Har så lyst å adoptere - galskap?

[Gjest - Ingoen -]

Det er folk som følger galskapen sin som gjør verden en spennende plass å være! Så "go for it"!

Og lykke til )

Tusen takk!

Ja, er viktig å følge hjertet sitt også innimellom. Fornuften kan ikke styre livet alene, da kan man risikere å gå glipp av mye bra!

[Gjest - Ingoen -]

Galskap - JA!

hehe! Takk for synspunkt!

[Sør]

Tusen takk!

Ja, er viktig å følge hjertet sitt også innimellom. Fornuften kan ikke styre livet alene, da kan man risikere å gå glipp av mye bra!

Hei,

Det er da ikke noe motstridende mellom fornuften og hjertet her?

Med vennlig hilsen

[Gjest - Ingoen -]

Adopsjon er en flott måte å få barn på (har to selv).

Likevel, var jeg i dine sko ville jeg nok valgt å sette et punktum. Når jeg vet at det ikke er manko på adoptivsøkere, tvert imot er det uhorvelig lange køer av barnløse som står i kø og ønsker å bli foreldre, så tror jeg ikke at jeg ville hatt samvittighet til å ta opp en plass i den køen, dersom jeg hadde vært så heldig å ha født tre barn selv. Men det er nå meg.

Dersom jeg hadde hatt tre barn og følte overskudd til et til, tror jeg at jeg heller ville vurdert å melde meg som fosterforeldre, fordi det er det stor mangel på.

En adopsjon ville dessuten kunne ta svært mange år, mens et fosterbarn ville kunne trenge en familie veldig raskt.

Jeg sier ikke her noe om hva du/dere skal gjøre, jeg sier bare noe om hva jeg ville ha gjort dersom jeg hadde vært i din situasjon.

Tusen takk for innspillet!

Jeg er usigelig takknemlig for mine tre barn, ingen tvil om det.

Når det gjelder å være fosterforeldre, er jeg litt betenkt etter at flere familier jeg kjenner godt til har vært utsatt for uvettig og "stygg" saksbehandling fra ansatte i barnevernet. Dette har resultert i vonde saker med opprivne familier og tvangsflyttede fosterbarn - helt forferdelig. Heldigvis har den ene familien fått unnskyldning fra fylkesnivå i ettertid.

Det er noe helt annet å være fosterforeldre enn å ha et barn som er ditt eget, dette har jeg sett på nært hold. Det skal _mye_ mer overskudd for å ta imot fosterbarn + følge opp alle treff, møter, samtaler, osv som følger med dette systemet som barnet er inni. Slik vår situasjon er akkurat nå med tre ganske små barn er ikke dette aktuelt for vår del.

[Gjest - Ingoen -]

Syns dere skal kontakte alle tre foreningene å undersøke om det er et land som dere kan søke i. Gikk raskt gjennom kriteriene og det begrenser seg veldig når dere har tre egenfødte barn.

Tror nok du skal regne mer nærmere fire års venting. I våre runder har vi brått brukt nesten et år i Norge, ting tar alltid tid.

Barnevernet vil nok gå en del runder med det at dere har tre barn allerede. Og hvordan det vil være for den ene adopterte i en søskenflokk på fire. Barnevernet spør og graver ofte i dybden, men de skal jo bare forsikre seg om at dette valget er vel gjennomtenkt og at dere virkelig er forberedt

Vi venter vårt tredje barn, og de var faktisk mye mer dyptgående nå siste gangen. Men, det er ingen umulighet å få til dette for dere! Dere må også være forberedt på at barnevernet vil ha samtaler med de barna dere har, det er ganske vanlig...

Det er en fantastisk måte å få barn på, og jeg elsker mine barn over altpå denne jord Ønsker dere masse lykke til i tankeprosessen! Men først av alt, sjekk opp hvilke land dere har å velge i!

Tusen takk for svært nyttig svar!

Fint å få høre noe fra de som virkelig har egen erfaring med dette. Kanskje jeg skal starte med å kontakte foreningene, som du foreslår. Dersom sjansene er veldig små for å få tildelt et barn, er det jo ikke særlig vits i å starte prosessen.

Fint å høre at du har (snart) 3 adopterte barn - kos deg masse med dem! Barn vokser jo så utrolig fort, hvert sekund sammen med dem må nytes :-) Ha en flott dag videre!

[Gjest - Ingoen -]

Hei,

Det er da ikke noe motstridende mellom fornuften og hjertet her?

Med vennlig hilsen

Spørs vel hvem du spør, det!

Virker sånn ut fra alle svarene jeg har fått i denne tråden. Veldig glad og takknemlig for så mange gode og nyttige innspill!

[PieLill]

Tusen takk!

Ja, er viktig å følge hjertet sitt også innimellom. Fornuften kan ikke styre livet alene, da kan man risikere å gå glipp av mye bra!

Her kan jeg ikke se den store konflikten mellom fornuft og hjerte.

Dette er tvert imot et typisk tilfelle hvor fornuft og hjerte absolutt bør samordnes.

mvh