soveværelset når jeg sov,må jeg jo bare forstå ikke sant.Hun er da ikke forpliktet til å støvsuge ett rom bare fordi jeg er på jobben? Jeg synes hun var veldig vanskelig å ha med å gjøre og dette med demoner og åndsmakter vare bare en av flere ting jeg fant underlig.Hun var også blitt misbrukt av sin onkel og brukte mye tid på å vaske hus,hjem og klær.Jeg var ikke dyktig nok tilå støvsuge,så jeg fikk lov til å vaske opp.Hun er 2 år eldre enn meg og er/var storesøster.Jeg følte meg underdanig i alle år,ikke bare pga alder men også at hun hadde vært kristen lenger enn meg,og sikkert da hadde mer greie på slike ånder og slikt enn meg.Det ble til at vi gikk i hver vår menighet og at en splittelse ble uungåelig.Vi ble sklit i 1992 etter 10 års ekteskap.I 1999 måtte jeg slutte på min jobb i Oslo Sporveier etter 2 års sykemeding og diverse dagjobbing.(Å jobbe 3 skift i nesten 20 år er heller ikke bra for helsa,søvn er viktig) Fikk uføretrygd i 2002. 0 Siter
PieLill Skrevet 11. juni 2011 Skrevet 11. juni 2011 PieLill:Ja for det er demoner som kommer ut av tven når jeg ser på Dagsrevyen ikke sant? Krig er no dritt.Og jeg er selvfølgelig besatt av en sex-demon hvis jeg synes 1-2 ganger i uka er litt lite?3-4 passet bra for meg.Vi hadde ikke sex de sise årene vi var gift,og alle menn jeg snakker med sa at de hadd tatt ut skillsmisse etter maks 6 mnd.At jeg klaget over at hun måtte støvsuge på soveværelset når jeg sov,må jeg jo bare forstå ikke sant.Hun er da ikke forpliktet til å støvsuge ett rom bare fordi jeg er på jobben? Jeg synes hun var veldig vanskelig å ha med å gjøre og dette med demoner og åndsmakter vare bare en av flere ting jeg fant underlig.Hun var også blitt misbrukt av sin onkel og brukte mye tid på å vaske hus,hjem og klær.Jeg var ikke dyktig nok tilå støvsuge,så jeg fikk lov til å vaske opp.Hun er 2 år eldre enn meg og er/var storesøster.Jeg følte meg underdanig i alle år,ikke bare pga alder men også at hun hadde vært kristen lenger enn meg,og sikkert da hadde mer greie på slike ånder og slikt enn meg.Det ble til at vi gikk i hver vår menighet og at en splittelse ble uungåelig.Vi ble sklit i 1992 etter 10 års ekteskap.I 1999 måtte jeg slutte på min jobb i Oslo Sporveier etter 2 års sykemeding og diverse dagjobbing.(Å jobbe 3 skift i nesten 20 år er heller ikke bra for helsa,søvn er viktig) Fikk uføretrygd i 2002. Blir for tungt å lese alt du skriver når du ikke bruker avsnitt. Så du får et generelt svar. Det beste du kan gjøre for deg selv er å slutte og være opptatt av hva alle andre har gjort galt og heller fokusere på hva du selv trenger å gjøre riktig. Blir litt nysgjerrig på hvorfor du er så opptatt av at du mangler kontakt med famlie og slekt. Du fremstiller dem som verdens verste mennesker. Så hvorfor gir du dem plass i livet ditt? mvh 0 Siter
Gjest Bipolar58 Skrevet 11. juni 2011 Skrevet 11. juni 2011 Blir for tungt å lese alt du skriver når du ikke bruker avsnitt. Så du får et generelt svar. Det beste du kan gjøre for deg selv er å slutte og være opptatt av hva alle andre har gjort galt og heller fokusere på hva du selv trenger å gjøre riktig. Blir litt nysgjerrig på hvorfor du er så opptatt av at du mangler kontakt med famlie og slekt. Du fremstiller dem som verdens verste mennesker. Så hvorfor gir du dem plass i livet ditt? mvh Fordi jeg er enebarn,skilt og ikke har noen familie utenom mine egne 2 barn.De er gutter og trenger bare biler og penger.Tror jenter kan ha bedre forhold til sine fedre? Sier du at min x-kone hadde rett og jeg feil? Føler meg helt alene i verden,de var bare det.Har også vanskelig å få nye venner.Eller flytter jeg for mye? Har bodd på 5 forskjellige steder på 8 år. 0 Siter
PieLill Skrevet 11. juni 2011 Skrevet 11. juni 2011 Fordi jeg er enebarn,skilt og ikke har noen familie utenom mine egne 2 barn.De er gutter og trenger bare biler og penger.Tror jenter kan ha bedre forhold til sine fedre? Sier du at min x-kone hadde rett og jeg feil? Føler meg helt alene i verden,de var bare det.Har også vanskelig å få nye venner.Eller flytter jeg for mye? Har bodd på 5 forskjellige steder på 8 år. Hva jeg mener om hvem som er skyld i hva, om jeg skulle ha en mening, er komplett uvesentlig. Du er ikke fornøyd med hvordan du har det. Ingen bebreider deg for det. Men du kjører deg selv stadig lengre ned i gjørma ved å insistere på å fortsette og klage på andre og bebreide andre. Det er ikke dem det går ut over, men deg selv. Du kan ikke gjøre noe med de andre. Det hjelper deg ingen ting å skylde på dem selv om du skulle ha aldri så rett. Vil du ha det bedre er du ille tvunget til å se på hva du faktisk har og hva du selv kan gjøre. Og så begynne å gjøre dette. Dernest må du ha tolmodighet og akseptere at ting tar tid. Du har tidligere fått en del forslag fra ulike personer her på DOL om hva du selv kan ta tak i. Har du fulgt noen av disse rådene? mvh 0 Siter
Gjest Bipolar58 Skrevet 11. juni 2011 Skrevet 11. juni 2011 Hva jeg mener om hvem som er skyld i hva, om jeg skulle ha en mening, er komplett uvesentlig. Du er ikke fornøyd med hvordan du har det. Ingen bebreider deg for det. Men du kjører deg selv stadig lengre ned i gjørma ved å insistere på å fortsette og klage på andre og bebreide andre. Det er ikke dem det går ut over, men deg selv. Du kan ikke gjøre noe med de andre. Det hjelper deg ingen ting å skylde på dem selv om du skulle ha aldri så rett. Vil du ha det bedre er du ille tvunget til å se på hva du faktisk har og hva du selv kan gjøre. Og så begynne å gjøre dette. Dernest må du ha tolmodighet og akseptere at ting tar tid. Du har tidligere fått en del forslag fra ulike personer her på DOL om hva du selv kan ta tak i. Har du fulgt noen av disse rådene? mvh Får man flere venner om man bare følger dine råd? Blir man frisk da? PieLill? 0 Siter
Gjest webrar Skrevet 11. juni 2011 Skrevet 11. juni 2011 Får man flere venner om man bare følger dine råd? Blir man frisk da? PieLill? Flytte fokus kan hjelpe på mangt og mye. 0 Siter
PieLill Skrevet 11. juni 2011 Skrevet 11. juni 2011 Får man flere venner om man bare følger dine råd? Blir man frisk da? PieLill? Du har fått gode råd fra mange ulike aktører her på DOL. Har du fulgt et eneste av dem? Selvsagt kan du fortsette å grave deg ned i bitterhet, bebreidelse og passivitet. Selvsagt kan du fortsette å glefse etter dem som forsøker å komme med konstruktive innspill. Og selvsagt får du det ikke bedre, men verre på den måten. Den eneste i hele verden som kan gi deg en bedre tilværelse er deg selv. Andre kan til en viss grad bidra positivt. Men bare du kan forandre på ting i ditt liv. Skal man løse et problem er man nødt til å se på løsningen, ikke bare klage over dem man mener har skyld i problemet. mvh 0 Siter
Madelenemie Skrevet 12. juni 2011 Skrevet 12. juni 2011 Hei! Ja merkelig nok har mange kristne fordommer mot psykisk sykdom. At man har somatiske lidelser tar man mye lettere på. Psykisk sykdom er svært vanskelig for mange å forholde seg til vet jeg. Men dette er meg bekjent litt ekstreme kristne miljøer, de samme miljøer der jeg som er katolikk blir møtt med, "huff vi skal be for deg" og lignende. Det bryr jeg meg lite med, men jeg syns visse kristne miljøer motsier seg selv så mye at jeg har problemer med å forstå deres tankerekke. Gud (den som tror på Gud) har gitt menneske kunnskap til å forstå alt, dyrke kunnskap er å dyrke skaperverket. Derfor er mange i klostrene opptatt av forskning og vitenskap, man begynner å se annerledes på sin religion og religionens virkning på verden, den er positiv og negativ, men man kan ikke fornekte religionenes farer. At mange ser seg blind på Bibelvers blir fanatiske i den ene eller andre retning er synd , men en kjennsgjerning. Det er som om man slutter å tenke selv i det øyeblikk noen sier "dette er Guds ord", det er farlig og trist. Derfor trenger man andre røster, stemmer som sier "det fins ingen Gud " osv...ja for det røsker litt opp i gjengrodde tankemønstre, slik at man ikke sovner, men må tenke på nytt. Hadde det ikke vært for de religionfiendtlige lurer jeg på hvor kirken ville vært i dag, man trenger ofte hjelp til å se nytt og tenke nytt, slik får jeg jo også selv hjelp annenhver uke av min psykiater til å se mitt eget liv og situasjon i et perspektiv som selv kan være vanskelig å finne. Jeg vet av noen menneskers situasjon og erfaring at å bli psykisk syk innenfor et kristent miljø ikke er lett. 0 Siter
Gjest Bipolar58 Skrevet 12. juni 2011 Skrevet 12. juni 2011 Hei! Ja merkelig nok har mange kristne fordommer mot psykisk sykdom. At man har somatiske lidelser tar man mye lettere på. Psykisk sykdom er svært vanskelig for mange å forholde seg til vet jeg. Men dette er meg bekjent litt ekstreme kristne miljøer, de samme miljøer der jeg som er katolikk blir møtt med, "huff vi skal be for deg" og lignende. Det bryr jeg meg lite med, men jeg syns visse kristne miljøer motsier seg selv så mye at jeg har problemer med å forstå deres tankerekke. Gud (den som tror på Gud) har gitt menneske kunnskap til å forstå alt, dyrke kunnskap er å dyrke skaperverket. Derfor er mange i klostrene opptatt av forskning og vitenskap, man begynner å se annerledes på sin religion og religionens virkning på verden, den er positiv og negativ, men man kan ikke fornekte religionenes farer. At mange ser seg blind på Bibelvers blir fanatiske i den ene eller andre retning er synd , men en kjennsgjerning. Det er som om man slutter å tenke selv i det øyeblikk noen sier "dette er Guds ord", det er farlig og trist. Derfor trenger man andre røster, stemmer som sier "det fins ingen Gud " osv...ja for det røsker litt opp i gjengrodde tankemønstre, slik at man ikke sovner, men må tenke på nytt. Hadde det ikke vært for de religionfiendtlige lurer jeg på hvor kirken ville vært i dag, man trenger ofte hjelp til å se nytt og tenke nytt, slik får jeg jo også selv hjelp annenhver uke av min psykiater til å se mitt eget liv og situasjon i et perspektiv som selv kan være vanskelig å finne. Jeg vet av noen menneskers situasjon og erfaring at å bli psykisk syk innenfor et kristent miljø ikke er lett. Kjenner noen kvinner som har havnet i den fellen og har blitt psykiatriske pasienter kanskje uten å vite det en gang.Man har så stor uvilje må synden sex at man forblir jomfru også etter de 30.Noen av disse jomfruene kan da utvikle diverse mentale plager.Har sett en del kvinner som i 2000 kler seg som på 50 og 60 tallet og nermest dyrker partor-ekteparet som "helgener". Synd. Utrolig at katolikker ønsker å bruke tid og energi på vitenskap.Trodde vitenskapen var troens fiende.Og da spesielt Darwin? 0 Siter
Gjest MayLynn Skrevet 12. juni 2011 Skrevet 12. juni 2011 Det du forteller om er ikke "vanlige" kristne men ganske ekstreme... Synd du har havnet borti dem men som PieLill sier så kan du ikke gjøre noe med fortiden. Ta ansvar for deg selv, din helse, huset, hygiene mm og lev livet ditt. 0 Siter
Gjest Bipolar58 Skrevet 12. juni 2011 Skrevet 12. juni 2011 Det du forteller om er ikke "vanlige" kristne men ganske ekstreme... Synd du har havnet borti dem men som PieLill sier så kan du ikke gjøre noe med fortiden. Ta ansvar for deg selv, din helse, huset, hygiene mm og lev livet ditt. Men det er jo synd å miste sin religion pga av "gale" mennesker.Hvor er mine avdøde forelde da? I himmelen eller bare i jorda? 0 Siter
PieLill Skrevet 13. juni 2011 Skrevet 13. juni 2011 Men det er jo synd å miste sin religion pga av "gale" mennesker.Hvor er mine avdøde forelde da? I himmelen eller bare i jorda? Hvem har tatt fra deg din religion? Du velger selv hva du vil tro på. Ingen andre enn du kan bestemme at dumå tro på den måten du har tatt avstand fra eller ikke tro i det hele tatt. mvh 0 Siter
Gjest MayLynn Skrevet 13. juni 2011 Skrevet 13. juni 2011 Men det er jo synd å miste sin religion pga av "gale" mennesker.Hvor er mine avdøde forelde da? I himmelen eller bare i jorda? Finn deg en mer "normal" menighet. Men først bør du ta tak i de tingene jeg nevnte. 0 Siter
Gjest Bipolar58-Må stå på egne ben alene. Skrevet 13. juni 2011 Skrevet 13. juni 2011 Hvem har tatt fra deg din religion? Du velger selv hva du vil tro på. Ingen andre enn du kan bestemme at dumå tro på den måten du har tatt avstand fra eller ikke tro i det hele tatt. mvh Avslutter tråden,da jeg bare fikk forståelse fra Madelenemie. Man blir preget av sin barndom,når man er enebarn.Man kan føle gruppepress til å gjøre ting man egentlig ikke vil.Man får ikke altid forståelse for sitt budskap. Takk for meg. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 14. juni 2011 Skrevet 14. juni 2011 Kjenner noen kvinner som har havnet i den fellen og har blitt psykiatriske pasienter kanskje uten å vite det en gang.Man har så stor uvilje må synden sex at man forblir jomfru også etter de 30.Noen av disse jomfruene kan da utvikle diverse mentale plager.Har sett en del kvinner som i 2000 kler seg som på 50 og 60 tallet og nermest dyrker partor-ekteparet som "helgener". Synd. Utrolig at katolikker ønsker å bruke tid og energi på vitenskap.Trodde vitenskapen var troens fiende.Og da spesielt Darwin? Hei! Sånn er det ikke, blant nonner er det både partikkelfysikere og leger og jeg vet ikke om en nonne uten universitetsundanning når jeg tenker meg om. Men i Norge vet man lite eller ingenting om den katolske kirke. Darwin er da heller ikke et problem da de fleste ikke fornekter evolusjonen, de få kristne som tror jorden ble skapt på 6000 år tror jeg er et lite fåtall. Ekstremister vil jo alltid finnes. Sex er for kristne som for andre noe bra, selv om man vil ha det mer innenfor rammene av et ekteskap betyr ikke det at man har et negativt syns på sex. Til og med i den katolske kirke som har sølibat tankegangen så har ekteskap selvfølgelig en høy verdi, det er et sakrament. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.