Borderline kjæreste

[Gjest go away]

Hun har det verst ja, men det er ikke enkelt å forholde seg til henne når meninger skifter hyppig.

Forstår også hvorfor hun holdt dette hemmelig, selv om det er litt uheldig, jeg hadde nok ikke involvert meg tidlig dersom jeg kjente til dette. Men nå er jeg altså følelsesmessig involvert, og det var kanskje også hennes hensikt å fortelle det når båndene ble knyttet.

Hun kan vise en utrolig selvinnsikt, som gjør at jeg føler meg trygg på fremtiden, men ord og handling henger ikke sammen.

Hun har hatt ett kaotisk liv hittil, og jeg vet sannelig ikke om jeg skal satse på å gå i denne kampen........

Emosjonell berg- og dalbane. Om man orker det så er det jo greit. Man kan gjerne snakke om menneskeverd, forståelse bla bla. Det blir ikke lettere å forholde seg til dette ved å forstå seg til det.

Det som var OK i går, er plutselig galt neste dag. Det hun takket deg for i sted, er plutselig noe hun bebreider deg for senere. Du bryr deg for mye, du bryr deg for lite.

Jeg tror ikke du skal ha forhåpninger om bedring her, sannsynligvis vil det bli verre jo mer involvert dere er og den sanne personligheten blottlegger seg og man får oppleve opp og nedturene i større grad.

Du blir tvunget til å være med på dette, enten du vil eller ei. Enten så følger du med eller så må du være utrolig prinsippfast og rigid i din måte å forholde deg til det på, for ikke bli gal selv.

Jeg ville aldri tenkt tanken på å få barn, både av hensyn til deg selv og evt. barn.

Snakker av erfaring, med barn å hele pakka. Unner ingen slik elendighet.

Vet det er vanskelig å bryte når man allerede er involvert, men tror det blir ennå vanskeligere å bli.

[Gjest utfordring]

Emosjonell berg- og dalbane. Om man orker det så er det jo greit. Man kan gjerne snakke om menneskeverd, forståelse bla bla. Det blir ikke lettere å forholde seg til dette ved å forstå seg til det.

Det som var OK i går, er plutselig galt neste dag. Det hun takket deg for i sted, er plutselig noe hun bebreider deg for senere. Du bryr deg for mye, du bryr deg for lite.

Jeg tror ikke du skal ha forhåpninger om bedring her, sannsynligvis vil det bli verre jo mer involvert dere er og den sanne personligheten blottlegger seg og man får oppleve opp og nedturene i større grad.

Du blir tvunget til å være med på dette, enten du vil eller ei. Enten så følger du med eller så må du være utrolig prinsippfast og rigid i din måte å forholde deg til det på, for ikke bli gal selv.

Jeg ville aldri tenkt tanken på å få barn, både av hensyn til deg selv og evt. barn.

Snakker av erfaring, med barn å hele pakka. Unner ingen slik elendighet.

Vet det er vanskelig å bryte når man allerede er involvert, men tror det blir ennå vanskeligere å bli.

Takk for innlegget, veldig innsiktsfullt skrevet. Selv om jeg er glad i henne så er det nok best for meg å trekke meg ut....

Takler dette forholdet dårlig, og er redd for å bli gal selv

[Gjest Psyk av alt]

Takk for innlegget, veldig innsiktsfullt skrevet. Selv om jeg er glad i henne så er det nok best for meg å trekke meg ut....

Takler dette forholdet dårlig, og er redd for å bli gal selv

Jeg har selv hatt denne diagnosen. Alle forhold til menn har ført til katastrofe.

Det har tatt meg 7 års terapi, 2 ganger i uken, å "bli kvitt" diagnosen.

Jeg går fortstt i terapi, nå kun en gang pr uke, og skal avslutte til jul.

Det har krevet utrolig mye hard jobbing å bli frisk.

Hvis hun ikke går til behandling råder jeg deg til å avslutte. Dessverre.