Kvinner bør holde seg hjemme...

[laban]

Sorry, jeg har også lest begge og har dem i bokhylla )

Jeg tilgir deg, kanskje bibliotekaren gjør det også ;-))

[Gjest prust]

''I Vinterbarn skildres jo ett typisk trekk ved den perioden, som jeg vil tro ingen ønsker tilbake: At enslige uten barn ofte måtte være leieboere inne i en families hjem, i byene.''

Nå tuller du fælt. "Vinterbarn" er skrevet av Dea Trier Mørch og handler om livet på en fødestue, en meget god bok forøvrig. )

Er det ikke Sommerbarn hun mener da?

Den boka med hun jenta som sitter på brygga med ryggen til?

[Lillemus]

Er det ikke Sommerbarn hun mener da?

Den boka med hun jenta som sitter på brygga med ryggen til?

Hvem er det som har skrevet Sommerbarn?

[Gjest prust]

Hvem er det som har skrevet Sommerbarn?

Jeg sa feil. Jeg mente Vidunderbarnm av Roy Jacobsen. Handler om oppvekst i Oslo på 60 tallet.

[Gjest segunda]

Det der er den amerikanske fantasiversjonen av det hele. Selv om kvinner var hjemmearbeidende før, så var det ikke slik at menn flest tedde seg slik du beskrev. Eller at kvinners arbeidsoppgaver var så begrenset/begrensende!

Man hadde ofte matauk sammen i form av et lite gårdsbruk/fiske/jordlapp.

Storfamilien var mer innvolvert i hverandres hverdag.

Kvinner dro store deler av lasset på lik linje med mannen, ved å både sy og veve for andre, holde samfunnstradisjoner i hevd. Og hadde kvinnefellesskap til nytte for både den enkelte og for samfunnet.

Man jobbet i større grad sammen! Men det snakker man lite om i krigen om hvem som har skylda i våre dager.. Spørs om ikke begge parter er ganske store tapere i det lange løp. Og ganske ensomme med sitt i tillegg.

Du beskriver samfunnet som var før det jeg beskrev. Jeg var bare 50 år tilbake i tid. Du er 150.

[laban]

Er det ikke Sommerbarn hun mener da?

Den boka med hun jenta som sitter på brygga med ryggen til?

Det var litt mer avansert enn bare årstider. Se nedenfor ;-)

[Gjest prust]

Det var litt mer avansert enn bare årstider. Se nedenfor ;-)

;-)

[Lillemus]

Jeg sa feil. Jeg mente Vidunderbarnm av Roy Jacobsen. Handler om oppvekst i Oslo på 60 tallet.

*humrer* Jeg skjønte hun mente "Vidunderbarn", men lurte litt på hvilken bok "Sommerbarn" var. ;o)

[Angustia]

Ja, det var tider det!

Ingen skrekkelige barnehager som oppdrar barna våre til usjølstendige og bortskjemte troll, ingen stakkars nøkkelbarn som er dømt til å gå til grunne pga manglende omsorg -(og ergo ingen narkotikaproblematikk eller køer i psykiatrien), ingen kvinner som må lide under press til utdanning og sjølrealisering, ingen skilsmisser og all den styggedommen de medfører, og garantert ingen tidsklemme!

Nei, de eneste som vil lide under dette er Lerums fabrikker og bakeriene. Er det ikke noen menn her som kan starte 50-talls partiet, please?!

[Gjest segunda]

Ja, det var tider det!

Ingen skrekkelige barnehager som oppdrar barna våre til usjølstendige og bortskjemte troll, ingen stakkars nøkkelbarn som er dømt til å gå til grunne pga manglende omsorg -(og ergo ingen narkotikaproblematikk eller køer i psykiatrien), ingen kvinner som må lide under press til utdanning og sjølrealisering, ingen skilsmisser og all den styggedommen de medfører, og garantert ingen tidsklemme!

Nei, de eneste som vil lide under dette er Lerums fabrikker og bakeriene. Er det ikke noen menn her som kan starte 50-talls partiet, please?!

De kurdiske venninnene mine i Irak var helt skrekkslagne over at jeg bodde alene og barna var flyttet hjemmefra. De sa at de heller ville dø og påpekte at de levde i lykkelige familier. Jeg så at familiene var lykkelige, men jeg er skrekkslagen over makten mennene har. Hvem av oss har "rett"?

[Gjest segunda]

Nei, og det fantes jo heller ikke depresjon på den tiden-bare en haug med "vanskelige kvinner". *ironi* fyi.

Det fantes også late, uoppdragne og dumme barn.....

[Angustia]

De kurdiske venninnene mine i Irak var helt skrekkslagne over at jeg bodde alene og barna var flyttet hjemmefra. De sa at de heller ville dø og påpekte at de levde i lykkelige familier. Jeg så at familiene var lykkelige, men jeg er skrekkslagen over makten mennene har. Hvem av oss har "rett"?

Hmm, godt spørsmål...

Ingen av dere har "rett", det fins heilt klart fordeler og ulemper med begge livssituasjonene., men det viktigste må være at dere (i all hovedsak) trives med livsstilen og lever meiningsfylte liv. Men valgfrihet er essensielt for meg.

Du har fordelen av at du i langt større grad kan velge hvordan du vil leve livet ditt. Fordelene med storfamilie og tette familiebånd kan du langt på vei kompensere med andre nettverk, og du står fritt til å danne nye nettverk og endre livsstil.

Samtidig ser vi at ensomhet og tomhetsfølelse er et stadig økende problem i Norge, og søken etter en dypering meining med

tilværelsen tar nye former etter hvert som religion er på vikende front.

Vi får plukke ut det beste fra begge sider og si ja takk, begge deler ;-)

[Gjest segunda]

Hmm, godt spørsmål...

Ingen av dere har "rett", det fins heilt klart fordeler og ulemper med begge livssituasjonene., men det viktigste må være at dere (i all hovedsak) trives med livsstilen og lever meiningsfylte liv. Men valgfrihet er essensielt for meg.

Du har fordelen av at du i langt større grad kan velge hvordan du vil leve livet ditt. Fordelene med storfamilie og tette familiebånd kan du langt på vei kompensere med andre nettverk, og du står fritt til å danne nye nettverk og endre livsstil.

Samtidig ser vi at ensomhet og tomhetsfølelse er et stadig økende problem i Norge, og søken etter en dypering meining med

tilværelsen tar nye former etter hvert som religion er på vikende front.

Vi får plukke ut det beste fra begge sider og si ja takk, begge deler ;-)

Jeg sier 'ja takk begge deler' hele tiden, men med årene innser jeg at valgfriheten er ikke den samme som jeg trodde før. Jeg har ingen mulighet 'å snu tilbake'. Ikke ønsker jeg meg inn i ekteskapet igjen, skilsmissen har jeg aldri angret på, og jeg kan ikke flytte og bo nærmere storfamilien. Venter bare på barnebarn for å få fylt opp det tomme gapet jeg føler eksisterer i livet mitt. Alternativt finne kjærligheten i mitt liv, men har egentlig forsonet meg med at det er for sent...............

De damene hadde mye rett.....

[Angustia]

Jeg sier 'ja takk begge deler' hele tiden, men med årene innser jeg at valgfriheten er ikke den samme som jeg trodde før. Jeg har ingen mulighet 'å snu tilbake'. Ikke ønsker jeg meg inn i ekteskapet igjen, skilsmissen har jeg aldri angret på, og jeg kan ikke flytte og bo nærmere storfamilien. Venter bare på barnebarn for å få fylt opp det tomme gapet jeg føler eksisterer i livet mitt. Alternativt finne kjærligheten i mitt liv, men har egentlig forsonet meg med at det er for sent...............

De damene hadde mye rett.....

Ja, jeg ser den...

Men jeg er overbevist om at venninnene dine også kan føle ensomhet i blant, til tross for storfamilien rundt seg .Og "grunnløs" ensomhetsfølelse kan være vel så tung. Tidvis føler sikkert de også behovet for å fylle livet med nye / andre ting, men mulighetene er begrensa.

Slik jeg har lært å kjenne deg her inne tror jeg alvorlig talt du hadde fått både klaustrofobi og seriøs panikk om dere hadde bytta liv en måneds tid, hehe ;-)

Og psst: Det er aldri for seint å finne kjærligheten, den dukker som kjent opp når man minst venter det!

[Gjest segunda]

Ja, jeg ser den...

Men jeg er overbevist om at venninnene dine også kan føle ensomhet i blant, til tross for storfamilien rundt seg .Og "grunnløs" ensomhetsfølelse kan være vel så tung. Tidvis føler sikkert de også behovet for å fylle livet med nye / andre ting, men mulighetene er begrensa.

Slik jeg har lært å kjenne deg her inne tror jeg alvorlig talt du hadde fått både klaustrofobi og seriøs panikk om dere hadde bytta liv en måneds tid, hehe ;-)

Og psst: Det er aldri for seint å finne kjærligheten, den dukker som kjent opp når man minst venter det!

En måned hadde jeg nok alltid klart, men det spørs med måned nr. 2;-).

Venninnene mine beundrer meg og mennene har respekt for meg også, hva skal jeg be om mer?

Kjærligheten har jeg gitt opp...............jeg er gått ut på dato;-(

[Angustia]

En måned hadde jeg nok alltid klart, men det spørs med måned nr. 2;-).

Venninnene mine beundrer meg og mennene har respekt for meg også, hva skal jeg be om mer?

Kjærligheten har jeg gitt opp...............jeg er gått ut på dato;-(

''Kjærligheten har jeg gitt opp...............jeg er gått ut på dato;-(''

Pøhhh, sludder & pølsevev! Du skremmer nok vannet av FRP'ere og de som vil ha en underdanig kjæreste, men det er vel like greit

[Gjest segunda]

''Kjærligheten har jeg gitt opp...............jeg er gått ut på dato;-(''

Pøhhh, sludder & pølsevev! Du skremmer nok vannet av FRP'ere og de som vil ha en underdanig kjæreste, men det er vel like greit

''Du skremmer nok vannet av FRP'ere og de som vil ha en underdanig kjæreste, men det er vel like greit ;)''

Ja det er like greit;-) Min bror sa at det var fordommer å utelukke alle menn fra FRP, men han fikk klar beskjed om at han ikke viste hva det partiet var for noe... (han har bare vært fire dager i Norge),,,,

[Angustia]

''Du skremmer nok vannet av FRP'ere og de som vil ha en underdanig kjæreste, men det er vel like greit ;)''

Ja det er like greit;-) Min bror sa at det var fordommer å utelukke alle menn fra FRP, men han fikk klar beskjed om at han ikke viste hva det partiet var for noe... (han har bare vært fire dager i Norge),,,,

Nettopp :-p! Jeg er mot fordommer, men ett sted får da grensa gå, hehe ;-)

[EnolaGay]

Du beskriver samfunnet som var før det jeg beskrev. Jeg var bare 50 år tilbake i tid. Du er 150.

Nei det tror jeg ikke. Den familien du beskrev er ikke virkelig, den har aldri vært det utenfor de strømlinjeformede amerikanske forstadene. Og på film.

Jeg vokste opp i gokk på søttitallet. 90% av kjerringene var hjemme med unger, resten var lærere. Og en jordmor.

Det var småbruk, fiskerier, og kakelotteri til inntekt for redningsskøyta. Mange av mennene jobbet borte på veianlegg hele uka. Kvinnfolka "drev" hele bygda de.

[Angustia]

Nei det tror jeg ikke. Den familien du beskrev er ikke virkelig, den har aldri vært det utenfor de strømlinjeformede amerikanske forstadene. Og på film.

Jeg vokste opp i gokk på søttitallet. 90% av kjerringene var hjemme med unger, resten var lærere. Og en jordmor.

Det var småbruk, fiskerier, og kakelotteri til inntekt for redningsskøyta. Mange av mennene jobbet borte på veianlegg hele uka. Kvinnfolka "drev" hele bygda de.

''Jeg vokste opp i gokk på søttitallet. 90% av kjerringene var hjemme med unger, resten var lærere. Og en jordmor.

Det var småbruk, fiskerier, og kakelotteri til inntekt for redningsskøyta. Mange av mennene jobbet borte på veianlegg hele uka. Kvinnfolka "drev" hele bygda de.''

Hehe, bortsett fra fiskerier og at kakelotteriene i bygda mi gikk til inntekt for bedehuset, kunne dette vært beskrivelsen av min barndom