Har så lyst å adoptere - galskap?

[Gjest - Ingoen -]

Hei!

Har jo tre herlige barn i alderen 9, 4 og 1 1/2 år, men har likevel lyst til å adoptere et fjerde barn.

Slik ligger vi an:

Vært gravid 6 ganger, mistet tre av de i 3-4 mnd i såkalt MA.

Brukte 5 år fra førstemann til nestemann ble født pga to MA innimellom og litt vansker med å bli gravid. I den perioden trøstet jeg meg veldig med at viss det ikke ble flere egnefødte barn, så skulle vi adoptere. Dette var mannen helt enig i.

Nå har vi jo vært så heldige å endt opp med å få tre skjønne, herlige egenfødte barn og mannen steriliserte seg i desember.

Jeg bør ikke få flere barn, for jeg har en koaguleringsfeil som mest sannsynlig var årsaken til gjentatte MA og jeg brukte Klexanesprøyter i 11 mnd med sistemann. Det tok på!

Pga veldig få normale sykluser siste 9 år ( amming, graviditeter, MA, og litt tid til å få syklus i gang hver runde) har jeg gått rundt med lite østrogen. Dette har gitt meg benskjørhet, ligger i grenseland mellom osteoporose og osteopeni (forstadiet).

Lettelsen var stor da mannen fikset seg, og vi er overbeviste om at dette var riktig beslutning pga omstendighetene.

Likevel har ikke tanken på å adoptere et barn sluppet taket! Det er ikke det at jeg _må_ ha fire barn, men jeg syns det virker helt fantastisk spennende og fint å få lov til å bli foreldre på denne måten også.

På en måte tenker jeg selv at mine tanker er galskap, for det er jo veldig dyrt, tar veldig lang tid og er jo strengt tatt ikke " nødvendig" siden vi har tre barn fra før. Men på den andre siden; dette er noe jeg har hatt lyst til lenge, det er ikke noe nytt som har dukket opp. Lysten har bare ikke gått bort selv om vi har fått egne barn etter hvert. Og så tenker jeg; ja, hvorfor ikke adoptere?

Vi har vært gift i snart 10 år og er straks 30 år gamle. God økonomi, enebolig og godt netteverk rundt oss. Tidligere jobbet i flere ulike stillinger i barnevernet, tatt imot ulike barn for kortere perioder (helger, ferieuker osv.) Er utdannet pedagoger begge to.

Noen som har innspill?

Sorry at dette innlegget ble veldig langt, mange tanker ute og går for tiden..

[Gjest togli]

Klart dere kan det! Tenk så flott for et barn å få dere som foreldre:)

Kjør på!

[Gjest ikke orket tanken]

Ikke gjør det. Prøv å være fornøyd med den familien du har.

[PieLill]

Synes ikke dette høres galt ut i det hele tatt. Tenk en herlig ungeflokk på fire! Dere har både alderen og økonomien med dere.

En adopsjonsprosess er tidkrevende. Så det er bare å begynne å sanke informasjon hos adopsjonsforeningene, BUFA (om det fortsatt heter det og barnevernet i kommunen.

Skulle dere underveis finne ut at dette ikke er tingen likevel, har dere tatt en avgjørelse på et langt bedre grunnlag enn en floskel om at slik er galskap. Så uansett vil det være verdt innsatsen.

Vi har både hjemmelagde og adopterte. For sistnevnte gjelder at vi kunne ikke gjort det bedre selv.

:-)

Noen nyttige linker:

http://www.bufetat.no/adopsjon/

http://www.adopsjonsforum.no/

http://www.verdensbarn.no/

http://www.inoradopt.no/

Lykke til!

mvh

[Gjest togli]

Ikke gjør det. Prøv å være fornøyd med den familien du har.

Hvorfor ikke? Det svaret krever igrunnen en begrunnelse synes jeg...

[Sør]

Hei,

Jeg ser ingen grunn til at dere ikke skal adoptere.

:-)

Med vennlig hilsen

[black wealch]

Hvorfor ikke? Det svaret krever igrunnen en begrunnelse synes jeg...

Nå var det ikke jeg som skrev innlegget over, men jeg tenker litt likt, så jeg svarer :-)

Det oppstår ofte vanskeligheter med et adoptert barn, og det kan lett gå utover den familien man allerede har. Det er også mye jobb med 4 barn, og om man får ekstra vansker i tillegg kan noen fort lide. Jeg ville ikke tatt sjansen.

[PieLill]

Nå var det ikke jeg som skrev innlegget over, men jeg tenker litt likt, så jeg svarer :-)

Det oppstår ofte vanskeligheter med et adoptert barn, og det kan lett gå utover den familien man allerede har. Det er også mye jobb med 4 barn, og om man får ekstra vansker i tillegg kan noen fort lide. Jeg ville ikke tatt sjansen.

''Det oppstår ofte vanskeligheter med et adoptert barn, og det kan lett gå utover den familien man allerede har. Det er også mye jobb med 4 barn, og om man får ekstra vansker i tillegg kan noen fort lide. Jeg ville ikke tatt sjansen.''

Hvordan definerer du 'ofte' i denne sammenhengen? Hvilken type og hvor store vansker mener du ofte oppstår? Kan du dokumentere disse påstandene?

Dette er snakk om en familie med både hjerterom, husrom og (økonomisk) overskudd til et barn til. Hva er så fryktelig farlig?

Vi har fått barn på begge måter og har så langt ikke registrert mer trøbbel med de vi ikke har mekke selv enn de hjemmelagde.

mvh

[Angustia]

Det virker som dere har de beste forutsetninger for å adoptere, lykke til :-)

[Gjest togli]

Nå var det ikke jeg som skrev innlegget over, men jeg tenker litt likt, så jeg svarer :-)

Det oppstår ofte vanskeligheter med et adoptert barn, og det kan lett gå utover den familien man allerede har. Det er også mye jobb med 4 barn, og om man får ekstra vansker i tillegg kan noen fort lide. Jeg ville ikke tatt sjansen.

Ok, ser den.... Uansett tror jeg at dersom dette er en familie som mener de har ressurser nok og lysta er der, så vil dette gå kjempefint

[Melissa]

Ja hvorfor ikke Har selv 4, hvor 1 er adoptert. Helt perfekt for oss ihvertfall!

Lykke til videre med avgjørelsen.

[black wealch]

''Det oppstår ofte vanskeligheter med et adoptert barn, og det kan lett gå utover den familien man allerede har. Det er også mye jobb med 4 barn, og om man får ekstra vansker i tillegg kan noen fort lide. Jeg ville ikke tatt sjansen.''

Hvordan definerer du 'ofte' i denne sammenhengen? Hvilken type og hvor store vansker mener du ofte oppstår? Kan du dokumentere disse påstandene?

Dette er snakk om en familie med både hjerterom, husrom og (økonomisk) overskudd til et barn til. Hva er så fryktelig farlig?

Vi har fått barn på begge måter og har så langt ikke registrert mer trøbbel med de vi ikke har mekke selv enn de hjemmelagde.

mvh

''Hvordan definerer du 'ofte' i denne sammenhengen? Hvilken type og hvor store vansker mener du ofte oppstår? Kan du dokumentere disse påstandene?''

Jeg kan ikke dokumentere, og gidder heller ikke lete etter event dokumentasjon på dette. Jeg referer til de jeg kjenner som har adoptert, de fleste har fått velfungerende barn, men for de fleste har det vært noen startproblemer. Og noen (få) av barna sliter fortsatt med ulike problemer.

Jeg ville tenke meg godt om før jeg adopterte når jeg hadde 3 små barn fra før. Men det er selvfølgelig ingen fasit, kun et synspunkt fra meg :-)

[Gjest Elextra]

Jeg synes dere høres ut til å ha de aller beste forutsetninger for å adoptere.

Så da spørs det vel bare på lysten, økonomien, tålmodigheten og troen på at der orker og får det til :-).

[Gjest Elextra]

Jeg synes dere høres ut til å ha de aller beste forutsetninger for å adoptere.

Så da spørs det vel bare på lysten, økonomien, tålmodigheten og troen på at der orker og får det til :-).

[Gjest Hilsen en adoptivmor]

Du skriver at du kan få benskjørhet,dette kan stoppe hele prosessen deres med adopsjon.

Det er blitt veldig strengt med helsesituasjonen for å bli godkjent de siste årene.

Snakk med bufetat i din landsdel først for å høre hva de har å si til dette.

[matmons1365381196]

Nå var det ikke jeg som skrev innlegget over, men jeg tenker litt likt, så jeg svarer :-)

Det oppstår ofte vanskeligheter med et adoptert barn, og det kan lett gå utover den familien man allerede har. Det er også mye jobb med 4 barn, og om man får ekstra vansker i tillegg kan noen fort lide. Jeg ville ikke tatt sjansen.

Det kan oppstå vansker både med egenfødte og adopterte barn. Jeg har ikke hatt noen problemer utover det vanlige(trassalder, tenåringsopprør osv) med mine adoptivbarn.

[Gjest - Ingoen -]

Du skriver at du kan få benskjørhet,dette kan stoppe hele prosessen deres med adopsjon.

Det er blitt veldig strengt med helsesituasjonen for å bli godkjent de siste årene.

Snakk med bufetat i din landsdel først for å høre hva de har å si til dette.

Ja, dette har jeg faktisk tenkt på og det må vi sjekke opp i. Fungerer helt fint i hverdagen, merker ingen ting til dette bortsett fra et par fall på glattisen siste årene. Bruker nå brodder og går veldig forsiktig, bare for å være på den sikre siden :-)

Har tidligere hørt om par som er ufrivillig barnløse og der hun var deprimert pga dette, og som ikke ble godkjente adoptivforeldre pga hennes depresjon.

[Gjest - Ingoen -]

Jeg synes dere høres ut til å ha de aller beste forutsetninger for å adoptere.

Så da spørs det vel bare på lysten, økonomien, tålmodigheten og troen på at der orker og får det til :-).

Tusen takk, Elextra. Veldig fint skrevet!

[Gjest - Ingoen -]

Ja hvorfor ikke Har selv 4, hvor 1 er adoptert. Helt perfekt for oss ihvertfall!

Lykke til videre med avgjørelsen.

Så spennende å høre at du faktisk har gjort dette!

Kan jeg stille deg et par spørsmål mtp deres situasjon?

1. Er adoptivbarnet yngst i flokken?

2. Opplevd tilknytningsvansker hos adoptivbarnet?

3. Var det veldig annerledes å få barn på adoptivmåten i forhold til å bære frem barnet selv? Evt hva var bedre/mer utfordrende/veldig annerledes/gjorde sterkt inntrykk?

4. Er barnet 100% inkludert blant slekt og venner -på lik linje med de biologiske barna?

Sikkert banale spørsmål, men jeg spør likevel!

[Gjest - Ingoen -]

Det virker som dere har de beste forutsetninger for å adoptere, lykke til :-)

Tusen takk for det! Ja, jeg mener selv at det meste ligger fint til rette for at det skulle bli en positiv og berikende opplevelse.