Gondor Skrevet 18. juni 2011 Skrevet 18. juni 2011 Jeg er gift men jeg bor ikke sammen med mannen min. Mye av dette skyldes alkohol. Han drikker mye. Han er alltid full av lovord om meg og sier at han elsker meg over alt på denne jord, men jeg klarer ikke annet enn å føle forakt eller medynk for ham når han drikker. Ofte tar jeg meg i å ønske å treffe en edruelig mann som kan ta vare på seg selv og ikke trenger min hjelp i ett og alt. Allikevel føler jeg meg forpliktet ovenfor ham. Vi har tross alt tre vidunderlige barn sammen. Noen som har erfaring med dette? 0 Siter
Gondor Skrevet 18. juni 2011 Forfatter Skrevet 18. juni 2011 Hvor gamle er barna? De er 10, 16 og 18. 0 Siter
Mandolaika Skrevet 18. juni 2011 Skrevet 18. juni 2011 De er 10, 16 og 18. Dere er gift, men bor ikke sammen. De vidunderlige barna vil dere jo uansett ha sammen om dere ikke forblir gift. Ønsker du å skilles, men føler at du ikke kan det pga. barna? 0 Siter
Gjest grublendeikveld Skrevet 18. juni 2011 Skrevet 18. juni 2011 Hva skjer når han drikker? Blir han gretten, voldelig, eller? Jeg synes at hvis du ikke trives med denne mannen, og ikke bor sammen med ham, så hadde jeg enten: vært fornøyd med situasjonen som den er; eller: tatt ut skilsmisse. Dine barn blir ikke de eneste skilsmissebarna i gata, vær du sikker. og de må jo ane ugler i mosen siden dere ikke bor sammen? 0 Siter
Gondor Skrevet 18. juni 2011 Forfatter Skrevet 18. juni 2011 Dere er gift, men bor ikke sammen. De vidunderlige barna vil dere jo uansett ha sammen om dere ikke forblir gift. Ønsker du å skilles, men føler at du ikke kan det pga. barna? Ja jeg føler at barna vil at vi skal være gift selv om den mellomste en dag sa: mamma, jeg skulle ønske du fant en du kunne dele følelsene dine med! Jeg vil ikke såre mannen min heller. Men sannheten er at jeg gjør masse for ham men han gjør ingenting tilbake. Jeg handler for ham; han orker ikke å gå ut, jeg rydder kjøkkenet hans for barnas skyld når de skal være hos ham, vasker klærne hans, går ut med søppelet osv. Jeg er drittlei. Jeg tenner ikke på ham heller. Hva pokker skal jeg gjøre? 0 Siter
Mandolaika Skrevet 18. juni 2011 Skrevet 18. juni 2011 Ja jeg føler at barna vil at vi skal være gift selv om den mellomste en dag sa: mamma, jeg skulle ønske du fant en du kunne dele følelsene dine med! Jeg vil ikke såre mannen min heller. Men sannheten er at jeg gjør masse for ham men han gjør ingenting tilbake. Jeg handler for ham; han orker ikke å gå ut, jeg rydder kjøkkenet hans for barnas skyld når de skal være hos ham, vasker klærne hans, går ut med søppelet osv. Jeg er drittlei. Jeg tenner ikke på ham heller. Hva pokker skal jeg gjøre? Du vil ikke såre mannen din, men hvor mye har ikke han såret deg? Jeg synes du skal begynne og leve igjen jeg. Dere bor jo ikke sammen, hva er dette ekteskapet verdt? Ungene er store nok til å forstå tror jeg. 0 Siter
Sør Skrevet 18. juni 2011 Skrevet 18. juni 2011 Ja jeg føler at barna vil at vi skal være gift selv om den mellomste en dag sa: mamma, jeg skulle ønske du fant en du kunne dele følelsene dine med! Jeg vil ikke såre mannen min heller. Men sannheten er at jeg gjør masse for ham men han gjør ingenting tilbake. Jeg handler for ham; han orker ikke å gå ut, jeg rydder kjøkkenet hans for barnas skyld når de skal være hos ham, vasker klærne hans, går ut med søppelet osv. Jeg er drittlei. Jeg tenner ikke på ham heller. Hva pokker skal jeg gjøre? Les det du skriver. Hvordan ville du reagert hvis andre hadde skrevet det samme? Det er en voksen mann du rydder opp etter. Du fortjener en annen! Med vennlig hilsen 0 Siter
Gondor Skrevet 18. juni 2011 Forfatter Skrevet 18. juni 2011 Du vil ikke såre mannen din, men hvor mye har ikke han såret deg? Jeg synes du skal begynne og leve igjen jeg. Dere bor jo ikke sammen, hva er dette ekteskapet verdt? Ungene er store nok til å forstå tror jeg. Av og til lengter jeg dypt etter en voksen mann...... 0 Siter
Mandolaika Skrevet 18. juni 2011 Skrevet 18. juni 2011 Av og til lengter jeg dypt etter en voksen mann...... Ja, det skjønner jeg godt. Jeg synes det er på tide at du kan unne deg det nå. 0 Siter
Gondor Skrevet 18. juni 2011 Forfatter Skrevet 18. juni 2011 Ja, det skjønner jeg godt. Jeg synes det er på tide at du kan unne deg det nå. Takk... 0 Siter
Gjest fyi Skrevet 19. juni 2011 Skrevet 19. juni 2011 Jeg tenker at han har ingen videre motivasjon til å endre adferd hvis du alltid er der for å "plukke opp slakket" (eller hva det heter) når han ikke leverer det man bør forvente av et voksent menneske. Lest om medavhengighet? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.