Noen spm om delt samvær....

[morsan]

Når jeg leser det du skriver, så tenker jeg at på den ene siden så har du mange gode argumenter for at nåværende ordning er den beste. På den andre siden, så får jeg også tanker om at du, som mange andre mødre, ser ut til å mene at det er opplagt at du er en "bedre foreldre" enn barnas far; at barna har det best med å være hos deg.

Dersom hans ønske om endringer utelukkende er økonomisk motivert, så hadde jeg vært lite villig til å gå med på endringer. Om han derimot har et genuint ønske om å være mer sammen med barna og de to yngste har flest venner der han bor, så mener jeg det kan være verdt å prøve ut delt bosted.

''På den andre siden, så får jeg også tanker om at du, som mange andre mødre, ser ut til å mene at det er opplagt at du er en "bedre foreldre" enn barnas far; at barna har det best med å være hos deg. ''

...og det kan jo tenkes at det innimellom finnes mødre som har helt rett når de tenker slik - ikke fordi hun har medfødte evnre som han ikke har, men fordi de har hatt ulike "roller"/væremåter overfor barna mens ekteskapet bestod.

[morsan]

Nei, det er sant!

Problemet er nok at eldstedatra ikke vi ha ny ordning, mens de to yngste tenker at det er helt ok (det er flere venner å leke med hos faren)

Jeg sliter også med tanken på å ikke se ungene på syv dager... vi har prøvd fire dager uten hverandre og da ble minstejenta ekstremt klengete og gråt fordi hun hadde savna meg... Vet ikke om hun greier å se for seg akkurat dette..

''Problemet er nok at eldstedatra ikke vi ha ny ordning, mens de to yngste tenker at det er helt ok (det er flere venner å leke med hos faren) ;)''

Men er det noe i veien for å kjøre ulikt opplegg for barna?

Jeg kjenner flere der tenåringen typisk er mest hos den ene forelderen, mens yngre søsken har mer jevn fordeling.

[frosken]

''På den andre siden, så får jeg også tanker om at du, som mange andre mødre, ser ut til å mene at det er opplagt at du er en "bedre foreldre" enn barnas far; at barna har det best med å være hos deg. ''

...og det kan jo tenkes at det innimellom finnes mødre som har helt rett når de tenker slik - ikke fordi hun har medfødte evnre som han ikke har, men fordi de har hatt ulike "roller"/væremåter overfor barna mens ekteskapet bestod.

''...og det kan jo tenkes at det innimellom finnes mødre som har helt rett når de tenker slik - ikke fordi hun har medfødte evnre som han ikke har, men fordi de har hatt ulike "roller"/væremåter overfor barna mens ekteskapet bestod.''

Det er jeg helt enig med deg i, men endret livssituasjon for begge foreldrene åpner også for endrede prioriteringer (og andre forandringer) hos dem begge.

Det blir litt som med hun moren som startet en tråd her inne for noen måneder siden. Hun skulle være tre måneder på opptreningssenter og var bekymret for hvordan det skulle gå med barna når faren skulle ha ansvaret alle ukedagene. Det var mange gode kommentarer og historier i den tråden .

[Sør]

Takk for et langt og utfyllende svar....

Huff, jeg synes det er vanskelig å stå på mitt da jeg ønsker å være så samarbeidsvillig som mulig.... jeg er fristet til å la ham slippe unna med mindre i bidrag fordi jeg kjenner til så mange tilfeller der barn har trengt psykolog som voksne fordi de har følt seg rotløse med to "hovedhjem", så det skremmer meg.... Samtidig koster det å ha barn, og jeg tror ikke han vil spare noe økonomisk på å dele 50/50...

Skulle gjerne vist ham denne Dagbladet-artikkelen....

''jeg er fristet til å la ham slippe unna med mindre i bidrag ''

Det synes jeg virkelig ikke du skal finne på, av åpenbare årsaker.

Da blir det gjerne også slik at han får mer penger som han kan kjøpe (u)nyttige gaver, mens hos deg må man spare. Det er ikke særlig rettferdig.

Tror det er bedre å satse på å forklare ham de reelle kostnadene, slik at han forstår at det vil koste ham mer enn 4000 kr i måneden.

Med vennlig hilsen

[Persille1365381127]

''Foreldre er fornøyde, fordi de får i pose og sekk - men barna er ikke fornøyde.''

Jeg ønsket aldri noen 50/50 deling og savnet sønnen vår villt mye annenhver uke. Jeg var hverken tilfreds eller lykkelig med denne ordningen. Jeg evnet imidlertid å se at vår sønn trengte både sin mor og sin far like mye som vi begge trengte han. Og han har hatt det godt med en slik ordning. Det er det aller viktigste. Jeg vet at mange mødre, spesielt, forherliger sin egen fortreffelighet i forhold til foreldrerskap og gjennom det ikke evner å se viktigheten av at far får minst like stor del av sitt barns liv som henne selv.

Jeg kjenner fire andre familien hvor foreldrene ikke bor sammen, i to av dem bor barna mest hos far, i en er ikke far inne i bildet i det hele tatt og mor er helt alene - og i den siste er det 50/50. Jeg sa INGENTING om hvilket hjem som var det foretrukne, jeg sa at jeg ikke synes noe om 50/50, og ingen har klart å forske seg frem til at dette er en god ordning for noen andre enn foreldrene.

[Gjest togli]

Du må huske på at fra de er 12 år skal deres stemme bli hørt og også vektlagt i slike spørsmål. En prøveperiode kan derfor kanskje være en god ting for dere.

Ja, tror vi må gå for en prøveperiode

[Gjest togli]

''fordi jeg kjenner til så mange tilfeller der barn har trengt psykolog som voksne fordi de har følt seg rotløse med to "hovedhjem,''

Gjør du virkelig det altså, der 2 hjem i oppveksten er oppgitt som årsak?

Jeg tviler ikke på at sånne tilfeller finnes altså, og jeg har også sett tilfeller av delt bosted som aldri burde ha vært akkurat det, men fra der til veldig mange som har trengt psykologhjelp er det et godt stykke da....

Jeg er ikke ute etter å rosemale det ene framfor det andre, men jeg ser skyttergravene komme opp fra begge sider hver gang denne diskusjonen kommer opp, og jeg er ikke bombesikker på at den ene siden er så veldig mye mer uselvisk enn den andre..

Nei, dette er ikke lett... kjenner en psykolog som sier hun har hatt endel saker der problemet har vært følelsen av rotløshet, og at den har kommet etter 50/50-deling...

[Gjest togli]

Min umiddelbare tanke er aat det er litt trist at ønsket om delt omsorg skyldes det at man vil spare penger!

Uansett - jeg har ikke mye erfaring med temaet, men junior har en kompis som bor annenhver uke hos hver av foreldrene, og faren bor attpåtil ganske langt unna, slik at guten den uka han er der er nokså avskåret fra samvær med venner.

Dette fører nok til at han går glipp av en del - ikke bare fordi han ikke er tilgjengelig hver uke, men også fordi venner ubevisst ikke 'regner med' han på samme måte som de ville ha gjort dersom han hadde bodd i gangsavstand fra vennene hver uke.

Dette er vel først og fremst argumenter mot foreldre som ikke bor i gangavstand fra hverandre, enn mot delt omsorg.

Vi bor i samme skolekrets, så sånn sett er saken grei...

[Gjest togli]

Vel det virker da som 11-åringen trenger mer tid med pappan sin. Med fokus på barna, mente jeg at om dere velger denne ordningen, så følg med på hvordan de reagerer på den. Gir de uttrykk for, i en eller annen form, at dette ikke okei så snu om.

Det er mulig.. men handler nok også om at bestevenninna bor i nabohuset til pappaen

[Gjest togli]

Jeg tror ikke det er den ene dagen som er avgjørende ;-) men jeg skjønner at du ikke har lyst til å være lenge borte fra ungene dine. Det som kanskje er litt uklart er hva motivasjonen til eksmannen din er; mer samvær eller mindre penger? Om det er førstenevnte er det ikke gitt at 70% hos deg er mer riktig enn 70% hos han? ;-) Handler det derimot utelukkende om penger hadde jeg redusert bidraget "i bytte" mot å beholde dagens ordning dersom jeg var i dine sko.

Den ene dagen er ikke avgjørende, men mente det at barna liksom er vant til å ikke se pappaen i f.eks. seks dager på rad (han ber ikke om å få se dem i løpet av de seks dagene). Det lengste de har vært borte fra meg er fire dager, og da er spesielt minstejenta veldig "klengete" og litt "sår".... det føles derfor trist å utsette henne for det... for hun vingler litt der.. huff :/

[Gjest togli]

''Problemet er nok at eldstedatra ikke vi ha ny ordning, mens de to yngste tenker at det er helt ok (det er flere venner å leke med hos faren) ;)''

Men er det noe i veien for å kjøre ulikt opplegg for barna?

Jeg kjenner flere der tenåringen typisk er mest hos den ene forelderen, mens yngre søsken har mer jevn fordeling.

Det går sikkert an...

[Mammantil3]

Jeg har ingen egen erfaring, men jeg har jo endel skilte venner som har ymse delinger.

Jeg er derfor helt sikker på at jeg aldri ville gått med på 50/50, med mindre vi hadde bodd i samme gate og vært perlevenner.

Heller ville jeg kun hatt samvær selv med ungene hvis det var det som skulle til for å komme i land med noe annet.

Det ville ikke forundre meg om vi får mange unge som flytter på hybel før de er ferdig med vgs, for å få et hjem.

[Gjest togli]

''jeg er fristet til å la ham slippe unna med mindre i bidrag ''

Det synes jeg virkelig ikke du skal finne på, av åpenbare årsaker.

Da blir det gjerne også slik at han får mer penger som han kan kjøpe (u)nyttige gaver, mens hos deg må man spare. Det er ikke særlig rettferdig.

Tror det er bedre å satse på å forklare ham de reelle kostnadene, slik at han forstår at det vil koste ham mer enn 4000 kr i måneden.

Med vennlig hilsen

Ja, men vil tro han fort finner ut av det etter en prøveordning...

Det er godt mulig han ønsker halv tid for å kunne tilbringe mer tid med dem, men han har bare oppgitt økonomiske grunner.... og det er jo litt leit :/

[Gjest togli]

Jeg har ingen egen erfaring, men jeg har jo endel skilte venner som har ymse delinger.

Jeg er derfor helt sikker på at jeg aldri ville gått med på 50/50, med mindre vi hadde bodd i samme gate og vært perlevenner.

Heller ville jeg kun hatt samvær selv med ungene hvis det var det som skulle til for å komme i land med noe annet.

Det ville ikke forundre meg om vi får mange unge som flytter på hybel før de er ferdig med vgs, for å få et hjem.

Huff... det er dette jeg tenker endel på nå... jeg føler for at ungene skal få en følelse av å ha et hovedhjem....og de vil ikke bo mer hos pappaen enn meg, sier de selv... på den annen side får de være med på å avgjøre det litt selv....

Jeg har vurdert å selge huset for å kjøpe hus i samme gate som faren.... men litt drastisk det også kanskje..

[Mammantil3]

Huff... det er dette jeg tenker endel på nå... jeg føler for at ungene skal få en følelse av å ha et hovedhjem....og de vil ikke bo mer hos pappaen enn meg, sier de selv... på den annen side får de være med på å avgjøre det litt selv....

Jeg har vurdert å selge huset for å kjøpe hus i samme gate som faren.... men litt drastisk det også kanskje..

Det kan jo hende han skifter mening om 50/50 om du foreslår at han har dem full tid? Og da må ungene også få lov til å si som sant er, at de ikke ønsker det, uten at noen av dere skal bli sinte.

Unger er utrolig lojale, men det er kjempeviktig at de får uttrykke seg.

Som sagt, jeg er ikke i den situasjonen selv, men jeg har gått fra å være veldig for 50/50 til å være svært imot - selv om det måtte bety at jeg bare ville fått samvær med ungene.

[Persille1365381127]

Takk for et langt og utfyllende svar....

Huff, jeg synes det er vanskelig å stå på mitt da jeg ønsker å være så samarbeidsvillig som mulig.... jeg er fristet til å la ham slippe unna med mindre i bidrag fordi jeg kjenner til så mange tilfeller der barn har trengt psykolog som voksne fordi de har følt seg rotløse med to "hovedhjem", så det skremmer meg.... Samtidig koster det å ha barn, og jeg tror ikke han vil spare noe økonomisk på å dele 50/50...

Skulle gjerne vist ham denne Dagbladet-artikkelen....

Jeg klarer selvfølgelig ikke finne den på nett. Det var fire familier som var intervjuet i Magasinet om jeg ikke husker helt feil.

Kun den ene gutten likte ordningen, han var 15 og foreldrene bodde 300m fra hverandre eller noe sånt.

Men om du setter opp et regnestykke på hva du har i faktiske utgifter på barna hver måned, slik som SFO, fotballtrening, skolemelk osv (vet ikke hva du har), så vil du se hva de koster i rene penger ut HVER måned.

Deler dere 50/50 så skal dere også betale halvparten av dette hver.

I tillegg må dere begge to sørge for det dere trenger av klær. Om du har barna i fem dager og han i to, så må du også ha klær nok til å dekke det - mens han trenger klær til å dekke to dager. Med en uke hver, må dere begge klare å kle barna i en uke - det betyr i praksis større garderobe om man ikke skal vaske alle plaggene hver dag.

De spiser nok ikke all verden, men jeg antar dere har et annet kosthold når dere har barna enn når dere er alene (det har jeg i hvertfall jeg). Barna = tre måltider om dagen i syv dager. Den fordelingen dere har nå gir ham en kostnad på to dager, og deg fem. Sånn omtrent.

Alt dette er småting. Men om dette KUN er pga penger, så er det ikke sikkert at 50/50 blir så veldig mye billigere for ham. I hvertfall ikke om barna er bostedsregistrert hos deg. Om det skal lønne seg for ham på noe vis må dere bostedsregistrere det ene barnet hos ham og de to andre hos deg, slik at dere begge får en ekstra barnetrygd.

Jeg er usikker på om jeg hadde gamblet på å teste ut dette, ettersom det er barn involvert her. En syvåring hjemme alene i flere dager kan fort bli episoder man ikke kan fikse vha å angre på beslutningen.

Men; kan du ikke si at han kan ha dem i fem ukedager og en helg en uke etter sommeren, og så ser dere hvordan det funker i praksis. Om han en eneste gang ila denne uken må ha deg til å hente, levere eller passe - så er ikke dette ordningen for dere. Om han ikke klarer å innrette seg denne ene testuken, så er sjansen for at han vil klare det når det er den faste ordningen liten i mine øyne.

Uansett hvor mye du spør, så vil du få forskjellige - og svær subjektive svar. Dette er jo min unyanserte mening, og jeg er ikke kvalifisert på noe som helst.

Men jeg mener som deg, at to hjem ikke er gunstig - fordi man ikke knytter seg til noe sted. Ville du ha bodd en uke i ett hus og en uke i et annet? Hvordan ville du løst det i praksis?

Om det er slik at han vil ha mer tid, så kan han heller ha ansvar for at den eldste kommer seg på fotballtrening, at den yngste er på ballet - og lekser med den midterste på onsdager slik at denne får litt tid alene. Det har h*n sikkert sjelden. Nå er det sikkert på jordet i forhold til detaljer, men du skjønner poenget

[Gjest Kayia]

Den ene dagen er ikke avgjørende, men mente det at barna liksom er vant til å ikke se pappaen i f.eks. seks dager på rad (han ber ikke om å få se dem i løpet av de seks dagene). Det lengste de har vært borte fra meg er fire dager, og da er spesielt minstejenta veldig "klengete" og litt "sår".... det føles derfor trist å utsette henne for det... for hun vingler litt der.. huff :/

Skjønner at dette ikke er noen lett avgjørelse. Det virker som du og eksen har en god tone og et godt samarbeid, og da er det jo lettere å enes om å prøve seg fram også? Som mange her har vært inne på kunne det vært ulik avtale tilpasset barnas behov og ønsker som var beste løsning? Sørg bare for å avtal på forhånd hvordan dere skal evaluere ny ordning og når, og vær enig på forhånd om hvilkn ordning dere skal ha dersom det ikke fungerer. Det å endre på avtaler k a n være en kilde til ny uenighet, for det kan jo være at bare en av dere syns det ikke fungerer, sant.

[AAA]

Nei, dette er ikke lett... kjenner en psykolog som sier hun har hatt endel saker der problemet har vært følelsen av rotløshet, og at den har kommet etter 50/50-deling...

Men da er man på tredjehånds informasjon igjen da, udokumentert sådan. ;-)

Som sagt, jeg tviler ikke på at sånne saker finnes, men jeg har ikke sett noen dokumentasjon som viser at det er stormløp mot psykolog pga ordningen.

At derimot mange barn sliter pga hele skillsmissen er godt og vel dokumentert.

[Gjest regn på det]

Skjønner at dette ikke er noen lett avgjørelse. Det virker som du og eksen har en god tone og et godt samarbeid, og da er det jo lettere å enes om å prøve seg fram også? Som mange her har vært inne på kunne det vært ulik avtale tilpasset barnas behov og ønsker som var beste løsning? Sørg bare for å avtal på forhånd hvordan dere skal evaluere ny ordning og når, og vær enig på forhånd om hvilkn ordning dere skal ha dersom det ikke fungerer. Det å endre på avtaler k a n være en kilde til ny uenighet, for det kan jo være at bare en av dere syns det ikke fungerer, sant.

Dette er kjempeviktig! Uten en slik avtale er ordet prøveperiode bare svada, siden ordningen da uansett blir permanent hvis ikke begge er enige om noe annet. Ikke gå inn på en ordning du ikke har sjanse til å komme ut av hvis den ikke fungerer.

[mariaflyfly]

Jeg klarer selvfølgelig ikke finne den på nett. Det var fire familier som var intervjuet i Magasinet om jeg ikke husker helt feil.

Kun den ene gutten likte ordningen, han var 15 og foreldrene bodde 300m fra hverandre eller noe sånt.

Men om du setter opp et regnestykke på hva du har i faktiske utgifter på barna hver måned, slik som SFO, fotballtrening, skolemelk osv (vet ikke hva du har), så vil du se hva de koster i rene penger ut HVER måned.

Deler dere 50/50 så skal dere også betale halvparten av dette hver.

I tillegg må dere begge to sørge for det dere trenger av klær. Om du har barna i fem dager og han i to, så må du også ha klær nok til å dekke det - mens han trenger klær til å dekke to dager. Med en uke hver, må dere begge klare å kle barna i en uke - det betyr i praksis større garderobe om man ikke skal vaske alle plaggene hver dag.

De spiser nok ikke all verden, men jeg antar dere har et annet kosthold når dere har barna enn når dere er alene (det har jeg i hvertfall jeg). Barna = tre måltider om dagen i syv dager. Den fordelingen dere har nå gir ham en kostnad på to dager, og deg fem. Sånn omtrent.

Alt dette er småting. Men om dette KUN er pga penger, så er det ikke sikkert at 50/50 blir så veldig mye billigere for ham. I hvertfall ikke om barna er bostedsregistrert hos deg. Om det skal lønne seg for ham på noe vis må dere bostedsregistrere det ene barnet hos ham og de to andre hos deg, slik at dere begge får en ekstra barnetrygd.

Jeg er usikker på om jeg hadde gamblet på å teste ut dette, ettersom det er barn involvert her. En syvåring hjemme alene i flere dager kan fort bli episoder man ikke kan fikse vha å angre på beslutningen.

Men; kan du ikke si at han kan ha dem i fem ukedager og en helg en uke etter sommeren, og så ser dere hvordan det funker i praksis. Om han en eneste gang ila denne uken må ha deg til å hente, levere eller passe - så er ikke dette ordningen for dere. Om han ikke klarer å innrette seg denne ene testuken, så er sjansen for at han vil klare det når det er den faste ordningen liten i mine øyne.

Uansett hvor mye du spør, så vil du få forskjellige - og svær subjektive svar. Dette er jo min unyanserte mening, og jeg er ikke kvalifisert på noe som helst.

Men jeg mener som deg, at to hjem ikke er gunstig - fordi man ikke knytter seg til noe sted. Ville du ha bodd en uke i ett hus og en uke i et annet? Hvordan ville du løst det i praksis?

Om det er slik at han vil ha mer tid, så kan han heller ha ansvar for at den eldste kommer seg på fotballtrening, at den yngste er på ballet - og lekser med den midterste på onsdager slik at denne får litt tid alene. Det har h*n sikkert sjelden. Nå er det sikkert på jordet i forhold til detaljer, men du skjønner poenget

Jeg tror det var i Magasinet den artikkelen stod.