Noen spm om delt samvær....

[Dorthe]

Huff...trasig når det blir sånn (

Ja, det er kjipt. Det er jo ikke slik man regner med.

[jubalong70]

''I forbindelse med praksis har jeg snakket med flere som arbeider i familievernet, barnevernet, helsestasjon osv. Uten unntak er alle fagpersoner enig om at 50/50 løsning er særdeles ugunstig for ungene. ''

Jeg synes det blir litt svart/hvitt å si det på denne måten. En 50/50-løsning kan være kjempefint dersom foreldrene bor like ved hverandre og har et utmerket samarbeid seg i mellom.

Jeg er av dem som er svært skeptiske til en slik løsning, bare så det er sagt. Jeg mener altså at samarbeidet er nøkkelen til å få en slik ordning til å fungere. Der samarbeidet skurrer, eller foreldrene er et snev av uvenner, bør man unngå det, slik jeg ser det.

Joda, det kan nok argumenteres for en slik ordning også. Men, jeg kjenner godt ei jente i begynnelsen av 20-årene som bodde 50/50 hos foreldrene sine fra hun var 6. Foreldrene bor ca 200 meter fra hverandre, og har samarbeidet veldig godt. Det har ikke vært vonde følelser. Begge har dog fått nye partnere og også nye barn.

Denne jenta forteller om en følelse av rotløshet, av å ikke høre hjemme hverken hos mor eller far - selv om hun absolutt har følt seg velkommen og elsket begge steder. Hun har, naturligvis, også hatt eget rom begge steder. Likevel blir hun aldri 100% del av familiene - siden hun bare er der 50% av tiden.

Selvsagt behøver ikke dette gjelde alle, men jeg tror at en 50/50 løsning er bedre tilpasset mor og far enn barnet.

[Gjest bare et forslag]

Ja, det er en mulighet... må nok diskutere dette med faren og med henne når det nærmer seg...

Hun sier hun skal overtale søstrene til å beholde dagens ordning, men det synes jeg ikke barna skal måtte forholde seg til - så jeg har sagt at hun ikke skal blande inn dem der

Hun vil nok prøve å overtale dem om det fordi hun selv ønsker nåværende ordning. Derfor kan det nok være lurt at hun beholder denne ordningen og de andre evt prøver den ut. Jeg synes det er uheldig å tvinge store barn/ungdom til noe når de selv vet hva de synes er best.

[Persille1365381127]

Mindre bidrag er IKKE et argument for annen omsorgsdeling.

For det første: dere kan bli enige om det bidraget DERE mener er fornuftig, uavhengig av hva kalkulatorer og andre måtte mene om det.

For det andre: at penger er argumentet betyr i praksis at han verken har mer lyst eller tid enn tidligere, og du vet hvem det går utover - ungene.

For det tredje: det normale er at hver forelder betaler det barna trenger når de er hos seg. Altså må han kjøpe betraktelig mer klær og mat om han skal ha barna mer. Utgiftene til SFO og annet skal dere dele 50/50 - mao er det ikke sikkert at en slik løsning blir så mye billigere.

I forhold til hvem som betaler hva, så bør dere enes om at hver forelder sørger for det barna måtte trenge av mat, utstyr, garderobe osv i sitt hjem. Det blir litt teit med to sykler, men da kan den ene betale ski og den andre sykler. F.eks. Klær må de uansett ha en del av, så da kan dere handle litt hver.

At ungene skal være alene i sommerferien er bare tull, dersom du har ledig tid! Da må dere heller gjøre det slik at ungene er hos deg i hverdagene, og litt mer hos han i helgene i den perioden da. Det spiller jo ingen roller for deg om det er ukedag eller helg ettersom du har fri likevel, så da kan du sikkert være litt fleksibel på det.

Ellers er jeg enig med Jubalong, det er ingen forskning som viser at 50/50 er noen god løsning. Det var faktisk en stor artikkel om det i Dagbladet for ikke så lenge siden, og det er svært få barn som er fornøyde med den løsningen. Foreldre er fornøyde, fordi de får i pose og sekk - men barna er ikke fornøyde.

Så jeg synes (og jeg understreker at det er mitt personlige standpunkt) at du skal tenke deg svært godt om før du går med på en slik løsning.

Om det er slik at barna vil treffe faren mer, så kan dere jo teste det ut ved at han har ansvar for aktivitetene deres eller noe da...

[frosken]

Hun kan være på sfo, men da må vi kjøpe ekstra dager.... tror ikke han vil det, for det blir for dyrt....

Tror nok han fort vil innse at hun ikke kan være alene så mye, men han ser det helst ikke før han står midt oppi det

Når jeg leser det du skriver, så tenker jeg at på den ene siden så har du mange gode argumenter for at nåværende ordning er den beste. På den andre siden, så får jeg også tanker om at du, som mange andre mødre, ser ut til å mene at det er opplagt at du er en "bedre foreldre" enn barnas far; at barna har det best med å være hos deg.

Dersom hans ønske om endringer utelukkende er økonomisk motivert, så hadde jeg vært lite villig til å gå med på endringer. Om han derimot har et genuint ønske om å være mer sammen med barna og de to yngste har flest venner der han bor, så mener jeg det kan være verdt å prøve ut delt bosted.

[AAA]

Joda, det kan nok argumenteres for en slik ordning også. Men, jeg kjenner godt ei jente i begynnelsen av 20-årene som bodde 50/50 hos foreldrene sine fra hun var 6. Foreldrene bor ca 200 meter fra hverandre, og har samarbeidet veldig godt. Det har ikke vært vonde følelser. Begge har dog fått nye partnere og også nye barn.

Denne jenta forteller om en følelse av rotløshet, av å ikke høre hjemme hverken hos mor eller far - selv om hun absolutt har følt seg velkommen og elsket begge steder. Hun har, naturligvis, også hatt eget rom begge steder. Likevel blir hun aldri 100% del av familiene - siden hun bare er der 50% av tiden.

Selvsagt behøver ikke dette gjelde alle, men jeg tror at en 50/50 løsning er bedre tilpasset mor og far enn barnet.

Ja det er helt sikkert noen som har det sånn.

Så har du på den andre siden sånne som tenåringene til en nær slektning av meg, som begge syns synd i de skillsmissebarna som må være gjest hos en av foreldrene, altså som ikke får bo der. (som i å være der mer enn helger og ferier)

For ikke å snakke av alle de i min generasjon jeg vet om som er bitre fordi de mer eller mindre har mistet kontakten med halvparten av slekta si etter foreldrenes skillsmisse pga at i den tiden var det annenhver helg, punktum.

Det er ingen perfekt situasjon rett og slett, derfor finnes det ingen fasit som passer alle.

[Gjest Kayia]

Jeg ønsker å ha det som nå, men han har jo like stor rett som meg til å uttale seg om dette... og barna er like mye hans som mine...

Jeg tror også han fort vil finne ut at det er dyrt å ha barn og at han ikke vil merke forskjell på lommeboka uansett.., men da har vi jo allerede starta den nye ordningen, og jeg tror ikke det er sunt å ombestemme seg hele tiden.. Ungene trenger faste rammer og forutsigbarhet...

For å si det sånn.. jeg ville aldri godtatt å ha barna mindre enn annenhver uke... så jeg må forstå ham også... Satser på det ikke bare er pengene han tenker på, for han er jo glad i barna han også

Bare et lite innspill ad bidrag:

Jeg tror ikke man skal være mistroiske overfor menn hver gang de bringer økonomi på banen i barnefordelingssammenheng. Jeg kjenner flere menn som ønsker mer t i d med ungene, og mer enn gjerne betaler mye mer enn de gjør i bidrag for å få dette. Jeg skjønner jo at det å både betale (4000 pr mnd kan være mye for mange) og samtidig ikke få være sammen med ungene kan føles utilfredstillende om man har sånne ønsker.

[Gjest togli]

Den eldste er strengt tatt gammel nok til å bestemme sjøl, synes jeg. La de to få en prøveperiode på f.eks 6 eller 12 mnd og se hvordan det går dersom de selv vil det.

Jeg er i utgangspunktet av de som er meget skeptiske til en 50/50-løsning, men dere virker jo som om dere samarbeider greit, så da skal det vel gå ok så lenge dere også bor i samme skolekrets.

Vi samarbeider greit (jeg svelger noen kameler ), men er redd for at det er jeg som blir sittende igjen med det overordna ansvaret uansett.... Ta igjen ting fra pappaukene osv.. men forhåpentligvis går det bedre enn forventet:)

[Gjest antagelig]

Vi samarbeider greit (jeg svelger noen kameler ), men er redd for at det er jeg som blir sittende igjen med det overordna ansvaret uansett.... Ta igjen ting fra pappaukene osv.. men forhåpentligvis går det bedre enn forventet:)

Ha en åpen dialog rundt dette og det meste ordner seg. Fungerer det ikke, så gå tilbake til ordningen som fungerte om den gjør det. Ha barna i fokus!

[Gjest togli]

Vi har 50/50 deling, og har hatt det siden starten (3 år)

Det ser ut til å fungere fint for barna. Vi bor i samme skolekrets og vennekrets.

Jeg sier "ser ut til å fungere fint" fordi man aldri har noen garanti for det. Det svaret er det bare barna som har.

Men de er glade og fornøyde i hverdagen. De gleder seg til å dra til faren når fredagen nærmer seg, og faren sier at det samme gjelder andre veien.

Vi har et tilnærmet konfliktfritt samarbeide, og det har jeg lest skal være essensielt for å lykkes med en slik ordning.

En venninne har lærermann. De har også 50/50 og gjør det slik at barna er hos henne i hennes uker også når han har ferie, men da tusler de gjerne bort til ham en tur på dagen. De sover altså hos henne. Sover kanskje litt lenger om morgenen, har en lat morgen - og så går de bort til ham når de selv har lyst. Så kommer de hjem til mor igjen for middag og blir der resten av ettermiddagen/kvelden.

Takk for svar! Det var nyttig å vite mht "lærerferiene" Vi bor 4 km fra hverandre, men i samme skolekrets..kunne vært mulig å gjøre det slik, ja

[Gjest togli]

Mindre bidrag er IKKE et argument for annen omsorgsdeling.

For det første: dere kan bli enige om det bidraget DERE mener er fornuftig, uavhengig av hva kalkulatorer og andre måtte mene om det.

For det andre: at penger er argumentet betyr i praksis at han verken har mer lyst eller tid enn tidligere, og du vet hvem det går utover - ungene.

For det tredje: det normale er at hver forelder betaler det barna trenger når de er hos seg. Altså må han kjøpe betraktelig mer klær og mat om han skal ha barna mer. Utgiftene til SFO og annet skal dere dele 50/50 - mao er det ikke sikkert at en slik løsning blir så mye billigere.

I forhold til hvem som betaler hva, så bør dere enes om at hver forelder sørger for det barna måtte trenge av mat, utstyr, garderobe osv i sitt hjem. Det blir litt teit med to sykler, men da kan den ene betale ski og den andre sykler. F.eks. Klær må de uansett ha en del av, så da kan dere handle litt hver.

At ungene skal være alene i sommerferien er bare tull, dersom du har ledig tid! Da må dere heller gjøre det slik at ungene er hos deg i hverdagene, og litt mer hos han i helgene i den perioden da. Det spiller jo ingen roller for deg om det er ukedag eller helg ettersom du har fri likevel, så da kan du sikkert være litt fleksibel på det.

Ellers er jeg enig med Jubalong, det er ingen forskning som viser at 50/50 er noen god løsning. Det var faktisk en stor artikkel om det i Dagbladet for ikke så lenge siden, og det er svært få barn som er fornøyde med den løsningen. Foreldre er fornøyde, fordi de får i pose og sekk - men barna er ikke fornøyde.

Så jeg synes (og jeg understreker at det er mitt personlige standpunkt) at du skal tenke deg svært godt om før du går med på en slik løsning.

Om det er slik at barna vil treffe faren mer, så kan dere jo teste det ut ved at han har ansvar for aktivitetene deres eller noe da...

Takk for et langt og utfyllende svar....

Huff, jeg synes det er vanskelig å stå på mitt da jeg ønsker å være så samarbeidsvillig som mulig.... jeg er fristet til å la ham slippe unna med mindre i bidrag fordi jeg kjenner til så mange tilfeller der barn har trengt psykolog som voksne fordi de har følt seg rotløse med to "hovedhjem", så det skremmer meg.... Samtidig koster det å ha barn, og jeg tror ikke han vil spare noe økonomisk på å dele 50/50...

Skulle gjerne vist ham denne Dagbladet-artikkelen....

[Gjest togli]

Når jeg leser det du skriver, så tenker jeg at på den ene siden så har du mange gode argumenter for at nåværende ordning er den beste. På den andre siden, så får jeg også tanker om at du, som mange andre mødre, ser ut til å mene at det er opplagt at du er en "bedre foreldre" enn barnas far; at barna har det best med å være hos deg.

Dersom hans ønske om endringer utelukkende er økonomisk motivert, så hadde jeg vært lite villig til å gå med på endringer. Om han derimot har et genuint ønske om å være mer sammen med barna og de to yngste har flest venner der han bor, så mener jeg det kan være verdt å prøve ut delt bosted.

Ja, ser den... Er vel mest det at jeg sliter med unger som kommer hjem og klager på ting hos faren... jeg sier de må ta det opp med ham da jeg ikke kan blande meg opp i dette. For all del.. de er veldg glade i ham og han er en fin pappa

[Gjest togli]

Bare et lite innspill ad bidrag:

Jeg tror ikke man skal være mistroiske overfor menn hver gang de bringer økonomi på banen i barnefordelingssammenheng. Jeg kjenner flere menn som ønsker mer t i d med ungene, og mer enn gjerne betaler mye mer enn de gjør i bidrag for å få dette. Jeg skjønner jo at det å både betale (4000 pr mnd kan være mye for mange) og samtidig ikke få være sammen med ungene kan føles utilfredstillende om man har sånne ønsker.

Ja, jeg ser helt klart hva du mener!

Nå går det aldri mer enn maks seks dager før de ser pappaen (hans valg), med delt ordning er de uten både ham og meg i syv dager hver gang... det bekymrer meg litt også, spesielt med tanke på den yngste...

[Gjest togli]

Ha en åpen dialog rundt dette og det meste ordner seg. Fungerer det ikke, så gå tilbake til ordningen som fungerte om den gjør det. Ha barna i fokus!

Barna er alltid i fokus hos meg! Jobber hardt for at de skal ha det så bra som mulig og de har det også veldig bra Men ingen av dem liker å snakke om endringer i samværet....selv om spesielt elleveåringen har lyst å prøve 50/50

[Gjest antagelig]

Mindre bidrag er IKKE et argument for annen omsorgsdeling.

For det første: dere kan bli enige om det bidraget DERE mener er fornuftig, uavhengig av hva kalkulatorer og andre måtte mene om det.

For det andre: at penger er argumentet betyr i praksis at han verken har mer lyst eller tid enn tidligere, og du vet hvem det går utover - ungene.

For det tredje: det normale er at hver forelder betaler det barna trenger når de er hos seg. Altså må han kjøpe betraktelig mer klær og mat om han skal ha barna mer. Utgiftene til SFO og annet skal dere dele 50/50 - mao er det ikke sikkert at en slik løsning blir så mye billigere.

I forhold til hvem som betaler hva, så bør dere enes om at hver forelder sørger for det barna måtte trenge av mat, utstyr, garderobe osv i sitt hjem. Det blir litt teit med to sykler, men da kan den ene betale ski og den andre sykler. F.eks. Klær må de uansett ha en del av, så da kan dere handle litt hver.

At ungene skal være alene i sommerferien er bare tull, dersom du har ledig tid! Da må dere heller gjøre det slik at ungene er hos deg i hverdagene, og litt mer hos han i helgene i den perioden da. Det spiller jo ingen roller for deg om det er ukedag eller helg ettersom du har fri likevel, så da kan du sikkert være litt fleksibel på det.

Ellers er jeg enig med Jubalong, det er ingen forskning som viser at 50/50 er noen god løsning. Det var faktisk en stor artikkel om det i Dagbladet for ikke så lenge siden, og det er svært få barn som er fornøyde med den løsningen. Foreldre er fornøyde, fordi de får i pose og sekk - men barna er ikke fornøyde.

Så jeg synes (og jeg understreker at det er mitt personlige standpunkt) at du skal tenke deg svært godt om før du går med på en slik løsning.

Om det er slik at barna vil treffe faren mer, så kan dere jo teste det ut ved at han har ansvar for aktivitetene deres eller noe da...

''Foreldre er fornøyde, fordi de får i pose og sekk - men barna er ikke fornøyde.''

Jeg ønsket aldri noen 50/50 deling og savnet sønnen vår villt mye annenhver uke. Jeg var hverken tilfreds eller lykkelig med denne ordningen. Jeg evnet imidlertid å se at vår sønn trengte både sin mor og sin far like mye som vi begge trengte han. Og han har hatt det godt med en slik ordning. Det er det aller viktigste. Jeg vet at mange mødre, spesielt, forherliger sin egen fortreffelighet i forhold til foreldrerskap og gjennom det ikke evner å se viktigheten av at far får minst like stor del av sitt barns liv som henne selv.

[mariaflyfly]

Barna er alltid i fokus hos meg! Jobber hardt for at de skal ha det så bra som mulig og de har det også veldig bra Men ingen av dem liker å snakke om endringer i samværet....selv om spesielt elleveåringen har lyst å prøve 50/50

Du må huske på at fra de er 12 år skal deres stemme bli hørt og også vektlagt i slike spørsmål. En prøveperiode kan derfor kanskje være en god ting for dere.

[AAA]

Takk for et langt og utfyllende svar....

Huff, jeg synes det er vanskelig å stå på mitt da jeg ønsker å være så samarbeidsvillig som mulig.... jeg er fristet til å la ham slippe unna med mindre i bidrag fordi jeg kjenner til så mange tilfeller der barn har trengt psykolog som voksne fordi de har følt seg rotløse med to "hovedhjem", så det skremmer meg.... Samtidig koster det å ha barn, og jeg tror ikke han vil spare noe økonomisk på å dele 50/50...

Skulle gjerne vist ham denne Dagbladet-artikkelen....

''fordi jeg kjenner til så mange tilfeller der barn har trengt psykolog som voksne fordi de har følt seg rotløse med to "hovedhjem,''

Gjør du virkelig det altså, der 2 hjem i oppveksten er oppgitt som årsak?

Jeg tviler ikke på at sånne tilfeller finnes altså, og jeg har også sett tilfeller av delt bosted som aldri burde ha vært akkurat det, men fra der til veldig mange som har trengt psykologhjelp er det et godt stykke da....

Jeg er ikke ute etter å rosemale det ene framfor det andre, men jeg ser skyttergravene komme opp fra begge sider hver gang denne diskusjonen kommer opp, og jeg er ikke bombesikker på at den ene siden er så veldig mye mer uselvisk enn den andre..

[morsan]

Min umiddelbare tanke er aat det er litt trist at ønsket om delt omsorg skyldes det at man vil spare penger!

Uansett - jeg har ikke mye erfaring med temaet, men junior har en kompis som bor annenhver uke hos hver av foreldrene, og faren bor attpåtil ganske langt unna, slik at guten den uka han er der er nokså avskåret fra samvær med venner.

Dette fører nok til at han går glipp av en del - ikke bare fordi han ikke er tilgjengelig hver uke, men også fordi venner ubevisst ikke 'regner med' han på samme måte som de ville ha gjort dersom han hadde bodd i gangsavstand fra vennene hver uke.

Dette er vel først og fremst argumenter mot foreldre som ikke bor i gangavstand fra hverandre, enn mot delt omsorg.

[Gjest antagelig]

Barna er alltid i fokus hos meg! Jobber hardt for at de skal ha det så bra som mulig og de har det også veldig bra Men ingen av dem liker å snakke om endringer i samværet....selv om spesielt elleveåringen har lyst å prøve 50/50

Vel det virker da som 11-åringen trenger mer tid med pappan sin. Med fokus på barna, mente jeg at om dere velger denne ordningen, så følg med på hvordan de reagerer på den. Gir de uttrykk for, i en eller annen form, at dette ikke okei så snu om.

[Gjest Kayia]

Ja, jeg ser helt klart hva du mener!

Nå går det aldri mer enn maks seks dager før de ser pappaen (hans valg), med delt ordning er de uten både ham og meg i syv dager hver gang... det bekymrer meg litt også, spesielt med tanke på den yngste...

Jeg tror ikke det er den ene dagen som er avgjørende ;-) men jeg skjønner at du ikke har lyst til å være lenge borte fra ungene dine. Det som kanskje er litt uklart er hva motivasjonen til eksmannen din er; mer samvær eller mindre penger? Om det er førstenevnte er det ikke gitt at 70% hos deg er mer riktig enn 70% hos han? ;-) Handler det derimot utelukkende om penger hadde jeg redusert bidraget "i bytte" mot å beholde dagens ordning dersom jeg var i dine sko.