Hvor stor dose?

[Gjest Nevertheless]

Hvor mye seroquel må man ta for å ikke lenger være paranoid? Jeg tør ikke ta telefonen når enkelte jeg kjenner ringer, fordi jeg har følelsen av at enkelte av de kan drepe meg.

Jeg vil i hvert fall ikke møte de, og er lei meg for at de kanskje føler at jeg ikke vil være med de. De vet jo ikke hva jeg lider av.

100*2 mg daglig har bare hatt en effekt på de verste følelsessvingningene og den verste uroen. Men det paranoide er der enda, og da frister det nesten mer å ikke ta seroquel slik at jeg kan være klar til å forsvare meg hvis noe skjer.

[cathlin]

Du har en lege i RL. Ta det opp der, og slutt med krisemakismeringen for alt mulig.

[Gjest Nevertheless]

Du har en lege i RL. Ta det opp der, og slutt med krisemakismeringen for alt mulig.

Men nå er det pinse, og ingen lege å ringe til. Hvis ikke legevakten da men...har ringt de før, men føler meg så dum.

Paranoiaen tok seg opp i går ettermiddag, og er helt utslitt i dag av tankevirksomheten i går. Jeg synes det er en krise å føle at jeg vil bli drept.

[Gjest streng tante]

Det er ingen som vil drepe deg. Ikke flykt inn i psykotiske tanker, ta medisinen din og kom deg ut blant folk i den normale virkeligheten. Og sørg for å få nok søvn.

[Gjest Nevertheless]

Det er ingen som vil drepe deg. Ikke flykt inn i psykotiske tanker, ta medisinen din og kom deg ut blant folk i den normale virkeligheten. Og sørg for å få nok søvn.

Vært plaget med økende paranoia i mange måneder nå. Kanskje det finnes noen som har spesialisert seg på akkurat dette?

Prøver å møte de jeg kjenner som jeg ikke er redd, og da føles ting tryggere. Det er når jeg er alene, eller er sammen med de jeg er redd at stresset tar overhånd. Er utrolig slitsomt.

[Gjest streng tante]

Vært plaget med økende paranoia i mange måneder nå. Kanskje det finnes noen som har spesialisert seg på akkurat dette?

Prøver å møte de jeg kjenner som jeg ikke er redd, og da føles ting tryggere. Det er når jeg er alene, eller er sammen med de jeg er redd at stresset tar overhånd. Er utrolig slitsomt.

Det beste du kan gjøre for deg selv er å være sammen med de du ikke er redd. Alle kan bli paranoid av å gå for mye alene. Når hverdagen begynner igjen kan du diskutere dosen med dem som har med medisinene dine å gjøre. Kanskje blir det bedre om du øker dosen eller bytter.

[XbellaX]

Du vil ha medisiner for å unngå paranoia, likevel så gjør du alt for å opprettholde de paranoide tankene du har. Alle blir dårlige av å gå isolert i lengre tid uten å ha noe å gjøre, sliter du fra før er det som å be om å bli paranoid og deprimert.

Ta medisinene slik du har har fått dem av din lege. Ta telefonen når den ringer, spis til måltidene, skaff deg nok søvn og ikke minst, kom deg ut.

Det er liten tvil om at du sliter og har det vondt, men du tviholder så på det syke fremfor å forsøke å gjøre noe konstruktivt og godt for kropp og sjel.

Forsøk å hold deg opptatt med noe, et kryssord, en bok, gå turer, tren, forsøk selv om du kanskje ikke har så lyst -til å gå ut. Å unngå å tenke og gruble ved å holde deg opptatt er et godt virkemiddel mot ambivalens.

[Gjest Eggz]

Alle mennesker er ansvarlig for sine handlinger. Gjør en noe som en vet er veldig galt kan det gjøre noen og enhver paranoid. Da hjelper ikke seroquel tror jeg.

[frosken]

Jeg er enig med dem i denne tråden som oppfordrer deg til å selv gjøre det du kan for å komme ut av denne selvsentrerte spinningen over symptomer, diagnoser, medisiner osv. Du har selv ansvar for ditt eget liv, og om du ønsker å bruke livet ditt til å fremprovosere symptomer og forsøke å få oppmerksomeht fra behandlere i psykiatrien, så er det etter min oppfatning et dårlig valg. Men det er jo _ditt_ valg.

Jeg betviler at du har nytte av å bruke forum for psykiatri hvis du ikke kan finne mer konstruktive måter å gjøre det på.

[Gjest Nevertheless]

Det beste du kan gjøre for deg selv er å være sammen med de du ikke er redd. Alle kan bli paranoid av å gå for mye alene. Når hverdagen begynner igjen kan du diskutere dosen med dem som har med medisinene dine å gjøre. Kanskje blir det bedre om du øker dosen eller bytter.

Jeg vet det gjør ting bedre å være med noen man er trygg på. Men kjenner så få, og noen av de jeg har mest kontakt med, er jeg redd. Men jeg har sluttet å unngå å møte de fordi psykologen sier jeg etter hvert lærer meg at "jeg faktisk overlever" å møte de. Men har ikke merket det enda.

[Gjest Nevertheless]

Du vil ha medisiner for å unngå paranoia, likevel så gjør du alt for å opprettholde de paranoide tankene du har. Alle blir dårlige av å gå isolert i lengre tid uten å ha noe å gjøre, sliter du fra før er det som å be om å bli paranoid og deprimert.

Ta medisinene slik du har har fått dem av din lege. Ta telefonen når den ringer, spis til måltidene, skaff deg nok søvn og ikke minst, kom deg ut.

Det er liten tvil om at du sliter og har det vondt, men du tviholder så på det syke fremfor å forsøke å gjøre noe konstruktivt og godt for kropp og sjel.

Forsøk å hold deg opptatt med noe, et kryssord, en bok, gå turer, tren, forsøk selv om du kanskje ikke har så lyst -til å gå ut. Å unngå å tenke og gruble ved å holde deg opptatt er et godt virkemiddel mot ambivalens.

Jeg prøver, jeg prøver. I går kom bare frykten veldig intenst pga noe som gjorde meg redd, men jeg tolker jo alt som farlig og får derfor katastrofetanker.

[Gjest Nevertheless]

Alle mennesker er ansvarlig for sine handlinger. Gjør en noe som en vet er veldig galt kan det gjøre noen og enhver paranoid. Da hjelper ikke seroquel tror jeg.

Jeg tar ansvar slik at jeg ikke gjør noe galt.

[Gjest Nevertheless]

Jeg er enig med dem i denne tråden som oppfordrer deg til å selv gjøre det du kan for å komme ut av denne selvsentrerte spinningen over symptomer, diagnoser, medisiner osv. Du har selv ansvar for ditt eget liv, og om du ønsker å bruke livet ditt til å fremprovosere symptomer og forsøke å få oppmerksomeht fra behandlere i psykiatrien, så er det etter min oppfatning et dårlig valg. Men det er jo _ditt_ valg.

Jeg betviler at du har nytte av å bruke forum for psykiatri hvis du ikke kan finne mer konstruktive måter å gjøre det på.

Men svarene og NHD hjelper absolutt. Ikke minst føler jeg at dere bryr dere.

Jeg vet det er dumt å ønske seg symptomer og sånn, og det er en del av destruktiviteten min. Og jeg ønsker jo ikke at det skal være sånn.

[Gjest Eggz]

Jeg tar ansvar slik at jeg ikke gjør noe galt.

DET - var godt å høre

[Gjest Nevertheless]

DET - var godt å høre

[frosken]

Men svarene og NHD hjelper absolutt. Ikke minst føler jeg at dere bryr dere.

Jeg vet det er dumt å ønske seg symptomer og sånn, og det er en del av destruktiviteten min. Og jeg ønsker jo ikke at det skal være sånn.

''Ikke minst føler jeg at dere bryr dere.

''

Det tror jeg like ofte kan være en illusjon som realitet. Du ser ut til å oppfatte en hver form for respons som belønning, så slik sett stemmer det vel at du _føler_ at andre bryr seg.

[Gjest Nevertheless]

''Ikke minst føler jeg at dere bryr dere.

''

Det tror jeg like ofte kan være en illusjon som realitet. Du ser ut til å oppfatte en hver form for respons som belønning, så slik sett stemmer det vel at du _føler_ at andre bryr seg.

Jeg skiller jo mellom det som oppfattes som støtte og det som oppfattes som negativt da. Jeg blir jo mer motivert av støtte. Og jeg håper også å kunne gi råd til andre her.

[Gjest Nevertheless]

DET - var godt å høre

Hvis det var i forhold til 65.4-diagbosen du mente da.

[Gjest Eggz]

Hvis det var i forhold til 65.4-diagbosen du mente da.

Ja.

[Gjest Nevertheless]

Ja.

Ja, usikker på om jeg ville fortelle om diagnosen her, men håper det går bra.