Endelig noen likesinnede

[Madelenemie]

Hei!

Ja jeg søkte litt nå på Internet om ekteskap og asperger, til min store lettelse oppdaget jeg flere innlegg der man som meg IKKE opplever det som en gave å ha dette problemet.

Jeg føler meg i blant trist både fordi det forventes at jeg skal synes at det er så lett å ha asperger syndrom, eller at jeg jo så opplagt må se dette selv.

Jeg ser visse trekk, jeg ser en god del faktisk, men nettopp det at man finner så lite håndfaste fysiske bevis gjør det vanskeligere å akseptere. Andre kan ta noen medisiner å få hjelp, mot asperger fins det ingen medisin. Slik at heller ikke på den måten får man føling med hva dette kan skyldes.

At jeg strever sosialt er opplagt, og ikke noe jeg kan bortforklare, men jeg syns det er så slitsomt å ha asperger syndrom at jeg har problemer med å være så glad for det. Jeg er ofte lei meg for det, men det kan jeg ikke si til noen lenger da jeg får høre at jeg blir repeterende og dette er også et symptom på tilstanden.

Jeg holder meg da mer for meg selv, for det er vanskelig å vite hva man kan si når og hvor mye, samt det faktum at jeg jo opplever at mennesker går mens jeg står og forklarer en sak, det er ikke gøy, man blir rett og slett litt trist inni hjertet sitt.

Jeg legger ved en link til en annen person (som jeg kjenner) som forklarer dette meget godt syns jeg.

http://www.youtube.com/embed/4VmkqDGKE_o?feature=player_embedded&controls=1&rel=0&autohide=1&showinfo=0&autoplay=1

[Madelenemie]

Hei!

Jeg har jo nevnt det før også i mine innlegg her inne at jeg alltid smiler til mennesker, jeg går ofte rett og slett rundt og smiler bare for at andre skal oppfatte meg korrekt.

Hvis dere ser på linken så gjør også vedkommende det, smiler,( ja for jeg bør jo ikke nå komme inn på hvor vidt dette er en venn da det muligens blir avslørende for min identitet. Jeg strever da også veldig med fortsatt å skjønne hva som er en venn og ikke)(jeg har så lyst til å spørre min psykiater om hun kunne tatt denne gjennomgangen med meg, men jeg vil ikke komme trekkende frem med temaet "Hvem er en venn og ikke fordi det har hun sagt til meg i seg selv er et tegn på asperger syndrom, og jeg prøver nå å virke så normal som mulig. jeg sa til henne sist at jeg snakker ikke lenger om klokkeslett da dette er noe som får mennesker til å tenke , asperger syndrom. Hun smilte til meg, men hun sa ikke noe, men jeg tror det betyr , "så flott at du har forstått det", jeg sa jeg hadde fått høre det her inne.

Fordi om jeg ikke blir ferdige med visse temaer og disse blir oppfattet som gjentagende, så kan det bli et problem for meg at jeg ikke kan spørre så fritt mere for da kan jeg få høre, "Ja nå er du repeterende" eller "nå er vi rigid" eller, "nå henger du deg opp" osv... Når man sier "Nå er vi rigid" så menes det ikke vi, men kun meg.

[Madelenemie]

Hei!

Jeg har jo nevnt det før også i mine innlegg her inne at jeg alltid smiler til mennesker, jeg går ofte rett og slett rundt og smiler bare for at andre skal oppfatte meg korrekt.

Hvis dere ser på linken så gjør også vedkommende det, smiler,( ja for jeg bør jo ikke nå komme inn på hvor vidt dette er en venn da det muligens blir avslørende for min identitet. Jeg strever da også veldig med fortsatt å skjønne hva som er en venn og ikke)(jeg har så lyst til å spørre min psykiater om hun kunne tatt denne gjennomgangen med meg, men jeg vil ikke komme trekkende frem med temaet "Hvem er en venn og ikke fordi det har hun sagt til meg i seg selv er et tegn på asperger syndrom, og jeg prøver nå å virke så normal som mulig. jeg sa til henne sist at jeg snakker ikke lenger om klokkeslett da dette er noe som får mennesker til å tenke , asperger syndrom. Hun smilte til meg, men hun sa ikke noe, men jeg tror det betyr , "så flott at du har forstått det", jeg sa jeg hadde fått høre det her inne.

Fordi om jeg ikke blir ferdige med visse temaer og disse blir oppfattet som gjentagende, så kan det bli et problem for meg at jeg ikke kan spørre så fritt mere for da kan jeg få høre, "Ja nå er du repeterende" eller "nå er vi rigid" eller, "nå henger du deg opp" osv... Når man sier "Nå er vi rigid" så menes det ikke vi, men kun meg.

Hei!

jeg skal ta denne linken og 2 andre innlegg fra 2 menn som også ikke opplever asperger syndrom som en så enkel forklaring å godta med til min psykiater neste gang. Jeg vil bare ikke min psykiater skal synes jeg er utakknemlig, det var jo bra for meg å få svar på hva som feiler meg, men det er jo så lite fysiske beviser, det er det som plager meg.

[Gjest prust]

Jeg forstår veldig godt at du er lei deg fordi du har asperger syndrom. Du har utfordringer i hverdagen som mange ikke trenger å tenke spesielt på. Du har lov til å være lei deg for dette. Men jeg vil tro at det er best for deg å ikke synke ned i tristheten rundt dette, men heller gjøre slik du har gjort nå i vinter og vår - og jobbe med konkrete ting/handlinger som gjør hverdagen din enklere og lettere.

Du kan også huske på at veldig mange mennesker (trolig flertallet) har større eller mindre ting i livet sitt som gjør at de må ta spesielle hensyn i hverdagen.

I min familie har vi sterk allergi (som gjør at vi ikke kan ha husdyr, og mannen min blir ofte veldig tett i øyne og nese selv om han tar medisiner pga pollenallergi), mannen min hadde jo en psykisk kollaps for tre år siden som delvis henger i fremdeles, og vi har mellomste barnet vårt som har en del utfordringer sosialt og med temperament.

Hos en annen familie vi kjenner godt, har mor så mye vondt i ryggen at hun ikke kan jobbe lenger selv om hun gjerne vil.

En annen familie vi kjenner - der er mor sterkt plaget av smerter i muskler pluss synsfeil, og må jobbe redusert....

Ei veldig god venninne av meg er frisk, men har ikke truffet en mann hun har blitt ordentlig glad i, og har ikke fått barn (hun er 40 nå, og det begynner å haste) - og det er hennes store sorg i livet.

Jeg lister disse eksemplene opp for å vise deg noen utfordringer som finnes hos "helt vanlige" mennesker - som påvirker hverdagen deres.

Når det gjelder det du skriver om at "du henger deg opp" eller er repeterende, så synes jeg du kan ta dette opp med din psykiater. For eksempel dette med hva en venn er - dette har du grunnet på lenge - og det hadde sikkert vært lurt å ha hovedfokus på det på en time, slik at du kunne ha ryddet litt i dine egne tanker rundt det hos henne.

Hvis noen sier "Nå er vi litt repeterende her" - så er det en arraogant måte å snakke til folk på. Det er en ovenfra og ned - holdning, som en ikke skal snakke til voksne på.

[Madelenemie]

Jeg forstår veldig godt at du er lei deg fordi du har asperger syndrom. Du har utfordringer i hverdagen som mange ikke trenger å tenke spesielt på. Du har lov til å være lei deg for dette. Men jeg vil tro at det er best for deg å ikke synke ned i tristheten rundt dette, men heller gjøre slik du har gjort nå i vinter og vår - og jobbe med konkrete ting/handlinger som gjør hverdagen din enklere og lettere.

Du kan også huske på at veldig mange mennesker (trolig flertallet) har større eller mindre ting i livet sitt som gjør at de må ta spesielle hensyn i hverdagen.

I min familie har vi sterk allergi (som gjør at vi ikke kan ha husdyr, og mannen min blir ofte veldig tett i øyne og nese selv om han tar medisiner pga pollenallergi), mannen min hadde jo en psykisk kollaps for tre år siden som delvis henger i fremdeles, og vi har mellomste barnet vårt som har en del utfordringer sosialt og med temperament.

Hos en annen familie vi kjenner godt, har mor så mye vondt i ryggen at hun ikke kan jobbe lenger selv om hun gjerne vil.

En annen familie vi kjenner - der er mor sterkt plaget av smerter i muskler pluss synsfeil, og må jobbe redusert....

Ei veldig god venninne av meg er frisk, men har ikke truffet en mann hun har blitt ordentlig glad i, og har ikke fått barn (hun er 40 nå, og det begynner å haste) - og det er hennes store sorg i livet.

Jeg lister disse eksemplene opp for å vise deg noen utfordringer som finnes hos "helt vanlige" mennesker - som påvirker hverdagen deres.

Når det gjelder det du skriver om at "du henger deg opp" eller er repeterende, så synes jeg du kan ta dette opp med din psykiater. For eksempel dette med hva en venn er - dette har du grunnet på lenge - og det hadde sikkert vært lurt å ha hovedfokus på det på en time, slik at du kunne ha ryddet litt i dine egne tanker rundt det hos henne.

Hvis noen sier "Nå er vi litt repeterende her" - så er det en arraogant måte å snakke til folk på. Det er en ovenfra og ned - holdning, som en ikke skal snakke til voksne på.

Hei!

Ja av en eller annen grunn så har mennesker muligens da en ovenfra og ned holdning til meg, men at jeg ikke alltid oppdager dette av meg selv. Og automatisk. Det kan vel være noen fordeler med det, men stort sett er mennesker snille mot meg.

Uansett får vist enkelte omsorgsfølelse for mennesker med asperger syndrom (min psykiaters ord), men hun ga ingen forklaring på hvorfor dette skjer. At jeg da har blitt klappet på hodet og forklart ting jeg ikke har problemer med å forstå er dermed bare menneskers godhet og ikke vondt ment.

Men å bli klappet på hodet, eller kløpet i kinnene kalte jeg før "å bli slått og kløpet" for det var sånn jeg oppfattet det, jeg mislikte det sterkt, men viste ikke hvordan jeg skulle unngå det. Da hjelper det å vite at slikt gjør mennesker rett og slett for å være hyggelig.

Men det å bli slått til, slik jeg så på TV en dag noen gjorde mot hverandre syns heller ikke min mann er en omgangsform han liker, han sier han opplever det som litt ydmykende, når noen slår han i armen, så der ligner jeg min mann.

Ellers tusen takk for svaret.

Skal tenke litt på det.

Men veldig takk for at DU SKJØNNER at det ikke er gøy å ha asperger syndrom. Jeg får nemlig alltid høre at jeg er så smart, men min smarthet har en pris, og jeg er heller ikke så smart som enkelte tror, de overdriver, det er også belastende.

Jeg trenger ikke grave meg ned som du sier i tristhet, men jeg vil høre mennesker si "huff det er dumt at du har asperger syndrom, det skjønner vi er frustrerende", jeg venter liksom på at min psykiater skal si dette. Jeg er på en måte glad for diagnosen, på en annen måte frustrert fordi jeg finner ikke gode nok bevis for den.

[Mirabell]

Jeg skjønner godt at du syns det er vanskelig å ha AS, og jeg syns det er rart hvis folk forventer noe annet. Har du misforstått? Kanskje folk bare prøver å hjelpe deg til å se positivt på det, sånn at det skal bli lettere å leve med? Mange folk må leve med forskjellige fysiske eller psykiske begrensninger i livet, ting som de ikke kan gjøre noe med.

Jeg tror at man får et bedre liv hvis man klarer å innse hva man ikke kan gjøre noe med, og heller fokusere på det man KAN gjøre for å få det bedre eller lettere.

Jeg vil også si at jeg syns folk oppfører seg nedlatende når de klapper deg på hodet og klyper deg i kinnet. Det er kanskje godt ment, eller ment som trøst, men likevel noe jeg syns er nedlatende. Det er også nedlatende å si "vi" når de mener "du". Jeg hadde ikke likt slik oppførsel mot meg!

Når det gjelder vennskap, syns jeg absolutt du skal ta det opp med psykiateren din. Du trenger ikke prøve å skjule Asberger-symptomene dine overfor henne, snarere tvert i mot. Og dette er noe du stadig tar opp her, så jeg tror det kan være bra for deg å snakke om det i en terapi-time. Hovedgrunnen til at du lurer på dette med vennskap, er kanskje at du har et annet behov for venner enn "folk flest".

[Madelenemie]

Jeg skjønner godt at du syns det er vanskelig å ha AS, og jeg syns det er rart hvis folk forventer noe annet. Har du misforstått? Kanskje folk bare prøver å hjelpe deg til å se positivt på det, sånn at det skal bli lettere å leve med? Mange folk må leve med forskjellige fysiske eller psykiske begrensninger i livet, ting som de ikke kan gjøre noe med.

Jeg tror at man får et bedre liv hvis man klarer å innse hva man ikke kan gjøre noe med, og heller fokusere på det man KAN gjøre for å få det bedre eller lettere.

Jeg vil også si at jeg syns folk oppfører seg nedlatende når de klapper deg på hodet og klyper deg i kinnet. Det er kanskje godt ment, eller ment som trøst, men likevel noe jeg syns er nedlatende. Det er også nedlatende å si "vi" når de mener "du". Jeg hadde ikke likt slik oppførsel mot meg!

Når det gjelder vennskap, syns jeg absolutt du skal ta det opp med psykiateren din. Du trenger ikke prøve å skjule Asberger-symptomene dine overfor henne, snarere tvert i mot. Og dette er noe du stadig tar opp her, så jeg tror det kan være bra for deg å snakke om det i en terapi-time. Hovedgrunnen til at du lurer på dette med vennskap, er kanskje at du har et annet behov for venner enn "folk flest".

Hei!

Tusen takk for et fint svar.

Ja det er mulig at jeg misforstår, fordi det at andre snakker om hvor positivt det er med asperger syndrom oppfatter vel jeg ofte som et slitsomt mas om hvor glad jeg skal være for alle vanskene jeg har.

Jeg skulle gjerne forstått bedre systemet med å ha venner, hvorfor, samt hvorfor andre mennesker ikke blir frustrert av å måtte treffe mennesker når man burde ha nok å gjøre i sitt eget liv, enten det er å bygge legotog, lage statistikker eller lese bøker.

Jeg tok noen eks. nå, jeg driver ikke med slikt, bare det siste leser bøker og rydder og ordner med ting. Men dette tar så mye av min tid at jeg ikke forstår hvorfor jeg skal kjenne behov og tenke tanker om å treffe noen i tillegg. Jeg blir aldri ferdig med alt jeg har lyst til å gjøre derfor passer det sjelden å treffe noen.

Men jeg tenker på mine venner, det gjør jeg og jeg vil de skal ha det bra der de er. Er noen i nød, slipper jeg alt jeg har i hendene, det har skjedd, for jeg vil da opprette status; alt i orden, hvis du forstår.

Derfor er jeg ikke likegyldig til dem, jeg har bare ikke så mange tanker om å bare skravle, (da mener jeg at man snakker om ting som ikke har med interesser å gjøre og på den måten varierer temaer slik at man blir sliten i hodet av det)

[Cilien]

Hei!

jeg skal ta denne linken og 2 andre innlegg fra 2 menn som også ikke opplever asperger syndrom som en så enkel forklaring å godta med til min psykiater neste gang. Jeg vil bare ikke min psykiater skal synes jeg er utakknemlig, det var jo bra for meg å få svar på hva som feiler meg, men det er jo så lite fysiske beviser, det er det som plager meg.

Hjelper det å tenke på at det er veldig mye vi ikke kan se fysiske bevis på, men som vi likevel er sikre på at eksisterer?

For eksempel det å elske noen. Det kan vi ikke se på røntgen eller ved en blodprøve. Likevel vet vi inni oss at vi elsker noen, selv om det ikke kan "bevises".

[Gjest smil til livet :o)]

Hei Madelenemie.

Jeg tror ikke jeg har svart på så mye av det du har skrevet, men jeg har lest mange av innleggene dine. (Har ikke klart å se linken din, så da vet du at det er grunnen dersom jeg sier noe jeg burde ha forstått ved å se på linken.)

At så mange mener du bør være glad for å ha asperger forstår jeg ikke. Kan du ha misforstått? Dumme utsagn, men som er godt ment. At de ikke har ment at du skal være glad for asperger, men at det kunne vært verre? Å sammenligne lidelse mener jeg uansett ikke er riktig, men mange gjør det likevel.

Mye av det jeg har lest du har skrevet handler om mellommenneskelige relasjoner. Vanskeligheter og misforståelser. Og at du kanskje misforstår en del i kommunikasjonen. Mitt inntrykk er at du kanskje har en litt annen opplevelse av hva et vennskap innebærer enn de uten asperger, Feks i forhold til grad av kontakt - alle elsker ikke å skravle i telefonen, men jeg vil påstå at det er vanlig at man som venner ikke bare snakker om interesser enten det er via telefon eller ikke. Sladder og oppdateringer på hva som skjer er noe jeg anser som veldig vanlig og normalt.

At repetisjon er et trekk ved asperger har du helt rett i, og jeg synes det er nedlatende å snakke slik til et annet menneske - asperger eller ikke. Samtidig så tenker jeg at du sannsynligvis har gjentatt deg selv endel. Er man sliten, har en dårlig dag skal det mindre til før man lar det gå utover andre. Man har kanskje ikke den samme toleransegrensen, og så sier man noe dumt fordi man er sliten eller lei.

''Fordi om jeg ikke blir ferdige med visse temaer og disse blir oppfattet som gjentagende, så kan det bli et problem for meg at jeg ikke kan spørre så fritt mere for da kan jeg få høre, "Ja nå er du repeterende" eller "nå er vi rigid" eller, "nå henger du deg opp" osv... Når man sier "Nå er vi rigid" så menes det ikke vi, men kun meg.''

For å oppklare ting så må man spørre, og jeg forstår at det er vanskelig å spørre når du får slike kommentarer. Veldig sårende og nedlatende. Jeg tror jeg ville forsøkt å si hvordan du opplever det, og at dette fører til at du trekker deg mer tilbake fordi du ikke vet hvordan du skal oppføre deg. Er det vanskelig å si så kanskje du kan prøve å skrive det og gi det som et brev til de det gjelder? Vondt at vennskapsforhold skal ødelegges. Ut i fra det jeg har lest så er du veldig sosial og flink med tanke på at du har asperger. Samtidig som jeg ser de tydelige trekkene.

''(jeg har så lyst til å spørre min psykiater om hun kunne tatt denne gjennomgangen med meg, men jeg vil ikke komme trekkende frem med temaet "Hvem er en venn og ikke fordi det har hun sagt til meg i seg selv er et tegn på asperger syndrom, og jeg prøver nå å virke så normal som mulig.''

Hvorfor skal du virke så normal som mulig overfor psykiateren din? Hva er da vitsen? Hvis du er åpen om de sosiale problemene tror jeg hun kan hjelpe deg på mange områder, og at du gjennom å snakke med henne kan fungere bedre sosialt. Lære de sosiale kodene, hva er "vanlig" osv.

Du virker som en veldig oppegående person med aspergersyndrom. Som oftest er det positivt, men samtidig kan det gjøre at mange tror at du forstår mer enn du gjør og at de derfor blir irriterte og nedlatende.

Hvis noe jeg har skrevet er sårende eller uklart for deg så spør meg.

[Madelenemie]

[quote name=smil til livet )' timestamp='1308085629' post='4597811]

Hei Madelenemie.

Jeg tror ikke jeg har svart på så mye av det du har skrevet, men jeg har lest mange av innleggene dine. (Har ikke klart å se linken din, så da vet du at det er grunnen dersom jeg sier noe jeg burde ha forstått ved å se på linken.)

At så mange mener du bør være glad for å ha asperger forstår jeg ikke. Kan du ha misforstått? Dumme utsagn, men som er godt ment. At de ikke har ment at du skal være glad for asperger, men at det kunne vært verre? Å sammenligne lidelse mener jeg uansett ikke er riktig, men mange gjør det likevel.

Mye av det jeg har lest du har skrevet handler om mellommenneskelige relasjoner. Vanskeligheter og misforståelser. Og at du kanskje misforstår en del i kommunikasjonen. Mitt inntrykk er at du kanskje har en litt annen opplevelse av hva et vennskap innebærer enn de uten asperger, Feks i forhold til grad av kontakt - alle elsker ikke å skravle i telefonen, men jeg vil påstå at det er vanlig at man som venner ikke bare snakker om interesser enten det er via telefon eller ikke. Sladder og oppdateringer på hva som skjer er noe jeg anser som veldig vanlig og normalt.

At repetisjon er et trekk ved asperger har du helt rett i, og jeg synes det er nedlatende å snakke slik til et annet menneske - asperger eller ikke. Samtidig så tenker jeg at du sannsynligvis har gjentatt deg selv endel. Er man sliten, har en dårlig dag skal det mindre til før man lar det gå utover andre. Man har kanskje ikke den samme toleransegrensen, og så sier man noe dumt fordi man er sliten eller lei.

''Fordi om jeg ikke blir ferdige med visse temaer og disse blir oppfattet som gjentagende, så kan det bli et problem for meg at jeg ikke kan spørre så fritt mere for da kan jeg få høre, "Ja nå er du repeterende" eller "nå er vi rigid" eller, "nå henger du deg opp" osv... Når man sier "Nå er vi rigid" så menes det ikke vi, men kun meg.''

For å oppklare ting så må man spørre, og jeg forstår at det er vanskelig å spørre når du får slike kommentarer. Veldig sårende og nedlatende. Jeg tror jeg ville forsøkt å si hvordan du opplever det, og at dette fører til at du trekker deg mer tilbake fordi du ikke vet hvordan du skal oppføre deg. Er det vanskelig å si så kanskje du kan prøve å skrive det og gi det som et brev til de det gjelder? Vondt at vennskapsforhold skal ødelegges. Ut i fra det jeg har lest så er du veldig sosial og flink med tanke på at du har asperger. Samtidig som jeg ser de tydelige trekkene.

''(jeg har så lyst til å spørre min psykiater om hun kunne tatt denne gjennomgangen med meg, men jeg vil ikke komme trekkende frem med temaet "Hvem er en venn og ikke fordi det har hun sagt til meg i seg selv er et tegn på asperger syndrom, og jeg prøver nå å virke så normal som mulig.''

Hvorfor skal du virke så normal som mulig overfor psykiateren din? Hva er da vitsen? Hvis du er åpen om de sosiale problemene tror jeg hun kan hjelpe deg på mange områder, og at du gjennom å snakke med henne kan fungere bedre sosialt. Lære de sosiale kodene, hva er "vanlig" osv.

Du virker som en veldig oppegående person med aspergersyndrom. Som oftest er det positivt, men samtidig kan det gjøre at mange tror at du forstår mer enn du gjør og at de derfor blir irriterte og nedlatende.

Hvis noe jeg har skrevet er sårende eller uklart for deg så spør meg.

Hei!

Ingen ting av det du skrev var sårende eller nedlatende.

Ja jeg er i perioder sosial, jeg blir veldig sliten av det, men å skrive liker jeg og det er da enklere for meg å være sosial når jeg kan skrive.

Jeg skriver alltid mail til min psykiater som hun leser før jeg kommer for jeg klarer ikke så bra å være sosial muntlig.

Det er som om jeg ikke får ut ordene, det er ubehagelig, for jeg føler meg da litt dum, jeg kan kunne en masse om noe, men når jeg treffer mennesker fungerer best det jeg har lært utenat. derfor er det svært tungt for meg å være sosial rett foran et annet menneske. men når jeg skriver slipper jeg det.

Ja jeg misliker å ha asperger syndrom, jeg misliker det sterkt. Særlig når jeg ser alle de andres liv, hvordan de ler og er mer en del av et fellesskap som jeg mere teoretisk tar del i, men ikke helt får tak på.

Noen ganger får jeg litt vondt i hjertet for jeg har lyst til å delta , men noe stenger for det eller jeg rett og slett blir utslitt av lyden i visse stemmer og ordene hvis de ramler fort fort ut av munnen til mennesker og blir vanskelige å forstå.

[Madelenemie]

Hjelper det å tenke på at det er veldig mye vi ikke kan se fysiske bevis på, men som vi likevel er sikre på at eksisterer?

For eksempel det å elske noen. Det kan vi ikke se på røntgen eller ved en blodprøve. Likevel vet vi inni oss at vi elsker noen, selv om det ikke kan "bevises".

Hei!

Det hjelper veldig.

Det var lurt.

det skal jeg tenke på i dag,

der har jeg en erfaring, ja for jeg elsker mine barn så jeg ikke kan beskrive det.

[Bella Dotte]

Hei!

Jeg har jo nevnt det før også i mine innlegg her inne at jeg alltid smiler til mennesker, jeg går ofte rett og slett rundt og smiler bare for at andre skal oppfatte meg korrekt.

Hvis dere ser på linken så gjør også vedkommende det, smiler,( ja for jeg bør jo ikke nå komme inn på hvor vidt dette er en venn da det muligens blir avslørende for min identitet. Jeg strever da også veldig med fortsatt å skjønne hva som er en venn og ikke)(jeg har så lyst til å spørre min psykiater om hun kunne tatt denne gjennomgangen med meg, men jeg vil ikke komme trekkende frem med temaet "Hvem er en venn og ikke fordi det har hun sagt til meg i seg selv er et tegn på asperger syndrom, og jeg prøver nå å virke så normal som mulig. jeg sa til henne sist at jeg snakker ikke lenger om klokkeslett da dette er noe som får mennesker til å tenke , asperger syndrom. Hun smilte til meg, men hun sa ikke noe, men jeg tror det betyr , "så flott at du har forstått det", jeg sa jeg hadde fått høre det her inne.

Fordi om jeg ikke blir ferdige med visse temaer og disse blir oppfattet som gjentagende, så kan det bli et problem for meg at jeg ikke kan spørre så fritt mere for da kan jeg få høre, "Ja nå er du repeterende" eller "nå er vi rigid" eller, "nå henger du deg opp" osv... Når man sier "Nå er vi rigid" så menes det ikke vi, men kun meg.

Jeg strever da også veldig med fortsatt å skjønne hva som er en venn og ikke. Jeg har så lyst til å spørre min psykiater om hun kunne tatt denne gjennomgangen med meg, men jeg vil ikke komme trekkende frem med temaet "Hvem er en venn og ikke"

*Uansett er det et viktig og vanskelig tema, som hun sikkert kan hjelpe deg med.

fordi det har hun sagt til meg i seg selv er et tegn på asperger syndrom, og jeg prøver nå å virke så normal som mulig.

*Hvorfor vil du bruke tiden hos din psykiater til å "virke så normal som mulig"?

jeg sa til henne sist at jeg snakker ikke lenger om klokkeslett da dette er noe som får mennesker til å tenke "asperger syndrom". Hun smilte til meg, men hun sa ikke noe, men jeg tror det betyr , "så flott at du har forstått det", jeg sa jeg hadde fått høre det her inne.

*Kan det være at hun smilte fordi hun syntes det var litt morsomt og søtt, og gjenkjennende, fordi det nok er "typisk asperger" både å "snakke om klokkeslett" og å "snakke om å snakke om klokkeslett"?

Fordi om jeg ikke blir ferdige med visse temaer og disse blir oppfattet som gjentagende, så kan det bli et problem for meg at jeg ikke kan spørre så fritt mere for da kan jeg få høre, "Ja nå er du repeterende" eller "nå er vi rigid" eller, "nå henger du deg opp" osv...

*Dette er et poeng "der ute", blant "vanlige folk", men ikke noe du skal behøve å bekymre deg om hos din psykiater. Hun skal både forstå og tåle det.

Når man sier "Nå er vi rigid" så menes det ikke vi, men kun meg.

*Ja, det stemmer, det er en talemåte, men ikke helt pent å si, fordi det virker litt nedlatende.

(Jeg trenger en innføring i hvordan man siterer!)

[Kalevaala]

Jeg strever da også veldig med fortsatt å skjønne hva som er en venn og ikke. Jeg har så lyst til å spørre min psykiater om hun kunne tatt denne gjennomgangen med meg, men jeg vil ikke komme trekkende frem med temaet "Hvem er en venn og ikke"

*Uansett er det et viktig og vanskelig tema, som hun sikkert kan hjelpe deg med.

fordi det har hun sagt til meg i seg selv er et tegn på asperger syndrom, og jeg prøver nå å virke så normal som mulig.

*Hvorfor vil du bruke tiden hos din psykiater til å "virke så normal som mulig"?

jeg sa til henne sist at jeg snakker ikke lenger om klokkeslett da dette er noe som får mennesker til å tenke "asperger syndrom". Hun smilte til meg, men hun sa ikke noe, men jeg tror det betyr , "så flott at du har forstått det", jeg sa jeg hadde fått høre det her inne.

*Kan det være at hun smilte fordi hun syntes det var litt morsomt og søtt, og gjenkjennende, fordi det nok er "typisk asperger" både å "snakke om klokkeslett" og å "snakke om å snakke om klokkeslett"?

Fordi om jeg ikke blir ferdige med visse temaer og disse blir oppfattet som gjentagende, så kan det bli et problem for meg at jeg ikke kan spørre så fritt mere for da kan jeg få høre, "Ja nå er du repeterende" eller "nå er vi rigid" eller, "nå henger du deg opp" osv...

*Dette er et poeng "der ute", blant "vanlige folk", men ikke noe du skal behøve å bekymre deg om hos din psykiater. Hun skal både forstå og tåle det.

Når man sier "Nå er vi rigid" så menes det ikke vi, men kun meg.

*Ja, det stemmer, det er en talemåte, men ikke helt pent å si, fordi det virker litt nedlatende.

(Jeg trenger en innføring i hvordan man siterer!)

''(Jeg trenger en innføring i hvordan man siterer)"

Tasten til høyre for Æ på tastaturet. To ganger før sitatet, og to ganger etter :-)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/c9/KB_Norway.svg

[Madelenemie]

Jeg strever da også veldig med fortsatt å skjønne hva som er en venn og ikke. Jeg har så lyst til å spørre min psykiater om hun kunne tatt denne gjennomgangen med meg, men jeg vil ikke komme trekkende frem med temaet "Hvem er en venn og ikke"

*Uansett er det et viktig og vanskelig tema, som hun sikkert kan hjelpe deg med.

fordi det har hun sagt til meg i seg selv er et tegn på asperger syndrom, og jeg prøver nå å virke så normal som mulig.

*Hvorfor vil du bruke tiden hos din psykiater til å "virke så normal som mulig"?

jeg sa til henne sist at jeg snakker ikke lenger om klokkeslett da dette er noe som får mennesker til å tenke "asperger syndrom". Hun smilte til meg, men hun sa ikke noe, men jeg tror det betyr , "så flott at du har forstått det", jeg sa jeg hadde fått høre det her inne.

*Kan det være at hun smilte fordi hun syntes det var litt morsomt og søtt, og gjenkjennende, fordi det nok er "typisk asperger" både å "snakke om klokkeslett" og å "snakke om å snakke om klokkeslett"?

Fordi om jeg ikke blir ferdige med visse temaer og disse blir oppfattet som gjentagende, så kan det bli et problem for meg at jeg ikke kan spørre så fritt mere for da kan jeg få høre, "Ja nå er du repeterende" eller "nå er vi rigid" eller, "nå henger du deg opp" osv...

*Dette er et poeng "der ute", blant "vanlige folk", men ikke noe du skal behøve å bekymre deg om hos din psykiater. Hun skal både forstå og tåle det.

Når man sier "Nå er vi rigid" så menes det ikke vi, men kun meg.

*Ja, det stemmer, det er en talemåte, men ikke helt pent å si, fordi det virker litt nedlatende.

(Jeg trenger en innføring i hvordan man siterer!)

Hei!

Tusen takk for fint svar.

Det er nærstående personer av meg som av og til sier, "nå er vi rigid igjen", nå som jeg vet at dette er nedlatende, noe jeg oppfatter det som også, så skal jeg si akkurat det neste gang.

Ellers har jeg ikke tenkt på at jeg heller ikke bør snakke om klokkeslettene , da begynner det å bli vanskelig. For nå kan jeg si, "men klokkeslettene utelater jeg å nevne da de sannsynligvis ikke er interessante for andre enn meg" (noe sånt) jeg sa det sist gang i haveselskapet her. Jeg begynte på klokkeslettene men så stoppet de i munnen, etter at jeg først hadde rotet frem og tilbake om jeg mente 5 over halv, eller 10 over halv, eller kvart på, da ringte signalet, "asperger syndrom".

Nå syns jeg gjerne jeg vil gjøre andre oppmerksom på at klokkeslett kan man utelate da det sannsynligvis ikke er interessant, men dette bør jeg altså slett ikke nevne.

Ja ja, takk for beskjed

[Bella Dotte]

''(Jeg trenger en innføring i hvordan man siterer)"

Tasten til høyre for Æ på tastaturet. To ganger før sitatet, og to ganger etter :-)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/c9/KB_Norway.svg

'Tasten til høyre for Æ på tastaturet. To ganger før sitatet, og to ganger etter :-) ''

Jeg vil ha sitatet i en boks sånn som alle dere andre får til!

[Bella Dotte]

''(Jeg trenger en innføring i hvordan man siterer)"

Tasten til høyre for Æ på tastaturet. To ganger før sitatet, og to ganger etter :-)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/c9/KB_Norway.svg

''Tasten til høyre for Æ på tastaturet. To ganger før sitatet, og to ganger etter :-)''

Juhuu! Takker! Og det er flott å kunne lese! (at du skrev to to ganger feks)

[Dorthe]

'Tasten til høyre for Æ på tastaturet. To ganger før sitatet, og to ganger etter :-) ''

Jeg vil ha sitatet i en boks sånn som alle dere andre får til!

''Det kommer i boks da''

[Bella Dotte]

Hei!

Tusen takk for fint svar.

Det er nærstående personer av meg som av og til sier, "nå er vi rigid igjen", nå som jeg vet at dette er nedlatende, noe jeg oppfatter det som også, så skal jeg si akkurat det neste gang.

Ellers har jeg ikke tenkt på at jeg heller ikke bør snakke om klokkeslettene , da begynner det å bli vanskelig. For nå kan jeg si, "men klokkeslettene utelater jeg å nevne da de sannsynligvis ikke er interessante for andre enn meg" (noe sånt) jeg sa det sist gang i haveselskapet her. Jeg begynte på klokkeslettene men så stoppet de i munnen, etter at jeg først hadde rotet frem og tilbake om jeg mente 5 over halv, eller 10 over halv, eller kvart på, da ringte signalet, "asperger syndrom".

Nå syns jeg gjerne jeg vil gjøre andre oppmerksom på at klokkeslett kan man utelate da det sannsynligvis ikke er interessant, men dette bør jeg altså slett ikke nevne.

Ja ja, takk for beskjed

''Det er nærstående personer av meg som av og til sier, "nå er vi rigid igjen", nå som jeg vet at dette er nedlatende, noe jeg oppfatter det som også, så skal jeg si akkurat det neste gang.''

Det er bra, si ifra! Ikke finn deg i hva som helst!

''Ellers har jeg ikke tenkt på at jeg heller ikke bør snakke om klokkeslettene , da begynner det å bli vanskelig. For nå kan jeg si, "men klokkeslettene utelater jeg å nevne da de sannsynligvis ikke er interessante for andre enn meg" (noe sånt) jeg sa det sist gang i haveselskapet her. Jeg begynte på klokkeslettene men så stoppet de i munnen, etter at jeg først hadde rotet frem og tilbake om jeg mente 5 over halv, eller 10 over halv, eller kvart på, da ringte signalet, "asperger syndrom".

Nå syns jeg gjerne jeg vil gjøre andre oppmerksom på at klokkeslett kan man utelate da det sannsynligvis ikke er interessant, men dette bør jeg altså slett ikke nevne.''

Det er interessant at du har en "indre samtale" med deg selv. Og flott å høre at du lærer deg selv bedre å kjenne og kan kjenne igjen når du gjør ting som ikke er så hensiktsmessig, gjerne litt i forkant. Det er dette som kalles "magefølelse",og jeg har tro på at det kan trenes opp... :-)

[Madelenemie]

''Det er nærstående personer av meg som av og til sier, "nå er vi rigid igjen", nå som jeg vet at dette er nedlatende, noe jeg oppfatter det som også, så skal jeg si akkurat det neste gang.''

Det er bra, si ifra! Ikke finn deg i hva som helst!

''Ellers har jeg ikke tenkt på at jeg heller ikke bør snakke om klokkeslettene , da begynner det å bli vanskelig. For nå kan jeg si, "men klokkeslettene utelater jeg å nevne da de sannsynligvis ikke er interessante for andre enn meg" (noe sånt) jeg sa det sist gang i haveselskapet her. Jeg begynte på klokkeslettene men så stoppet de i munnen, etter at jeg først hadde rotet frem og tilbake om jeg mente 5 over halv, eller 10 over halv, eller kvart på, da ringte signalet, "asperger syndrom".

Nå syns jeg gjerne jeg vil gjøre andre oppmerksom på at klokkeslett kan man utelate da det sannsynligvis ikke er interessant, men dette bør jeg altså slett ikke nevne.''

Det er interessant at du har en "indre samtale" med deg selv. Og flott å høre at du lærer deg selv bedre å kjenne og kan kjenne igjen når du gjør ting som ikke er så hensiktsmessig, gjerne litt i forkant. Det er dette som kalles "magefølelse",og jeg har tro på at det kan trenes opp... :-)

Hei!

Takk.

En person her inne skrev at slike som meg ikke lærer og at vi er oppgitt av helsevesenet. Det er ikke det jeg har hørt min psykiater si, hun sier, mange som får hjelp har en god prognose, altså ikke at man blir kvitt asperger syndrom, men lærer seg å akseptere visse ting som det sosiale handikapet vi er født med.

Jeg hørte også Tony Attwood verdens ledende ekspert på autisme si akkurat det på et seminar, og jeg kjenner meg ikke igjen i å være et håpløst tilfelle, for jeg tar jo nettopp til meg mange ting som blir skrevet her.

Noe glemmer jeg, men mye husker jeg på sånn i det daglige, mye.

Så takk

[Bella Dotte]

Hei!

Takk.

En person her inne skrev at slike som meg ikke lærer og at vi er oppgitt av helsevesenet. Det er ikke det jeg har hørt min psykiater si, hun sier, mange som får hjelp har en god prognose, altså ikke at man blir kvitt asperger syndrom, men lærer seg å akseptere visse ting som det sosiale handikapet vi er født med.

Jeg hørte også Tony Attwood verdens ledende ekspert på autisme si akkurat det på et seminar, og jeg kjenner meg ikke igjen i å være et håpløst tilfelle, for jeg tar jo nettopp til meg mange ting som blir skrevet her.

Noe glemmer jeg, men mye husker jeg på sånn i det daglige, mye.

Så takk

Vi (jeg har også Asperger) trenger både å lære, og å lære å akseptere det vi ikke klarer å lære. Det er veldig bra at du har en flink psykiater, og at du velger å høre på eksperter som Attwood; han har jeg også sansen for.