Trenger datteren min hjelp?

[Gjest mammaen_hennes]

Jeg hadde en lang prat med en gråtkvalt 9-åring i dag. Vi har lenge visst at hun har sterke følelser og at hun sliter med å få venner (en klasse med svært dårlig miljø blant jentene).

Hun beskriver at hun går rundt på skolen alene, og veldig fort blir "lei" om noen sier noe eller er borti henne. Hun føler da så sterkt at hun har lyst til å slå noen, men har klart å unngå det. I stedet kaster hun ting (f.eks. lua), slår hodet i en murstein/vegg eller lignende.

Her hjemme har vi også opplevd ei jente som kan bli så sint og fortvilet at hun erklærer at hun "ikke ønsker å leve lenger". Dette gjentok hun i dag da vi pratet, hun fortalte om trang til å kaste seg ut vinduet, utfor ei brygge e.l.

Hun fortalte også aat hun følte det som om hun har "flyttet inn i huset med alle de vonde følelsene".

Hun strever konstant med å vise oss at hun duger, til tross for mange uoppfordrete kjærlighetserklæringer fra oss.

Mitt spørsmål er: bør vi søke hjelp til henne, eller er dette innenfor normalen?

En ting er miljøet mellom jentene på skolen, men jeg oppfatter dette primært som om hun har et behov for å være i stand til å kontrollere følelsene sine.

[Gjest Kayia]

Stakkars liten jente og stakkars mamman og resten av familien også. Det må være vondt for henne å ha så følelser sterke at hun ikke har kontroll, og vondt også å føle at ingen vil være sammen med henne. Både ensomhetsfølelsen og utsagn som at hun vil skade seg/ forsvinne ville vært nok til at jeg søkte hjelp om jeg var deg. Min jr har aldri sagt noe lignende, hverken som liten eller som tenåring, men hadde han gjort det hadde jeg tatt det på alvor.

[Gjest det mener jeg]

Jeg mener bestemt at datteren din trenger hjelp. Og at det er grunn til å ta kontakt med fastlege som kan søke dere/henne inn til BUP. Jeg har selv hatt en liten gutt som har slitt på sin måte, og som også ikke ønsket å leve mer da han var seks år gammel. Vi kom i kontakt med hjelpeapparatet raskt. Jeg synes en skal ta slike ting på alvor. Barn kan også ha hjelpetrengende depresjoner, eller slite psykisk og kanskje sosialt på en slik måte at de trenger hjelp. Det vi startet med var å snakke med læreren(er selv lærer), og hun formidlet oss videre til skolepsykologen i kommunen slik at vi raskt kom til. Muligens er dette forskjellig fra sted til sted i forhold til muligheter. Så håper jeg dere kan finne ut av hva datteren din sliter med, og at hun får redskaper til å takle følelser bedre, og hjelp til å utvikle gode sosiale relasjoner med de andre barna. Man kan også bli full av aggressiv fortvilelse av depresjon.

Det går heldigvis bra med min gutt nå. Men det var en lang vei å gå for oss. Uansett er tidlig hjelp viktig.

[Gjest mammaen_hennes]

  Kayia skrev (På 12.6.2011 den 20.45):

Stakkars liten jente og stakkars mamman og resten av familien også. Det må være vondt for henne å ha så følelser sterke at hun ikke har kontroll, og vondt også å føle at ingen vil være sammen med henne. Både ensomhetsfølelsen og utsagn som at hun vil skade seg/ forsvinne ville vært nok til at jeg søkte hjelp om jeg var deg. Min jr har aldri sagt noe lignende, hverken som liten eller som tenåring, men hadde han gjort det hadde jeg tatt det på alvor.

jeg hadde det veldig likt selv da jeg var liten, kjenner ikke annet. Derfor jeg spør her, takk for svar.

[Gjest mammaen_hennes]

  det mener jeg skrev (På 12.6.2011 den 20.48):

Jeg mener bestemt at datteren din trenger hjelp. Og at det er grunn til å ta kontakt med fastlege som kan søke dere/henne inn til BUP. Jeg har selv hatt en liten gutt som har slitt på sin måte, og som også ikke ønsket å leve mer da han var seks år gammel. Vi kom i kontakt med hjelpeapparatet raskt. Jeg synes en skal ta slike ting på alvor. Barn kan også ha hjelpetrengende depresjoner, eller slite psykisk og kanskje sosialt på en slik måte at de trenger hjelp. Det vi startet med var å snakke med læreren(er selv lærer), og hun formidlet oss videre til skolepsykologen i kommunen slik at vi raskt kom til. Muligens er dette forskjellig fra sted til sted i forhold til muligheter. Så håper jeg dere kan finne ut av hva datteren din sliter med, og at hun får redskaper til å takle følelser bedre, og hjelp til å utvikle gode sosiale relasjoner med de andre barna. Man kan også bli full av aggressiv fortvilelse av depresjon.

Det går heldigvis bra med min gutt nå. Men det var en lang vei å gå for oss. Uansett er tidlig hjelp viktig.

Godt å høre at gutten din har det bedre.

BUP var faktisk koblet inn for noen år siden, men hun var der bare et par-tre ganger, sa selv at hun ikke trengte det lenger. Grunnen da var at jeg hadde vært lenge innlagt på psykehus, og at hun slet litt med det.

[Gjest segunda]

Hun vil ha godt av samtaler med en fagperson. Snakk med helsesøster på skolen for råd. Nå er det sent på skoleåret, men du rekker å få en prat før skolen slutter.

[Gjest mammaen_hennes]

  segunda skrev (På 12.6.2011 den 20.52):

Hun vil ha godt av samtaler med en fagperson. Snakk med helsesøster på skolen for råd. Nå er det sent på skoleåret, men du rekker å få en prat før skolen slutter.

Takk, skal gjøre det. Har lovet henne å hjelpe henne på en eller annen måte, kanskje dette kan være en.

[Gjest Kayia]

  mammaen_hennes skrev (På 12.6.2011 den 20.49):

jeg hadde det veldig likt selv da jeg var liten, kjenner ikke annet. Derfor jeg spør her, takk for svar.

Skjønner. Ta kontakt med hjelpeapparatet slik at både hun og dere kan lære dere å håndtere de vonde følelsene hennes. Lykke til!

[Gjest neinåfårjegleggemeggitt]

Ja, jeg tror datteren din trenger hjelp til å bedre kunne håndtere følelsene sine.

En av døtrene mine hadde i 10-11 års alderen det jeg vil kalle en depresjon. Hun var nedtrykt, hadde dårlig selvbilde og selvtillit og selvmordstanker/ønske om å dø. I tillegg til å forsøke å hjelpe henne som best jeg kunne selv, gikk jeg til fastlegen med henne som henviste til BUP for vurdering og samtaler, men hun fikk ikke plass. (Det var visst ikke alvorlig nok!) Jeg ringte også helsesøster og spurte om hun kunne sette opp noen timer for henne til samtale, men nei, jeg hørte aldri mer fra helsesøster etter telefonsamtalen.

Men litt etter litt slapp det taket. Det er derfor jeg anser episoden som en depresjon eller en depressiv episode.

Håper jenta di er mer heldig med tanke på kapasitet i systemet der dere bor, og at hun kan få god oppfølging og hjelp. Lykke til!

[Gjest mamma til ei jente med adhd]

Jenta vår er også ganske lik din. Vi har vært på bup og hun for en foreløbig adhd diagnose.

Men vi får ikke HJELP der - bare en diagnose...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, datteren din trenger helt sikkert hjelp. Ta henne med til fastlegen deres og be om en henvisning til BUP.

[Gjest Merandith]

Alle barn som sliter bør få hjelp. Depresjon bør behandles jo før jo heller.

Jeg synes også at man bør gjøre noe med dårlig skolemiljø.

Bup er bra synes jeg. De kan kanskje hjelpe til i forhold til skolen. Ellers ville jeg tatt kontakt med Rektor og FAU.