Hva tenker du når du leser dette?

[Mandolaika]

http://www.vg.no/nyheter/utrolige-historier/artikkel.php?artid=10095417

Jeg tenker altfor stor risiko å ta for både mor, datter og en evt. graviditet! Lett for meg å si, men jeg tror heller jeg ville vurdert adopsjon ganske sterkt.

[Gjest prust]

Jeg tenkte også på det med komplikasjoner for både mor og datter. Det er store operasjoner, og risikoen for at det går galt med en av dem, er jo absolutt til stede.

Nei - det hadde nå aldri vært aktuelt for min del.

[Gjest Hulderen]

Mange er villige til å gjøre omtrent hva det skal være for å kunne bli mor og bestemor, så jeg skjønner at de vil prøve. Jeg syns også at løsningen med å transplantete livmor er bedre enn om moren skulle båret frem barnet for dattern sin, slik andre har gjort.

Det er så lett å foreslå adopsjon, uten å tenke på hvilken lang prosess det er. Jeg kjenner folk som har stått i kø i over 5 år nå, og enda ikke fått noe barn, og de vet ikke når de vil få det.

Er en så heldig å ha fått egne barn, tror jeg ikke man klarer å sette seg inn i hvor sårt det er å være ufrivillig barnløs, og hvor langt man er villig til å strekke seg for et håp om å kunne få barn.

[Gjest alternativer]

Jeg lurte bare på hvorfor ikke moren heller vil være surrogatmor for datteren? Med litt legehjelp/hormontilskudd burde vel det være mulig?

[Mandolaika]

Mange er villige til å gjøre omtrent hva det skal være for å kunne bli mor og bestemor, så jeg skjønner at de vil prøve. Jeg syns også at løsningen med å transplantete livmor er bedre enn om moren skulle båret frem barnet for dattern sin, slik andre har gjort.

Det er så lett å foreslå adopsjon, uten å tenke på hvilken lang prosess det er. Jeg kjenner folk som har stått i kø i over 5 år nå, og enda ikke fått noe barn, og de vet ikke når de vil få det.

Er en så heldig å ha fått egne barn, tror jeg ikke man klarer å sette seg inn i hvor sårt det er å være ufrivillig barnløs, og hvor langt man er villig til å strekke seg for et håp om å kunne få barn.

''Det er så lett å foreslå adopsjon, uten å tenke på hvilken lang prosess det er. Jeg kjenner folk som har stått i kø i over 5 år nå, og enda ikke fått noe barn, og de vet ikke når de vil få det.

Er en så heldig å ha fått egne barn, tror jeg ikke man klarer å sette seg inn i hvor sårt det er å være ufrivillig barnløs, og hvor langt man er villig til å strekke seg for et håp om å kunne få barn.''

Jeg vet det og er enig der, og det var derfor jeg føyde til "sikkert lett for meg å si" i innlegget mitt. Jeg mener allikevel at dette er på grensa til å være uforsvarlig, fordi risikoen er så stor. Og så er det noe med det å kunne forsone seg med at det ikke er en menneskerett å føde barn. Når man blir født uten livmor og deler av vagina, så er det lett å tenke at ja, da er det faktisk sånn at man ikke kan føde barn.

Men igjen, lett for meg å si, og jeg vet ikke hvordan jeg ville taklet det selv.

[Mandolaika]

Jeg lurte bare på hvorfor ikke moren heller vil være surrogatmor for datteren? Med litt legehjelp/hormontilskudd burde vel det være mulig?

''Jeg lurte bare på hvorfor ikke moren heller vil være surrogatmor for datteren? Med litt legehjelp/hormontilskudd burde vel det være mulig?''

Ja, det lurer jeg også på.

[Mandolaika]

Mange er villige til å gjøre omtrent hva det skal være for å kunne bli mor og bestemor, så jeg skjønner at de vil prøve. Jeg syns også at løsningen med å transplantete livmor er bedre enn om moren skulle båret frem barnet for dattern sin, slik andre har gjort.

Det er så lett å foreslå adopsjon, uten å tenke på hvilken lang prosess det er. Jeg kjenner folk som har stått i kø i over 5 år nå, og enda ikke fått noe barn, og de vet ikke når de vil få det.

Er en så heldig å ha fått egne barn, tror jeg ikke man klarer å sette seg inn i hvor sårt det er å være ufrivillig barnløs, og hvor langt man er villig til å strekke seg for et håp om å kunne få barn.

''Jeg syns også at løsningen med å transplantete livmor er bedre enn om moren skulle båret frem barnet for dattern sin, slik andre har gjort.''

Hvorfor synes du det forresten?

[Gjest Elextra]

Jeg tenker også først og fremst på risikoen, særlig for datter, som har et langt liv fremfor seg, og jeg antar at risikoen ved operasjonene er størst for henne.

Videre må jeg innrømme at jeg også tenker på ressursene som legges i dette, når en vet om ressursmangler og operasjonskøer ellers i helsevesenet (neppe bare i Norge).

Lett også å tenke at de heller burde vurdere adopsjon eller fosterbarn.

Skjønner midlertid godt at moren stiller sin livmor til disposisjon for datteren når akkurat dét antakelig er datterens høyeste ønske, og moren antakelig er ferdig med "sin bruk av den".

[Mandolaika]

Jeg tenker også først og fremst på risikoen, særlig for datter, som har et langt liv fremfor seg, og jeg antar at risikoen ved operasjonene er størst for henne.

Videre må jeg innrømme at jeg også tenker på ressursene som legges i dette, når en vet om ressursmangler og operasjonskøer ellers i helsevesenet (neppe bare i Norge).

Lett også å tenke at de heller burde vurdere adopsjon eller fosterbarn.

Skjønner midlertid godt at moren stiller sin livmor til disposisjon for datteren når akkurat dét antakelig er datterens høyeste ønske, og moren antakelig er ferdig med "sin bruk av den".

Helt enig i din oppsummering ja. Det står "heldigvis" at denne type operasjoner ikke prioriteres framfor livreddende operasjoner da.

[Gjest Hulderen]

''Det er så lett å foreslå adopsjon, uten å tenke på hvilken lang prosess det er. Jeg kjenner folk som har stått i kø i over 5 år nå, og enda ikke fått noe barn, og de vet ikke når de vil få det.

Er en så heldig å ha fått egne barn, tror jeg ikke man klarer å sette seg inn i hvor sårt det er å være ufrivillig barnløs, og hvor langt man er villig til å strekke seg for et håp om å kunne få barn.''

Jeg vet det og er enig der, og det var derfor jeg føyde til "sikkert lett for meg å si" i innlegget mitt. Jeg mener allikevel at dette er på grensa til å være uforsvarlig, fordi risikoen er så stor. Og så er det noe med det å kunne forsone seg med at det ikke er en menneskerett å føde barn. Når man blir født uten livmor og deler av vagina, så er det lett å tenke at ja, da er det faktisk sånn at man ikke kan føde barn.

Men igjen, lett for meg å si, og jeg vet ikke hvordan jeg ville taklet det selv.

''Når man blir født uten livmor og deler av vagina, så er det lett å tenke at ja, da er det faktisk sånn at man ikke kan føde barn.''

Du verden, så hardhjertet du er! Mener du da at de som er født døve, ikke skal kunne få ICI-implantat? Eller at andre medfødte feil ikke skal kunne korrigeres? Er det galt å ta laseroperasjon for å korrigere synet? Er all hjelp til asistert befruktning feil? Har man hjertefeil, så skal man ikke kunne få korrigert dette, da er det riktig at de får et kortere liv?

[Mandolaika]

''Når man blir født uten livmor og deler av vagina, så er det lett å tenke at ja, da er det faktisk sånn at man ikke kan føde barn.''

Du verden, så hardhjertet du er! Mener du da at de som er født døve, ikke skal kunne få ICI-implantat? Eller at andre medfødte feil ikke skal kunne korrigeres? Er det galt å ta laseroperasjon for å korrigere synet? Er all hjelp til asistert befruktning feil? Har man hjertefeil, så skal man ikke kunne få korrigert dette, da er det riktig at de får et kortere liv?

Nå må du roe deg litt ned. Hjertet er et vitalt organ og de andre tingene du viser til er sanser. Det blir noe ganske annet. Hvis du ikke ser det så blir jeg skremt.

[Gjest Shira :o)]

Det er spesielt, noe av grunnen til at jeg synes det er jo at jeg aldri har hørt om det før.

Jeg vil tro at de har tenkt nøye igjennom alle alternativ, de har vært under utredning lenge, de har også vurdert adopsjon stod det.

Jeg passer meg veldig for å synse om barnløshet, det er veldig sårt for mange det gjelder. Så om de mener at dette er den rette metoden, så hvorfor ikke. Det stod jo også at denne type operasjon ikke ble prioritert.

Selv har jeg ett barn, og av ymse årsaker ikke kunnet få flere (enda i allefall, han er 10 år nå) og bare den sårheten jeg kjenner på at jeg ikke kan velge meg flere barn over flere år (enda er jeg så heldig at jeg fremdeles har muligheten, kanskje på sikt), gjør at jeg tenker på dem som ikke har valget i det hele tatt, og dermed passer meg enda mer for å synse om det. (sier ikke at du gjør det, men mine erfaringer/meninger gjør nok at jeg kanskje er mer åpen mot en så kontroversielt forsøk?)

Adopsjon er en fin måte å få barn på, jeg har vært så heldig å få følge en prossess. Personene i artikkel har sikkert sine grunner til at det er deres andrevalg.

Selv hadde jeg nok ikke turd ta sjangsen på en transplantasjon, det blir for omfattende.

Når det gjelder å godta at en ikke kan få barn fra naturens side, så forstår jeg at det må være utrolig vanskelig, så vanskelig at jeg ikke kan forestille meg det. Kanskje derfor jeg heller ikke ville ha tatt ett slikt valg, siden jeg ikke kan sette meg inn i det.

Risikoen var jo stor for at ikke kom til å virke. Så sånn sett vil det jo ta lang tid før de evnt kan starte en adopsjonsprosess, men skulle tro at dette har de tenkt over og gjennomgått svært grundig.

[Mandolaika]

[quote name=Shira )' timestamp='1308053288' post='4597511]

Det er spesielt, noe av grunnen til at jeg synes det er jo at jeg aldri har hørt om det før.

Jeg vil tro at de har tenkt nøye igjennom alle alternativ, de har vært under utredning lenge, de har også vurdert adopsjon stod det.

Jeg passer meg veldig for å synse om barnløshet, det er veldig sårt for mange det gjelder. Så om de mener at dette er den rette metoden, så hvorfor ikke. Det stod jo også at denne type operasjon ikke ble prioritert.

Selv har jeg ett barn, og av ymse årsaker ikke kunnet få flere (enda i allefall, han er 10 år nå) og bare den sårheten jeg kjenner på at jeg ikke kan velge meg flere barn over flere år (enda er jeg så heldig at jeg fremdeles har muligheten, kanskje på sikt), gjør at jeg tenker på dem som ikke har valget i det hele tatt, og dermed passer meg enda mer for å synse om det. (sier ikke at du gjør det, men mine erfaringer/meninger gjør nok at jeg kanskje er mer åpen mot en så kontroversielt forsøk?)

Adopsjon er en fin måte å få barn på, jeg har vært så heldig å få følge en prossess. Personene i artikkel har sikkert sine grunner til at det er deres andrevalg.

Selv hadde jeg nok ikke turd ta sjangsen på en transplantasjon, det blir for omfattende.

Når det gjelder å godta at en ikke kan få barn fra naturens side, så forstår jeg at det må være utrolig vanskelig, så vanskelig at jeg ikke kan forestille meg det. Kanskje derfor jeg heller ikke ville ha tatt ett slikt valg, siden jeg ikke kan sette meg inn i det.

Risikoen var jo stor for at ikke kom til å virke. Så sånn sett vil det jo ta lang tid før de evnt kan starte en adopsjonsprosess, men skulle tro at dette har de tenkt over og gjennomgått svært grundig.

Ja, jeg er sikker på at de har vært igjennom og vurdert alle alternativer og at dette har vært en lang prosess. Det er ingen som kan stille seg til doms over dette, det er jo deres valg.

[Gjest Hulderen]

[quote name=Shira )' timestamp='1308053288' post='4597511]

Det er spesielt, noe av grunnen til at jeg synes det er jo at jeg aldri har hørt om det før.

Jeg vil tro at de har tenkt nøye igjennom alle alternativ, de har vært under utredning lenge, de har også vurdert adopsjon stod det.

Jeg passer meg veldig for å synse om barnløshet, det er veldig sårt for mange det gjelder. Så om de mener at dette er den rette metoden, så hvorfor ikke. Det stod jo også at denne type operasjon ikke ble prioritert.

Selv har jeg ett barn, og av ymse årsaker ikke kunnet få flere (enda i allefall, han er 10 år nå) og bare den sårheten jeg kjenner på at jeg ikke kan velge meg flere barn over flere år (enda er jeg så heldig at jeg fremdeles har muligheten, kanskje på sikt), gjør at jeg tenker på dem som ikke har valget i det hele tatt, og dermed passer meg enda mer for å synse om det. (sier ikke at du gjør det, men mine erfaringer/meninger gjør nok at jeg kanskje er mer åpen mot en så kontroversielt forsøk?)

Adopsjon er en fin måte å få barn på, jeg har vært så heldig å få følge en prossess. Personene i artikkel har sikkert sine grunner til at det er deres andrevalg.

Selv hadde jeg nok ikke turd ta sjangsen på en transplantasjon, det blir for omfattende.

Når det gjelder å godta at en ikke kan få barn fra naturens side, så forstår jeg at det må være utrolig vanskelig, så vanskelig at jeg ikke kan forestille meg det. Kanskje derfor jeg heller ikke ville ha tatt ett slikt valg, siden jeg ikke kan sette meg inn i det.

Risikoen var jo stor for at ikke kom til å virke. Så sånn sett vil det jo ta lang tid før de evnt kan starte en adopsjonsprosess, men skulle tro at dette har de tenkt over og gjennomgått svært grundig.

''Risikoen var jo stor for at ikke kom til å virke.''

Den er de sikkert klar over. Jeg tror det vil være viktig for dem å vite at de har forsøkt alt, slik at hvis dette ikke lykkes, så vil det være lettere å slå seg til ro med at de ikke kan få biologiske barn.

[Gjest Hulderen]

Nå må du roe deg litt ned. Hjertet er et vitalt organ og de andre tingene du viser til er sanser. Det blir noe ganske annet. Hvis du ikke ser det så blir jeg skremt.

Du, det er ganske arrogant å be andre roe seg ned når man diskuterer. Det kan i grunnen sammenlignes med å klappe en voksen på hodet.

Igjen, jeg tror ikke du klarer å sette deg inn i hvor livsnødvendig det kan oppleves å ikke kunne få barn. Hvorfor skal en sans hørsel være mye viktigere enn det å kunne få barn? Bare hør med Togli, det er faktsik mange døve som er i mot at barn skal få ICI-inplantat.

Hva må jeg sammenligne med for at du skal kunne forstå? En hofteoperasjon? Protese? Insulin? Er alle medisinske medfødte feil i orden å prøve å rette opp, bortsett fra det å kunne få barn?

[Mandolaika]

Du, det er ganske arrogant å be andre roe seg ned når man diskuterer. Det kan i grunnen sammenlignes med å klappe en voksen på hodet.

Igjen, jeg tror ikke du klarer å sette deg inn i hvor livsnødvendig det kan oppleves å ikke kunne få barn. Hvorfor skal en sans hørsel være mye viktigere enn det å kunne få barn? Bare hør med Togli, det er faktsik mange døve som er i mot at barn skal få ICI-inplantat.

Hva må jeg sammenligne med for at du skal kunne forstå? En hofteoperasjon? Protese? Insulin? Er alle medisinske medfødte feil i orden å prøve å rette opp, bortsett fra det å kunne få barn?

Jeg gidder dessverre ikke diskutere mer med folk som tar så til de grader av og begynner å trekke inn massevis av andre ting, kaller meg hjerterå og det ene med det andre. DET er arrogant, det, for ikke å si uforskammet.

Jeg har ikke skrevet noe som helst om barn og ICI-implantat og behøver ikke høre med Togli om dette...

Jeg mener fortsatt at en manglende sans eller en hjertefeil er noe ganske annet enn det å kunne bære fram et biologisk barn. Derav grunnen til at omtalte livmor-operasjon heller ikke er prioritert, som det står i artikkelen.

[Gjest Shira :o)]

''Risikoen var jo stor for at ikke kom til å virke.''

Den er de sikkert klar over. Jeg tror det vil være viktig for dem å vite at de har forsøkt alt, slik at hvis dette ikke lykkes, så vil det være lettere å slå seg til ro med at de ikke kan få biologiske barn.

Tror jeg også.

[Gjest GPn]

Skrulle!

[Mandolaika]

Skrulle!

Javel. Mora eller dattera?

[Gjest Shira :o)]

Ja, jeg er sikker på at de har vært igjennom og vurdert alle alternativer og at dette har vært en lang prosess. Det er ingen som kan stille seg til doms over dette, det er jo deres valg.

Men uvant løsning er det jo, siden det ikke er vanlig. Jeg er ganske opptatt av helse, transplantasjon osv, så jeg liker å lese om at de i teorien kan få det til. Derifra til å gjøre det selv er det enormt langt, men igjen, det er jo ikke aktuelt for meg.

Min erfaring er at legen sier hele tiden at det kan gå galt, det og det kan skje, osv, så de har nok fått god innføring i alt som kan skjære seg.