Kanskje kan jeg se det sånn?

[Gjest ikke alene nei.....]

Alle disse voldtektene som skjer rundt omkring, stakkars mennesker. Jeg trodde jeg var alene om den erfaringen da jeg som veldig ung fikk denne uønskede erfaringen. Nå ser jeg jo at det er veldig mange dette gjelder.

Når jeg tenker på alle de andre som erfarer dette blir jeg lei meg og sint på de som gjør sånne ting. Burde jeg også være sint på han som gjorde dette mot meg? Er jeg motbydelig pga dette? Fordømmer alle mennesker meg og forlater meg om de får vite dette?

Jeg kan se at det ikke er den voldtattes skyld når det gjelder alle andre, men kan dette stemme for meg?

[Sør]

Hei,

Du er ikke alene, og selvsagt har du all verdens rett til å være rasende på kreket som gjorde dette mot deg.

Og like selvfølgelig er det ingen som verken fordømmer deg, eller synes du er "motbydelig" (du tenker da heller ikke det om andre!).

Det er ikke din feil. Ikke engang "litt". Helt sikkert!

Du kan ta kontakt med http://www.dixi.no så får du noen å snakke med om dette.

Alt godt,

[Gjest ikke alene nei.....]

Hei,

Du er ikke alene, og selvsagt har du all verdens rett til å være rasende på kreket som gjorde dette mot deg.

Og like selvfølgelig er det ingen som verken fordømmer deg, eller synes du er "motbydelig" (du tenker da heller ikke det om andre!).

Det er ikke din feil. Ikke engang "litt". Helt sikkert!

Du kan ta kontakt med http://www.dixi.no så får du noen å snakke med om dette.

Alt godt,

''Og like selvfølgelig er det ingen som verken fordømmer deg, eller synes du er "motbydelig"''

Jeg har faktisk perioder, sånn som nå, hvor jeg kjenner det lukter råttent av meg. Vasker og vasker, men det hjelper ingenting. Jeg tror at andre kan kjenne denne lukten og trekker meg derfor langt unna folk.

Jeg skulle ønske at jeg kunne si at dette gjør meg ingenting, minnene kan ikke nå meg lengre, jeg lever et bra liv idag. Dette greier jeg, ihvertfall ganske bra, innimellom. Akkurat nå er jeg ikke helt på stasjon igjen og har det vondt.

Det går sånn innimellom opp for meg at jeg har en fortid. Så greier jeg å fortrenge dette i lange perioder. Nå kommer den igjen veltende i hodet mitt. Jeg er kvalm og uvel.

Behandleren min sier at dette er ikke farlig og det er det sikkert ikke heller. Jeg dør jo ikke av det, men jeg føler meg veldig syk. Takk for at du svarte, skal prøve etter beste evne å takle dette litt bedre

[Sør]

''Og like selvfølgelig er det ingen som verken fordømmer deg, eller synes du er "motbydelig"''

Jeg har faktisk perioder, sånn som nå, hvor jeg kjenner det lukter råttent av meg. Vasker og vasker, men det hjelper ingenting. Jeg tror at andre kan kjenne denne lukten og trekker meg derfor langt unna folk.

Jeg skulle ønske at jeg kunne si at dette gjør meg ingenting, minnene kan ikke nå meg lengre, jeg lever et bra liv idag. Dette greier jeg, ihvertfall ganske bra, innimellom. Akkurat nå er jeg ikke helt på stasjon igjen og har det vondt.

Det går sånn innimellom opp for meg at jeg har en fortid. Så greier jeg å fortrenge dette i lange perioder. Nå kommer den igjen veltende i hodet mitt. Jeg er kvalm og uvel.

Behandleren min sier at dette er ikke farlig og det er det sikkert ikke heller. Jeg dør jo ikke av det, men jeg føler meg veldig syk. Takk for at du svarte, skal prøve etter beste evne å takle dette litt bedre

Jeg skal love deg at ingen du er sammen med (verken som venner eller noe mer) vil verken tenke slik, eller "lukte" noe slikt. Helt sikkert ikke. Det som skjedde er ikke din feil, og det gjør deg ikke mindre verdt, "broken goods", eller noe annet.

I stedet skal du være STOLT over at du overlever det som skjedde så godt som du nå engang gjør, og huske at du er det som på engelsk kalles "survivor". En overlever. Du overlevde, og det sier mye om din styrke.

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

Hvorfor i all verden skulle noen fordømme deg??? Du ba vel ikke om å bli voldtatt! Det er ingen andre enn voldtektsforbryteren som kan skyldes for dette, og det må du aldri tvile på!!