Er kvinner som beholder eget navn

[Mammantil3]

''Jeg skjønner ikke helt hvorfor du er så hånlig.

''

Hånlig var sterke ord, jeg bare fleiper litt med deg - jeg skjønner jo at det er mer praktisk med ett navn for familien, f.eks. når man er på reise.

For svært mange kvinner betyr imidlertid navnet og identiteten mer enn det å måtte se etter to navn på Fronter eller være usikker på hvilket navn som skal merkes i klærne (dog har man gjerne bare ett fastnummer - om en fortsatt har slikt - uansett antall navn). For andre kvinner betyr navnet svært lite, såpass har jeg skjønt.

I et historisk perspektiv slutter jeg likevel ikke å undre meg litt over kvinner som så lett oppgir navnet sitt.

''For svært mange kvinner betyr imidlertid navnet og identiteten mer enn det å måtte se etter to navn på Fronter eller være usikker på hvilket navn som skal merkes i klærne (dog har man gjerne bare ett fastnummer - om en fortsatt har slikt - uansett antall navn).''

Selvfølgelig - folk er forskjellige - men det kan da ikke være så forferdelig å påpeke at det er en fordel å _slippe_ leting (ofte resultatløs) etter kobling mellom voksne og barn med ulike etternavn, eller at det er praktisk med ett navn når absolutt _alt_ skal merkes i en periode?

''For andre kvinner betyr navnet svært lite, såpass har jeg skjønt.''

Ja, slik er det, fordi vi mennesker er forskjellig.

''I et historisk perspektiv slutter jeg likevel ikke å undre meg litt over kvinner som så lett oppgir navnet sitt.''

Kanskje fordi vi a) ikke legger hele vår identitet i navn, eller fordi vi ønsker en tilhørighet, eller c) fordi vi ikke er så interessert i å bli assosiert med den familien vi kommer fra eller d) fordi vi ønsker ting praktisk og lettvindt?

Det er ett fett for meg om folk skifter navn eller ei ved ekteskap, men det må da være lov å se at man har noen praktiske fordeler av det man gjør også?!

(Og nei, fasttelefon er definitivt på vei ut, det blir stadig færre som har ett felles telefonnummer og langt skjeldnere står dette i telefonkatalogen eller andre tilgjengelige oppslagsverk.)

[Gjest Elextra]

''For svært mange kvinner betyr imidlertid navnet og identiteten mer enn det å måtte se etter to navn på Fronter eller være usikker på hvilket navn som skal merkes i klærne (dog har man gjerne bare ett fastnummer - om en fortsatt har slikt - uansett antall navn).''

Selvfølgelig - folk er forskjellige - men det kan da ikke være så forferdelig å påpeke at det er en fordel å _slippe_ leting (ofte resultatløs) etter kobling mellom voksne og barn med ulike etternavn, eller at det er praktisk med ett navn når absolutt _alt_ skal merkes i en periode?

''For andre kvinner betyr navnet svært lite, såpass har jeg skjønt.''

Ja, slik er det, fordi vi mennesker er forskjellig.

''I et historisk perspektiv slutter jeg likevel ikke å undre meg litt over kvinner som så lett oppgir navnet sitt.''

Kanskje fordi vi a) ikke legger hele vår identitet i navn, eller fordi vi ønsker en tilhørighet, eller c) fordi vi ikke er så interessert i å bli assosiert med den familien vi kommer fra eller d) fordi vi ønsker ting praktisk og lettvindt?

Det er ett fett for meg om folk skifter navn eller ei ved ekteskap, men det må da være lov å se at man har noen praktiske fordeler av det man gjør også?!

(Og nei, fasttelefon er definitivt på vei ut, det blir stadig færre som har ett felles telefonnummer og langt skjeldnere står dette i telefonkatalogen eller andre tilgjengelige oppslagsverk.)

Jeg har ikke sagt at noe ikke er lov - det var da svært så hårsår!

Vi konkluderer begge med at det finnes ulike syn og vektlegginger her - men det må da være lov å undre seg, uten at en derved nødvendigvis tråkker noen på tærne.

(og det med fasttelefon var det du som nevnte)

[laban]

Det kan godt hende at du har rett, men det spiller bare ingen rolle for meg. Jeg tok hans navn, kuttet ut mitt, og ungene våre har ett fornav og felles etternavn med oss voksne. Utrolig kjekt og greit.

I tillegg er vi så steinalderske at vi har fasttelefon, så vi merker saker kun med etternavn og fasttelefonnummer. Sabla snedig!

(Og at jeg byttet navn har å gjøre med at jeg hadde et helt vanlig navn, mens hans er svært sjeldent. Hadde det vært omvendt, hadde han byttet.)

Mine har også ett fornavn og ett etternavn, og vi har fasttelefon. Etternavnet deler de med faren sin. Så vi kan også ha etternavn og fasttelefonnummeret på ting hvis vi vil.

Men når det gjelder merking av saker, bruker jeg ofte mitt mobilnr. fordi jeg selv foretrekker SMS når jeg skal melde fra om ting som ligger og slenger. Jeg har sendt "tusen" tekst-meldinger av typen "Jakka til Ulrik merket med dette nr. ligger på stadion" i årenes løp.

På klasselistene har ungene de korteste navnene og bare én adresse, så de krever ikke all verdens plass. Ingen av oss har noe slags mellomnavn, bortsett fra faren som har fornavn av typen "Per Olav".

Jeg tror ikke det har vært noen tvil noen gang om hvem som er moren deres. Vi voksne blir kanskje mistenkt for å være "bare" samboere av enkelte, men det bryr vi oss ikke om.

[morsan]

Mine har også ett fornavn og ett etternavn, og vi har fasttelefon. Etternavnet deler de med faren sin. Så vi kan også ha etternavn og fasttelefonnummeret på ting hvis vi vil.

Men når det gjelder merking av saker, bruker jeg ofte mitt mobilnr. fordi jeg selv foretrekker SMS når jeg skal melde fra om ting som ligger og slenger. Jeg har sendt "tusen" tekst-meldinger av typen "Jakka til Ulrik merket med dette nr. ligger på stadion" i årenes løp.

På klasselistene har ungene de korteste navnene og bare én adresse, så de krever ikke all verdens plass. Ingen av oss har noe slags mellomnavn, bortsett fra faren som har fornavn av typen "Per Olav".

Jeg tror ikke det har vært noen tvil noen gang om hvem som er moren deres. Vi voksne blir kanskje mistenkt for å være "bare" samboere av enkelte, men det bryr vi oss ikke om.

''Men når det gjelder merking av saker, bruker jeg ofte mitt mobilnr. fordi jeg selv foretrekker SMS når jeg skal melde fra om ting som ligger og slenger. ''

Helt enig!

Men vi har likevel "et lass" med klistrelapper med fastnummeret - rester fra det store lageret med kvantumsrabatt trykket opp i en tid da mobilnummer ikke fulgte med personen ved bytte av abonnement/jobb...;-) Det er til og med en sjørøver på lappene, som jeg klipper bort før bruk nå.

[Luska]

For min del, så beholdt jeg mitt eget etternavn da jeg giftet meg. Men da vi fikk barn, så fikk barnet hans etternavn, og da ville ikke jeg hete noe annet enn resten av familien. Dermed tok jeg mannen sitt etternavn likevel.

Altså kun av praktiske grunner.

[Mammantil3]

Mine har også ett fornavn og ett etternavn, og vi har fasttelefon. Etternavnet deler de med faren sin. Så vi kan også ha etternavn og fasttelefonnummeret på ting hvis vi vil.

Men når det gjelder merking av saker, bruker jeg ofte mitt mobilnr. fordi jeg selv foretrekker SMS når jeg skal melde fra om ting som ligger og slenger. Jeg har sendt "tusen" tekst-meldinger av typen "Jakka til Ulrik merket med dette nr. ligger på stadion" i årenes løp.

På klasselistene har ungene de korteste navnene og bare én adresse, så de krever ikke all verdens plass. Ingen av oss har noe slags mellomnavn, bortsett fra faren som har fornavn av typen "Per Olav".

Jeg tror ikke det har vært noen tvil noen gang om hvem som er moren deres. Vi voksne blir kanskje mistenkt for å være "bare" samboere av enkelte, men det bryr vi oss ikke om.

Jeg sier ikke at det er et problem at dere gjør som dere gjør, men jeg sier at det har sine praktiske fordeler å ha samme etternavn også.

F.eks. da jeg skulle arrangere mammakveld i fjor for 1 av 3 basisgrupper på et trinn, og satt med klasselistene på Fronter på min bruker. Alle foreldrene er der, alle barna er der. Jeg greide i mange tilfeller ikke å koble barn og mamma, så jeg sendte flere sms'er til fedre og spurte etter barnets mors mobilnummer. Ikke alltid like populært, siden ikke alle pappaer ønsker å videreformidle noe som har med mor å gjøre. Så jeg greide ikke å nå alle mammaer med sms, noen måtte jeg til skolen og levere lapp til i mappa til barnet. Og heller ikke det gikk bra alle steder, hvis det var en vrang pappa som åpnet skolesekken den dagen.

Ett eksempel, bare, som jeg på sett og vis løste (nesten, i alle fall), men som kostet meg mye mer jobb enn om jeg kunne ha plukket navnene direkte fra lista.

Poenget mitt er at selv om vi kvinner som skifter navn når vi gifter oss er uambisiøse og mister vår identitet, så ser vi også noen lyspunkter i mørket.

[Gjest liåk]

Jeg sier ikke at det er et problem at dere gjør som dere gjør, men jeg sier at det har sine praktiske fordeler å ha samme etternavn også.

F.eks. da jeg skulle arrangere mammakveld i fjor for 1 av 3 basisgrupper på et trinn, og satt med klasselistene på Fronter på min bruker. Alle foreldrene er der, alle barna er der. Jeg greide i mange tilfeller ikke å koble barn og mamma, så jeg sendte flere sms'er til fedre og spurte etter barnets mors mobilnummer. Ikke alltid like populært, siden ikke alle pappaer ønsker å videreformidle noe som har med mor å gjøre. Så jeg greide ikke å nå alle mammaer med sms, noen måtte jeg til skolen og levere lapp til i mappa til barnet. Og heller ikke det gikk bra alle steder, hvis det var en vrang pappa som åpnet skolesekken den dagen.

Ett eksempel, bare, som jeg på sett og vis løste (nesten, i alle fall), men som kostet meg mye mer jobb enn om jeg kunne ha plukket navnene direkte fra lista.

Poenget mitt er at selv om vi kvinner som skifter navn når vi gifter oss er uambisiøse og mister vår identitet, så ser vi også noen lyspunkter i mørket.

''Poenget mitt er at selv om vi kvinner som skifter navn når vi gifter oss er uambisiøse og mister vår identitet, så ser vi også noen lyspunkter i mørket.''

Høhø

[Mammantil3]

Jeg har ikke sagt at noe ikke er lov - det var da svært så hårsår!

Vi konkluderer begge med at det finnes ulike syn og vektlegginger her - men det må da være lov å undre seg, uten at en derved nødvendigvis tråkker noen på tærne.

(og det med fasttelefon var det du som nevnte)

Fasttelefonen var en spøkefull vending siden det stadig blir færre som har det, og intet annet.

Poenget mitt er bare, som jeg også skriver til laban lenger opp, at selv om vi kvinner som skifter navn når vi gifter oss tydeligvis mangler både ambisjoner og identitet, så ser vi noen lyspunkter i denne så mørke tilværelsen noen mener at vi bor i.

Jeg undrer meg ikke over at noen velger å ha ulike navn på seg selv, sine barn og sin "bedre halvdel", jeg bare registrerer at det er slik og mistenker ikke vedkommende f.eks. å være ekstremt egoistisk og for knyttet til sin familie. Noe bare er.

[Gjest karrierekvinne]

Var ambisiøs karrierekvinne og tok min manns etternavn.

[kyrillo]

Det blir så mye tull med navnebytte, spesielt når man gifter seg og skiller seg og gifter seg... slik som jeg :-)

Første gangen jeg giftet meg så tok jeg mannens navn, og kuttet ut ette ved skilsmissen. Ved neste ekteskap rørte jeg ikke navnet. Greiest sånn.

[laban]

Jeg sier ikke at det er et problem at dere gjør som dere gjør, men jeg sier at det har sine praktiske fordeler å ha samme etternavn også.

F.eks. da jeg skulle arrangere mammakveld i fjor for 1 av 3 basisgrupper på et trinn, og satt med klasselistene på Fronter på min bruker. Alle foreldrene er der, alle barna er der. Jeg greide i mange tilfeller ikke å koble barn og mamma, så jeg sendte flere sms'er til fedre og spurte etter barnets mors mobilnummer. Ikke alltid like populært, siden ikke alle pappaer ønsker å videreformidle noe som har med mor å gjøre. Så jeg greide ikke å nå alle mammaer med sms, noen måtte jeg til skolen og levere lapp til i mappa til barnet. Og heller ikke det gikk bra alle steder, hvis det var en vrang pappa som åpnet skolesekken den dagen.

Ett eksempel, bare, som jeg på sett og vis løste (nesten, i alle fall), men som kostet meg mye mer jobb enn om jeg kunne ha plukket navnene direkte fra lista.

Poenget mitt er at selv om vi kvinner som skifter navn når vi gifter oss er uambisiøse og mister vår identitet, så ser vi også noen lyspunkter i mørket.

Jeg har aldri påstått at noen mister verken ambisjoner eller identitet ut fra navnevalg.

På vår klasseliste står barn og foresatte "ferdig koplet". Barnets navn står lengst til venstre, adressen(e), telefonnumre og navn, epost og mobilnr. på foreldrene står på samme linje.

Men jeg skjønner jo at det kan være et puslespill. I vårt tilfelle har alle samme adresse, så det gir et hint om hvem som hører sammen.

[trollemor;o)]

Nei, det tror jeg ikke. Jeg har beholdt mitt navn og i tillegg tatt min manns navn. Mine barn har bare min manns navn. Dette fordi jeg syns det er greit at hele familien har samme navn og fordi barna skal slippe å ha så innmari mange navn. (De er adopterte og har beholdt sitt opprinnelige navn som mellomnavn)

[trollemor;o)]

Det kan godt hende at du har rett, men det spiller bare ingen rolle for meg. Jeg tok hans navn, kuttet ut mitt, og ungene våre har ett fornav og felles etternavn med oss voksne. Utrolig kjekt og greit.

I tillegg er vi så steinalderske at vi har fasttelefon, så vi merker saker kun med etternavn og fasttelefonnummer. Sabla snedig!

(Og at jeg byttet navn har å gjøre med at jeg hadde et helt vanlig navn, mens hans er svært sjeldent. Hadde det vært omvendt, hadde han byttet.)

Er det noen som ringer på fasttelefonen?

[Mammantil3]

Er det noen som ringer på fasttelefonen?

Ja, jeg har flere venner med fasttelefon, og inntil nå har ikke minstemor hatt mobil så hennes venner har også brukt den. Om vi fortsetter å ha fasttelefon videre vet jeg ikke, siden vi alle har mobil - men foreløpig har vi ingen planer om å kutte den ut helt umiddelbart i alle fall.

[Mammantil3]

Jeg har aldri påstått at noen mister verken ambisjoner eller identitet ut fra navnevalg.

På vår klasseliste står barn og foresatte "ferdig koplet". Barnets navn står lengst til venstre, adressen(e), telefonnumre og navn, epost og mobilnr. på foreldrene står på samme linje.

Men jeg skjønner jo at det kan være et puslespill. I vårt tilfelle har alle samme adresse, så det gir et hint om hvem som hører sammen.

Det med ambisjoner kom fra hovedinnlegget, og identiteten var det en eller annen annen som kom med. Jeg har ikke sagt eller ment at du har uttrykt deg slik.

De to siste årene har vi ikke fått utdelt klasselister, muligens fordi flere har reservert seg mot det. Vet om at ett barn bor på "hemmelig" adresse (det heter vel ikke det, da, men jeg husker ikke ordet i farten), og at i alle fall ett foreldrepar er sterkt imot offentliggjøring av navn på sine barn både i skole- og idrettssammenheng, for ikke å si bilder i media/på internett. Så det kan være derfor.

Dermed er Fronter eneste stedet vi kan finne hverandre, og da blir det puslespill som du sier. Uten at det er verdens undergang, altså.

[laban]

Det med ambisjoner kom fra hovedinnlegget, og identiteten var det en eller annen annen som kom med. Jeg har ikke sagt eller ment at du har uttrykt deg slik.

De to siste årene har vi ikke fått utdelt klasselister, muligens fordi flere har reservert seg mot det. Vet om at ett barn bor på "hemmelig" adresse (det heter vel ikke det, da, men jeg husker ikke ordet i farten), og at i alle fall ett foreldrepar er sterkt imot offentliggjøring av navn på sine barn både i skole- og idrettssammenheng, for ikke å si bilder i media/på internett. Så det kan være derfor.

Dermed er Fronter eneste stedet vi kan finne hverandre, og da blir det puslespill som du sier. Uten at det er verdens undergang, altså.

Det er selvfølgelig frivillig å stå på den klasselista jeg beskrev. Det er klassekontaktene, ikke skolen, som vedlikeholder den. Men foreløpig har vi heldigvis ingen som er motstander av akkurat det.

[Mammantil3]

Det er selvfølgelig frivillig å stå på den klasselista jeg beskrev. Det er klassekontaktene, ikke skolen, som vedlikeholder den. Men foreløpig har vi heldigvis ingen som er motstander av akkurat det.

Det var jo ikke så dumt, nei, at klassekontaktene tok tak. Det skal jeg jammen foreslår fra høsten av, så blir det kanskje litt enklere for de som skal ta arrangementene framover.

[laban]

Det var jo ikke så dumt, nei, at klassekontaktene tok tak. Det skal jeg jammen foreslår fra høsten av, så blir det kanskje litt enklere for de som skal ta arrangementene framover.

Vi tar det meste på e-post, så det er viktig at denne oversikten er oppdatert. Ved endringer i tlf. eller annet, meldes det til den klassekontakten som har ansvaret, som ajourfører lista (Excel) og mailer den til til alle.

Man velger selv hvor mye man vil oppgi på lista, det viktigste er at man kan motta informasjon på en eller annen måte.

Dette funket selvsagt aller best og mest feilfritt det året jeg selv var klassekontakt ;-)

[Mammantil3]

Vi tar det meste på e-post, så det er viktig at denne oversikten er oppdatert. Ved endringer i tlf. eller annet, meldes det til den klassekontakten som har ansvaret, som ajourfører lista (Excel) og mailer den til til alle.

Man velger selv hvor mye man vil oppgi på lista, det viktigste er at man kan motta informasjon på en eller annen måte.

Dette funket selvsagt aller best og mest feilfritt det året jeg selv var klassekontakt ;-)

Jeg tar med tipset videre, så får vi se hva som skjer.

''Dette funket selvsagt aller best og mest feilfritt det året jeg selv var klassekontakt ;-)''

Selvsagt. ;-)