Noen spm om delt samvær....

[Gjest antagelig]

Jeg kjenner fire andre familien hvor foreldrene ikke bor sammen, i to av dem bor barna mest hos far, i en er ikke far inne i bildet i det hele tatt og mor er helt alene - og i den siste er det 50/50. Jeg sa INGENTING om hvilket hjem som var det foretrukne, jeg sa at jeg ikke synes noe om 50/50, og ingen har klart å forske seg frem til at dette er en god ordning for noen andre enn foreldrene.

Jeg reagerte på uttalelsen din om at foreldre er de som er fornøyde med 50/50, fordi de får i både pose og sekk. Hva mener du med at foreldre som velger denne løsningen får i både pose og sekk?

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/kampanjer/familia/familia-12007/diverse-saker/delt-bosted-etter-brudd.html?id=537191

[Gjest Elextra]

I forbindelse med praksis har jeg snakket med flere som arbeider i familievernet, barnevernet, helsestasjon osv. Uten unntak er alle fagpersoner enig om at 50/50 løsning er særdeles ugunstig for ungene.

Jeg har også snakket med flere ungdommer/unge voksne som har bodd 50/50 hos far og hos mor, og uten unntak har de vært enige om at de ikke har følt seg hjemme noe sted. De har på en måte følt de har vært på besøk hos begge foreldrene. Særlig merkes dette når både far og mor får ny partner og kanskje nye barn.

Jeg har altså overhodet ingen løsning for dere, og heller ikke noe å bidra med i forhold til det du spurte om. Jeg kommer bare med et innspill i forhold til delingsbrøken.

'' Uten unntak er alle fagpersoner enig om at 50/50 løsning er særdeles ugunstig for ungene.

''

Nå generaliserr du i forhold til det forholdsvis lille utvalget du har vært i kontakt med. Det foreligger en del forskning på området, og så vidt jeg vet spriker konklusjonene. Jeg kjenner til mange vellykkede eksempler på deling, hvor barna ikke har kunne tenke seg noe annet. Ideelt sett ville de nok bodd med begge, men de ønsker ikke å bo mer hos ene enn hos andre.

Det er selvfølgelig en del forutsetning som må ligge til grunn for at dette skal fungere godt, og jeg kjenner også til eksempler der forutsetningene er tilstede, men hvor barna likevel har ønsket en annen løsning.

Ikke noe enkelt svar på hvordan dette fungerer, med andre ord.

[Gjest Elextra]

Min umiddelbare tanke er aat det er litt trist at ønsket om delt omsorg skyldes det at man vil spare penger!

Uansett - jeg har ikke mye erfaring med temaet, men junior har en kompis som bor annenhver uke hos hver av foreldrene, og faren bor attpåtil ganske langt unna, slik at guten den uka han er der er nokså avskåret fra samvær med venner.

Dette fører nok til at han går glipp av en del - ikke bare fordi han ikke er tilgjengelig hver uke, men også fordi venner ubevisst ikke 'regner med' han på samme måte som de ville ha gjort dersom han hadde bodd i gangsavstand fra vennene hver uke.

Dette er vel først og fremst argumenter mot foreldre som ikke bor i gangavstand fra hverandre, enn mot delt omsorg.

''Min umiddelbare tanke er aat det er litt trist at ønsket om delt omsorg skyldes det at man vil spare penger!

''

Det var min første tanke også!

Videre vil jeg tro dagens bidragsregler er utformet slik at det er lite "fett" å ha omsorgen for barn - de fleste erfarer vel at det koster mer enn det smaker, om en kun tenker økonomi. Det er evl slutt på de tider da mødrene la seg opp penger av feite barnebidrag, så vidt jeg vet (kjenner til et par gamle eksempler på akkurat dét).

[morsan]

Det går sikkert an...

De er jo forskjellige, både i alder og personlighet, så det er ikke sikkert at likebehandling er det beste her (heller).

[morsan]

Jeg har ingen egen erfaring, men jeg har jo endel skilte venner som har ymse delinger.

Jeg er derfor helt sikker på at jeg aldri ville gått med på 50/50, med mindre vi hadde bodd i samme gate og vært perlevenner.

Heller ville jeg kun hatt samvær selv med ungene hvis det var det som skulle til for å komme i land med noe annet.

Det ville ikke forundre meg om vi får mange unge som flytter på hybel før de er ferdig med vgs, for å få et hjem.

''Jeg er derfor helt sikker på at jeg aldri ville gått med på 50/50, med mindre vi hadde bodd i samme gate og vært perlevenner.''

Gjelder det også dersom det var deg selv som skulle bli "avspist" med bare helgesamvær?

Jeg kjenner ihvertfall for egen del at det er lett å være teoretisk motstander av 50-50 så lenge jeg forutsetter at alternativet er at jeg skulle vært hovedomsorgspersonen.

[Gjest Elextra]

Det kan jo hende han skifter mening om 50/50 om du foreslår at han har dem full tid? Og da må ungene også få lov til å si som sant er, at de ikke ønsker det, uten at noen av dere skal bli sinte.

Unger er utrolig lojale, men det er kjempeviktig at de får uttrykke seg.

Som sagt, jeg er ikke i den situasjonen selv, men jeg har gått fra å være veldig for 50/50 til å være svært imot - selv om det måtte bety at jeg bare ville fått samvær med ungene.

''Det kan jo hende han skifter mening om 50/50 om du foreslår at han har dem full tid?''

Spørs om hun ønsker å riskere at han sier ja, da.

Ser du sier du ville gått for dette selv om du bare fikk helgesamvær, men jeg tror mange kvinner (kanskje meg selv inkludert - vet ikke!) da ville være betenkt. Vet virkelig ikke hva jeg selv ville gått for om jeg var oppi situasjonen.

[Gjest Elextra]

''Jeg er derfor helt sikker på at jeg aldri ville gått med på 50/50, med mindre vi hadde bodd i samme gate og vært perlevenner.''

Gjelder det også dersom det var deg selv som skulle bli "avspist" med bare helgesamvær?

Jeg kjenner ihvertfall for egen del at det er lett å være teoretisk motstander av 50-50 så lenge jeg forutsetter at alternativet er at jeg skulle vært hovedomsorgspersonen.

''Gjelder det også dersom det var deg selv som skulle bli "avspist" med bare helgesamvær?

''

Les hennes tredje avsnitt .

(jeg er forøvrig også usikker på hva jeg selv mener her)

[Gjest Elextra]

Takk for et langt og utfyllende svar....

Huff, jeg synes det er vanskelig å stå på mitt da jeg ønsker å være så samarbeidsvillig som mulig.... jeg er fristet til å la ham slippe unna med mindre i bidrag fordi jeg kjenner til så mange tilfeller der barn har trengt psykolog som voksne fordi de har følt seg rotløse med to "hovedhjem", så det skremmer meg.... Samtidig koster det å ha barn, og jeg tror ikke han vil spare noe økonomisk på å dele 50/50...

Skulle gjerne vist ham denne Dagbladet-artikkelen....

Huff, ille at du skal oppgi bidrag for å gi barna et mer trygt hjem, under antakelse av at han har økonomiske motiver for å øke samværsandelen.

Det er vel en viss fare for at han bruker dette nettop som et pressmiddel for å få deg til å akseptere lavere bidrag, men samme samværsbrøk som i dag? Mulig jeg bare strør salt i såret med slike spørsmål, men...

[Gjest Det kommer nå an på så mangt]

Jeg har ingen egen erfaring, men jeg har jo endel skilte venner som har ymse delinger.

Jeg er derfor helt sikker på at jeg aldri ville gått med på 50/50, med mindre vi hadde bodd i samme gate og vært perlevenner.

Heller ville jeg kun hatt samvær selv med ungene hvis det var det som skulle til for å komme i land med noe annet.

Det ville ikke forundre meg om vi får mange unge som flytter på hybel før de er ferdig med vgs, for å få et hjem.

''Jeg er derfor helt sikker på at jeg aldri ville gått med på 50/50, med mindre vi hadde bodd i samme gate og vært perlevenner.''

Jeg og eksen har 50/50, bor ikke i samme gate (men 7 min. gange fra hverandre) og er slett ikke perlevenner. Vi samarbeider dog bra rundt det som har med ungene å gjøre, vi tar begge to vårt ansvar.

Både vi og ungene synes denne løsningen fungerer veldig bra for oss.

[Gjest klem til deg]

I og med at dere har et ok forhold, ville jeg brukt tid på å snakke ordentlig om dette før dere tar en avgjørelse, og også prøvd ut ting før det blir varige / langvarige løsninger.

Man behøver ikke følge etablerte ordniger slavisk, slike ordninger er greie for de som ikke har et ok forhold, og alt må være 50/50 eller "vanlig samvær" for å fungere.

Summen på bidraget kan dere bli enige om selv. Men for mange kan det være greit å få innblikk i (og evt mer medbestemmelse i,) hva pengene går til. Kanskje han kan få ansvar for mer av innkjøp til barna, og betale mindre til deg for at du skal kjøpe det samme? (fungerer jo bare hvis dere har ca samme oppfatning av hva som trengs, og litt må gå seg til over tid). Kanksje pengene kan settes inn på en "konto" (reelt, eller bare fiktivt i hodet) som dere kan disponere til kontingenter, sportsutstyr, turer, større klesinnkjøp, fellesgaver etc.

Ang ferier: når du har lærerferie, og dere bor så nærme, så må det være greit at barna er 100% hos ham i hans ferie, og at (de yngste) barna kan være hos deg om formiddagen de dagene han har dem, men må jobbe. Hvis du vil det.

Hvis dere gjør økonomien mer spiselig for ham (at han har større inflytelse på hva noe av pengene går til), kunne det kanskje være ok å pøve ut 50/50 med hun eldste som synes det er ok å være mer hos pappa (og nærmere bestevenninnen)?

Men før dere diskuterer dette, vær helt ærlig for deg selv ha som er viktig for deg / hva du merer er best for barna, og vær klar på dette selv om det ikke er helt politisk korrekt.

Bestem deg for hva du vil kjempe for, og hva som er mindre viktig evt vikarierende motiver for det som egenltig er viktig for deg.

Ikke si at det viktigste for barna er at de har et hovedhjem, hvis du ikke er helt sikker på at du dermed vil godta at de bor hos ham, og har vanlig samvær med deg. Da må du samtidig innrømme at du mener at det beste for barna er at de har et hovedhjem, hos deg.

I hvertfall må du innrømme disse tingene for deg selv, før du begynner å diskutere.

Ikke forhandle deg frem til at du og barna får mye dårligere økonomi, men kanskje at du må gi slipp på kontroll på enkelte ting.

Bestem deg for hva du kan gi slipp på, og hva du faktisk mener du gjør veldig mye bedre, og som samtidig er veldig viktig. Det er kanskje ikke så mange ting, men noen få viktige ting :-)

[tusseline]

Jeg tenker at det er viktig å høre på barna, og prøve å få til en samværsløsning som er i tråd med det de ønsker.

Samtidig synes jeg som flere andre at argumentet for at barna skal være mer hos far (økonomi) er et dårlig argument. Men det kan være som du skrev at det var noe klønete formulert fra far.

Den økonomiske løsningen du skisserte hørtes veldig bra ut; veldig oversiktlig for begge parter.

Når det gjelder arbeid og ferie - og ellers praktisk ansvar ift. aktiviteter osv. - så mener jeg at du må la far få prøve seg . Hvis de to yngste skal være annen hver uke hos far, så må du la han få ansvaret for tiden han har barna hos seg. Selv om han jobber og du har fri. Om han spør deg om hjelp, da kan du takke ja hvis det passer for deg. Velger han andre løsninger, så må du godta dette.

Lykke til

[Gjest Kayia]

Dette er kjempeviktig! Uten en slik avtale er ordet prøveperiode bare svada, siden ordningen da uansett blir permanent hvis ikke begge er enige om noe annet. Ikke gå inn på en ordning du ikke har sjanse til å komme ut av hvis den ikke fungerer.

Akkurat dette har ei venninne erfart, og prisen å betale var at et i utgangspunktet konfliktfritt samarbeid gikk over til å bli en drakamp. Hun ville tilbake til deres 60/40, mens han var uenig i at 50/50 ikke fungerte. Heller ikke familievernkontoret har fått dem på gli, og i dag har de 50/50 og isfront. Trist for dem og trist for ungene.

[jubalong70]

'' Uten unntak er alle fagpersoner enig om at 50/50 løsning er særdeles ugunstig for ungene.

''

Nå generaliserr du i forhold til det forholdsvis lille utvalget du har vært i kontakt med. Det foreligger en del forskning på området, og så vidt jeg vet spriker konklusjonene. Jeg kjenner til mange vellykkede eksempler på deling, hvor barna ikke har kunne tenke seg noe annet. Ideelt sett ville de nok bodd med begge, men de ønsker ikke å bo mer hos ene enn hos andre.

Det er selvfølgelig en del forutsetning som må ligge til grunn for at dette skal fungere godt, og jeg kjenner også til eksempler der forutsetningene er tilstede, men hvor barna likevel har ønsket en annen løsning.

Ikke noe enkelt svar på hvordan dette fungerer, med andre ord.

Selvsagt ønsker ungene å bo like mye hos mor som hos far når forutsetningene ligger til grunn. Men det betyr ikke at det ikke er problematisk for dem.

Barn er utrolig lojale, og de er like glade i begge foreldrene (forhåpentligvis )

[Gjest togli]

Men da er man på tredjehånds informasjon igjen da, udokumentert sådan. ;-)

Som sagt, jeg tviler ikke på at sånne saker finnes, men jeg har ikke sett noen dokumentasjon som viser at det er stormløp mot psykolog pga ordningen.

At derimot mange barn sliter pga hele skillsmissen er godt og vel dokumentert.

Barna mine har alle tre sagt at de er fornøyde med at pappaen og jeg ikke bor sammen mer.. Tror de merker at det er mer harmoni hjemme nå enn før.... (vi krangla nesten aldri, men barn er vare for stemninger).

Eldste sa her en dag at det var litt irriterende å forholde seg til to bosteder, men at hun ikke hadde ønska at vi ble sammen igjen - og det sier jo litt..

[Gjest togli]

Huff, ille at du skal oppgi bidrag for å gi barna et mer trygt hjem, under antakelse av at han har økonomiske motiver for å øke samværsandelen.

Det er vel en viss fare for at han bruker dette nettop som et pressmiddel for å få deg til å akseptere lavere bidrag, men samme samværsbrøk som i dag? Mulig jeg bare strør salt i såret med slike spørsmål, men...

Jeg tror egentlig ikke han ville funnet på å "presse" meg... Han bestemte selv bidraget den gangen vi diskuterte dette, og mente jeg burde ha så mye for å dekke utgiftene.. I mellomtiden har han kjøpt hus og fått mer utgifter..

Han er snill og hjelpsom, og vil nok at også jeg skal ha det bra - men burde kanskje ikke sagt at det var pga pengene han ønsket 50/50..Han kan til tider formulere seg litt klumsete

[Gjest togli]

I og med at dere har et ok forhold, ville jeg brukt tid på å snakke ordentlig om dette før dere tar en avgjørelse, og også prøvd ut ting før det blir varige / langvarige løsninger.

Man behøver ikke følge etablerte ordniger slavisk, slike ordninger er greie for de som ikke har et ok forhold, og alt må være 50/50 eller "vanlig samvær" for å fungere.

Summen på bidraget kan dere bli enige om selv. Men for mange kan det være greit å få innblikk i (og evt mer medbestemmelse i,) hva pengene går til. Kanskje han kan få ansvar for mer av innkjøp til barna, og betale mindre til deg for at du skal kjøpe det samme? (fungerer jo bare hvis dere har ca samme oppfatning av hva som trengs, og litt må gå seg til over tid). Kanksje pengene kan settes inn på en "konto" (reelt, eller bare fiktivt i hodet) som dere kan disponere til kontingenter, sportsutstyr, turer, større klesinnkjøp, fellesgaver etc.

Ang ferier: når du har lærerferie, og dere bor så nærme, så må det være greit at barna er 100% hos ham i hans ferie, og at (de yngste) barna kan være hos deg om formiddagen de dagene han har dem, men må jobbe. Hvis du vil det.

Hvis dere gjør økonomien mer spiselig for ham (at han har større inflytelse på hva noe av pengene går til), kunne det kanskje være ok å pøve ut 50/50 med hun eldste som synes det er ok å være mer hos pappa (og nærmere bestevenninnen)?

Men før dere diskuterer dette, vær helt ærlig for deg selv ha som er viktig for deg / hva du merer er best for barna, og vær klar på dette selv om det ikke er helt politisk korrekt.

Bestem deg for hva du vil kjempe for, og hva som er mindre viktig evt vikarierende motiver for det som egenltig er viktig for deg.

Ikke si at det viktigste for barna er at de har et hovedhjem, hvis du ikke er helt sikker på at du dermed vil godta at de bor hos ham, og har vanlig samvær med deg. Da må du samtidig innrømme at du mener at det beste for barna er at de har et hovedhjem, hos deg.

I hvertfall må du innrømme disse tingene for deg selv, før du begynner å diskutere.

Ikke forhandle deg frem til at du og barna får mye dårligere økonomi, men kanskje at du må gi slipp på kontroll på enkelte ting.

Bestem deg for hva du kan gi slipp på, og hva du faktisk mener du gjør veldig mye bedre, og som samtidig er veldig viktig. Det er kanskje ikke så mange ting, men noen få viktige ting :-)

Takk for et informativt svar

Barna vil uansett ikke bo mest hos ham, så det er ikke aktuelt (heldigvis... sett med egoistiske øyne )

Skal tenke mer på dette.. Er bare så fryktelig redd for å ødelegge samarbeidet jeg har jobba hardt for å få til, så jeg er nok litt på defensiven

[Gjest togli]

Jeg tenker at det er viktig å høre på barna, og prøve å få til en samværsløsning som er i tråd med det de ønsker.

Samtidig synes jeg som flere andre at argumentet for at barna skal være mer hos far (økonomi) er et dårlig argument. Men det kan være som du skrev at det var noe klønete formulert fra far.

Den økonomiske løsningen du skisserte hørtes veldig bra ut; veldig oversiktlig for begge parter.

Når det gjelder arbeid og ferie - og ellers praktisk ansvar ift. aktiviteter osv. - så mener jeg at du må la far få prøve seg . Hvis de to yngste skal være annen hver uke hos far, så må du la han få ansvaret for tiden han har barna hos seg. Selv om han jobber og du har fri. Om han spør deg om hjelp, da kan du takke ja hvis det passer for deg. Velger han andre løsninger, så må du godta dette.

Lykke til

Takk, skal se på dette

Jeg har igrunnen ikke problemer med å overlate ansvar til ham, men sliter med at ungene blir en smule usikre når ting innimellom går litt på "halv tolv" hos ham, og at de kjenner på at de må ta mer ansvar enn de trenger (de er veldig ansvarsfulle alle tre og "passer" kanskje litt vel mye på at ting blir gjort;))

Når de er misfornøyde med noe, er det jeg som er "søppelbøtta"... men tror de begynner å forstå at de må ta det opp der det hører hjemme.

For å ha sagt det, så er pappaen en bra pappa - men han har trolig blitt litt "bortskjemt" av meg

[morsan]

''Gjelder det også dersom det var deg selv som skulle bli "avspist" med bare helgesamvær?

''

Les hennes tredje avsnitt .

(jeg er forøvrig også usikker på hva jeg selv mener her)

''Les hennes tredje avsnitt .''

Tredje avsnitt i et annet innlegg enn det jeg svarte på ;-)

[tonie]

Nei, dette er ikke lett... kjenner en psykolog som sier hun har hatt endel saker der problemet har vært følelsen av rotløshet, og at den har kommet etter 50/50-deling...

Jeg kjenner mange barn som sliter pga 50/50-oppvekst. Jeg tror ikke det er helt uvanlig. Foreldrene deres synes gjerne at det er en utmerket ordning, da.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg kjenner mange barn som sliter pga 50/50-oppvekst. Jeg tror ikke det er helt uvanlig. Foreldrene deres synes gjerne at det er en utmerket ordning, da.

Ja, for foreldre er dette sikkert ganske fin ordning. De har jo hvert sitt hjem. Det er ungene som blir litt rotløse.

Kanskje går dette helt bra.

kanskje vil det være flere slitere blant 50/50 gruppa.

Tiden vil vise.

Jeg ville i alle fall ikke ønsket teste ut dette med egne barn.