Gondor Skrevet 17. juni 2011 Skrevet 17. juni 2011 Nå har det vært mye snakk om pf nedover her. Jeg er selv diagnostisert med tre forskjellige pf og det skjønner jeg ingenting av. Bortsett når jeg leser om symptomene, da kjenner jeg meg igjen. Jeg lurer på om det ikke er slik at en kan bære pf inni seg og ikke agere det ut. Jeg er blitt en mester i holde det hele inni meg. Jeg lurer også på om det hele blir stagget av alle medisinene jeg tar. Kanskje man ikke skal ransake sitt indre så grundig. Lurer på hvordan det er i andre kulturer. Det lurer jeg i grunnen på når det gjelder alle psykiske lidelser. Hva om man fikk et sunt utløp for all galskapen som surrer rundt i hodet? Gjennom dans, gjennom all slags former for kunst, gjennom jevn omgang med ildfulle mennesker. Tenk på alle kunstverk, alle malerier, alle symfonier, all kunst som er blitt kreert av såkalt gale mennesker. Lurer på hvordan de hadde det i sitt indre. Hvordan ser det ut oppi hodet til folk flest? Er de like paranoide som meg? Gruer de seg til alle sosiale sammenkomster? Jeg tror ikke det. Kanskje cluet er å akseptere seg selv med alle sine feil og mangler. Kanskje man skal slutte å kalle det feil og mangler. Jeg er en lytter. Lytter og lytter og lytter. Feigt på mange måter for da slipper jeg å eksponere meg selv. Men det er svært få jeg vil dele mitt indre med. Da får jeg bare en flau smak i munnen og jeg føler meg energiløs. Men så var det disse pf. Paranoid. Ok, det stemmer jo, men jeg bryr meg ikke noe om det. Sånn har det alltid vært. Jeg er vant til det. Jeg har skrevet en lang liste som jeg vil ta opp med psykologen min til høsten. Deriblant det. Jeg er heldig jeg, som har en psykiater og en psykolog som er så dyktige og sympatiske. Så var det unnvikende. Kjenner meg meget godt igjen i det også. Er det kanskje en trøst å lese om at det er flere som har det som meg? Så var det eupf. Den diagnosen fikk jeg både hos psykologen og psykiateren. Da psykologen sa det tenkte jeg: for en dust. Da psykiateren sa det kunne jeg like gjerne ha tatt av meg alle klærne og lagt meg på benken. Så heavy var det. Og gjennom alt dette, bp, eupf, unnvikende og paranoid pf er jeg fremdeles et menneske med rett til å være her. Og det har pokker meg alle! 0 Siter
Gjest Nevertheless Skrevet 18. juni 2011 Skrevet 18. juni 2011 Det har vi alle, er enig i det. Selv om jeg føler at jeg ikke har det. Husk du er mye mer enn personlighetforstyrrelsene dine. 0 Siter
Gjest gg_g_ggi Skrevet 18. juni 2011 Skrevet 18. juni 2011 Det har vi alle, er enig i det. Selv om jeg føler at jeg ikke har det. Husk du er mye mer enn personlighetforstyrrelsene dine. Unnskyld meg, men hvordan kan man vært så mye mer enn diagnosene sine, spesielt når alle tre er personlighetsdiagnoser?! Jeg har mine tvil om det i mange tifeller er så fryktelig til hjelp for den det gjelder å få hele tre slike diagnoser hengende ved seg. 0 Siter
Gjest Nevertheless Skrevet 18. juni 2011 Skrevet 18. juni 2011 Unnskyld meg, men hvordan kan man vært så mye mer enn diagnosene sine, spesielt når alle tre er personlighetsdiagnoser?! Jeg har mine tvil om det i mange tifeller er så fryktelig til hjelp for den det gjelder å få hele tre slike diagnoser hengende ved seg. ''Unnskyld meg, men hvordan kan man vært så mye mer enn diagnosene sine, spesielt når alle tre er personlighetsdiagnoser?!'' Fordi diagnosene kun har kriterier for negative egenskaper, ikke positive. Skulle man hatt en diagnose for hele sin personlighet, måtte man ha diagnoser for mental GOD helse også. 0 Siter
Gondor Skrevet 18. juni 2011 Forfatter Skrevet 18. juni 2011 ''Unnskyld meg, men hvordan kan man vært så mye mer enn diagnosene sine, spesielt når alle tre er personlighetsdiagnoser?!'' Fordi diagnosene kun har kriterier for negative egenskaper, ikke positive. Skulle man hatt en diagnose for hele sin personlighet, måtte man ha diagnoser for mental GOD helse også. Godt med et positivt menneskesyn! 0 Siter
Gjest Nevertheless Skrevet 18. juni 2011 Skrevet 18. juni 2011 Godt med et positivt menneskesyn! Ja, du må ikke glemme at dine positive personlige egenskaper er mye større enn dine negative. Det er fort gjort å bare tenke sine negative sider, og glemme at det mest med den er positivt. 0 Siter
Gondor Skrevet 18. juni 2011 Forfatter Skrevet 18. juni 2011 Ja, du må ikke glemme at dine positive personlige egenskaper er mye større enn dine negative. Det er fort gjort å bare tenke sine negative sider, og glemme at det mest med den er positivt. Takk kjære deg! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.