Borderline kjæreste

[Gjest utfordring]

Borderline, har visst min utkårede kvinne, ble jeg fortalt etter å ha holdt det skjult i noen måneder.....

Har søkt litt på nettet og forstår mer hennes reaksjonsmønster som jo har vært surrealistisk for å si det mildt. Begynte å tro det var meg det var noe galt med......

Hvilke utfordringer vil jeg få fremover dersom jeg velger å fortsette i dette forholdet, og vil hun bli kvitt faenskapen?

Vi er begge i 30 årene

[Gjest Lurer npå jeg på]

''..vil hun bli kvitt faenskapen...''

????

Er du virkelig den rette for henne som sliter så mye?

[Gjest utfordring]

''..vil hun bli kvitt faenskapen...''

????

Er du virkelig den rette for henne som sliter så mye?

Finnes det noen som er den rette?

[Gjest Lurer nå jeg på]

Finnes det noen som er den rette?

''Finnes det noen som er den rette?''

Hun kan finne den rette partner som viser mer forståelse for hennes psykdom enn hva du gjør.

Har du lyst til å beholde henne, så sett deg inn i hva hun sliter med. Støtt henne fullt ut. Det er hun som har det verst av dere.

[Gjest utfordring]

''Finnes det noen som er den rette?''

Hun kan finne den rette partner som viser mer forståelse for hennes psykdom enn hva du gjør.

Har du lyst til å beholde henne, så sett deg inn i hva hun sliter med. Støtt henne fullt ut. Det er hun som har det verst av dere.

Hun har det verst ja, men det er ikke enkelt å forholde seg til henne når meninger skifter hyppig.

Forstår også hvorfor hun holdt dette hemmelig, selv om det er litt uheldig, jeg hadde nok ikke involvert meg tidlig dersom jeg kjente til dette. Men nå er jeg altså følelsesmessig involvert, og det var kanskje også hennes hensikt å fortelle det når båndene ble knyttet.

Hun kan vise en utrolig selvinnsikt, som gjør at jeg føler meg trygg på fremtiden, men ord og handling henger ikke sammen.

Hun har hatt ett kaotisk liv hittil, og jeg vet sannelig ikke om jeg skal satse på å gå i denne kampen........

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''..vil hun bli kvitt faenskapen...''

????

Er du virkelig den rette for henne som sliter så mye?

Sannsynligvis vil hun også oppleve at deler av sykdommen er "faenskapen"

[Gjest utfordring]

''Finnes det noen som er den rette?''

Hun kan finne den rette partner som viser mer forståelse for hennes psykdom enn hva du gjør.

Har du lyst til å beholde henne, så sett deg inn i hva hun sliter med. Støtt henne fullt ut. Det er hun som har det verst av dere.

Å vise forståelse har jeg gjort, men når det blir like ille som å ikke vise forståelse........hva gjør man?

Når alt man gjør blir feil? Når alt blir svartmalt? Når det å være hjelpsom blir en belastning for henne?

Frustrasjonen vokser for å si det mildt.....tror ikke du helt skjønner min rolle oppi dette.

[marlenexxx27]

Folk blir ikke bare kvitt personlighetsforstyrrelse.

For å trives med en borderlineperson bør man ha en eller annen personlighetsforstyrrelse selv. Hvis du vokste opp med en mor som var krevende og emosjonell, så vil vel denne dama her fremstå som selve livsgnisten i livet ditt, og du vil kalle hennes symptomer for "ildfullhet" og "kreativitet" og føle at du er Mannen som Redder Henne. Det kan bli helt vidunderlig for dere begge, og det hele kan kanskje kulminere i et kunstverk.

Men hvis det er slik at du har en borderline-knagg i hjertet ditt som hun kan henge borderline-selvet sitt på, så husk: Ikke få barn!

[XbellaX]

Det avhenger helt av kjæresten din. Er hun villig til å jobbe med seg selv, er hun villig til å gå i terapi, ta medisiner(om hun blir rådet til dette), pushe seg selv, er hun villig til å gjøre noe for å bli bedre selv og ikke kun vente på at behandler skal fikse henne, eller vil hun langt heller leve ut sin destruktivitet og sitte stille og gjøre ingenting.

Kjæresten din er ikke borderline, hun har borderline. Hun er ikke sin diganose, hun er uendelig mye mer enn det, klarer du å se det? Ser du hva du falt for med henne, eller overskygger "faenskapet"(som det så absolutt er) plutselig alt? Er du villig til å støtte henne og være der for henne, akkurat på lik linje med andre partnere i andre forhold?

Hun trenger ingen behandler, støttekontakt, veileder eller omsorgsarbeider i kjæresten sin. Hun trenger en venn og en elsker. Hun trenger ikke at du behandler henne med silkehansker eller at du går på eggeskall rundt henne, hun falt for deg, før du visste om diagnosen og trolig ser på henne litt annerledes enn tidligere.

Å være i et forhold med en som er syk er ikke mer krevende enn andre forhold, -så lenge vedkommende tar ansvar for sitt liv og ønsker å bli bedre, og så lenge du er kjæresten og ikke leker terapeut. Og så lenge dere bevisst går inn for å ha en åpen og brutalt ærlig dialog.

[XbellaX]

Folk blir ikke bare kvitt personlighetsforstyrrelse.

For å trives med en borderlineperson bør man ha en eller annen personlighetsforstyrrelse selv. Hvis du vokste opp med en mor som var krevende og emosjonell, så vil vel denne dama her fremstå som selve livsgnisten i livet ditt, og du vil kalle hennes symptomer for "ildfullhet" og "kreativitet" og føle at du er Mannen som Redder Henne. Det kan bli helt vidunderlig for dere begge, og det hele kan kanskje kulminere i et kunstverk.

Men hvis det er slik at du har en borderline-knagg i hjertet ditt som hun kan henge borderline-selvet sitt på, så husk: Ikke få barn!

1.) Det ingenting som heter en borderlineperson.

2.) "For å trives med en borderlineperson bør man ha en eller annen personlighetsforstyrrelse selv." Selvsagt må man ikke det. Mennesker med eupf er like forskjellige som resten av oss.

[XbellaX]

Hun har det verst ja, men det er ikke enkelt å forholde seg til henne når meninger skifter hyppig.

Forstår også hvorfor hun holdt dette hemmelig, selv om det er litt uheldig, jeg hadde nok ikke involvert meg tidlig dersom jeg kjente til dette. Men nå er jeg altså følelsesmessig involvert, og det var kanskje også hennes hensikt å fortelle det når båndene ble knyttet.

Hun kan vise en utrolig selvinnsikt, som gjør at jeg føler meg trygg på fremtiden, men ord og handling henger ikke sammen.

Hun har hatt ett kaotisk liv hittil, og jeg vet sannelig ikke om jeg skal satse på å gå i denne kampen........

'"Hun kan vise en utrolig selvinnsikt, som gjør at jeg føler meg trygg på fremtiden, men ord og handling henger ikke sammen. Hun har hatt ett kaotisk liv hittil,"

Her skal du være obs. Vær konkret og tydelig på at alle flotte ord holder ikke, du vil se handling. Be henne om bevis på at hun ønsker å snu dette kaotiske til et godt forhold.

Dere har god tid, trenger ikke gifte dere i morgen. Føler du at dette er noe du ikke klarer å takle, noe som er forstålig dersom alt hun kommer med er store ord og ingen til å backe det opp med, så snakk med henne om det og vis henne hvor usikker du er.

[Gjest gg_g_ggi]

Folk blir ikke bare kvitt personlighetsforstyrrelse.

For å trives med en borderlineperson bør man ha en eller annen personlighetsforstyrrelse selv. Hvis du vokste opp med en mor som var krevende og emosjonell, så vil vel denne dama her fremstå som selve livsgnisten i livet ditt, og du vil kalle hennes symptomer for "ildfullhet" og "kreativitet" og føle at du er Mannen som Redder Henne. Det kan bli helt vidunderlig for dere begge, og det hele kan kanskje kulminere i et kunstverk.

Men hvis det er slik at du har en borderline-knagg i hjertet ditt som hun kan henge borderline-selvet sitt på, så husk: Ikke få barn!

Det var da voldsomt til generalisering.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det avhenger helt av kjæresten din. Er hun villig til å jobbe med seg selv, er hun villig til å gå i terapi, ta medisiner(om hun blir rådet til dette), pushe seg selv, er hun villig til å gjøre noe for å bli bedre selv og ikke kun vente på at behandler skal fikse henne, eller vil hun langt heller leve ut sin destruktivitet og sitte stille og gjøre ingenting.

Kjæresten din er ikke borderline, hun har borderline. Hun er ikke sin diganose, hun er uendelig mye mer enn det, klarer du å se det? Ser du hva du falt for med henne, eller overskygger "faenskapet"(som det så absolutt er) plutselig alt? Er du villig til å støtte henne og være der for henne, akkurat på lik linje med andre partnere i andre forhold?

Hun trenger ingen behandler, støttekontakt, veileder eller omsorgsarbeider i kjæresten sin. Hun trenger en venn og en elsker. Hun trenger ikke at du behandler henne med silkehansker eller at du går på eggeskall rundt henne, hun falt for deg, før du visste om diagnosen og trolig ser på henne litt annerledes enn tidligere.

Å være i et forhold med en som er syk er ikke mer krevende enn andre forhold, -så lenge vedkommende tar ansvar for sitt liv og ønsker å bli bedre, og så lenge du er kjæresten og ikke leker terapeut. Og så lenge dere bevisst går inn for å ha en åpen og brutalt ærlig dialog.

''Kjæresten din er ikke borderline, hun har borderline.''

Om sykdommer er dette et utmerket utsagn. Når det gjelder personlighetsforstyrrelser, er jeg langt mer i tvil. I meget stor grad er personlighetsforstyrrelser noe en er.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Bibelen, 1. Korinterne 13,4-7. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.''

Hvis du tror betingelsesløst på dette, er hun nok kvinnen i ditt liv...

Hvis ikke, ......

[XbellaX]

''Kjæresten din er ikke borderline, hun har borderline.''

Om sykdommer er dette et utmerket utsagn. Når det gjelder personlighetsforstyrrelser, er jeg langt mer i tvil. I meget stor grad er personlighetsforstyrrelser noe en er.

I langt større grad er diagnosen sveiset sammen med personligheten men du kan velge å fremme det som er sunt og positivt i mennesket som strever med Borderline og ikke røre alt sammen til en kjukk grøt og kalle det psykt. Det gjør noe med menneskeverdet å si at slik er hun og slik vil hun alltid være. Mennesker med Borderline er også ulike, akkurat som oss andre.

[frosken]

Jeg tror jeg ville forsøkt å ikke forholde meg til at hun har en diagnose. Du må finne ut om hun er den du ønsker å dele livet med, med hennes gode og dårlige sider. Diagnosen hjelper dere ikke. Den forklarer ikke egentlig noe, den bare oppsummerer eller beskriver hvordan hun er eller har det.

Hvor gode utsikter det er til at hun skal modnes i en slik grad at hun ikke lenger kan sies å ha en personlighetsforstyrrelse, tenker jeg delvis avhenger av både hvordan hun fungerer nå og hvor lenge hun har gått i behnadling etc. Mange utvikler en mer moden personlighet i 30-årene, men ikke alle.

Men hovedbudskapet mitt er at du må kjenne eteter om dette er den kvinnen du vil leve med, slik som hun er med sine gode og svake sider.

[Gjest itteno]

''Kjæresten din er ikke borderline, hun har borderline.''

Om sykdommer er dette et utmerket utsagn. Når det gjelder personlighetsforstyrrelser, er jeg langt mer i tvil. I meget stor grad er personlighetsforstyrrelser noe en er.

... Og hva ER man om man blir frisk fra en pf - hva vil du da kalle det?

[Gjest itteno]

I langt større grad er diagnosen sveiset sammen med personligheten men du kan velge å fremme det som er sunt og positivt i mennesket som strever med Borderline og ikke røre alt sammen til en kjukk grøt og kalle det psykt. Det gjør noe med menneskeverdet å si at slik er hun og slik vil hun alltid være. Mennesker med Borderline er også ulike, akkurat som oss andre.

Enig..

[Spenol(1)]

'' Hvilke utfordringer vil jeg få fremover dersom jeg velger å fortsette i dette forholdet, og vil hun bli kvitt faenskapen? Vi er begge i 30 årene''

Hvilke utfordringer har dere per i dag? Jeg tror du må belage deg på mye faenskap fremover. Spørsmålet er hvor mye orker å kontral hva du føler du får igjen. Går det i pluss eller minus?

[Spenol(1)]

''Kjæresten din er ikke borderline, hun har borderline.''

Om sykdommer er dette et utmerket utsagn. Når det gjelder personlighetsforstyrrelser, er jeg langt mer i tvil. I meget stor grad er personlighetsforstyrrelser noe en er.

'' Om sykdommer er dette et utmerket utsagn. Når det gjelder personlighetsforstyrrelser, er jeg langt mer i tvil. I meget stor grad er personlighetsforstyrrelser noe en er.''

Vi kan vel enes om at denne dama _har_ problemer?