Angst/uro

[Hønemoren]

Har skrevet her tidligere om min oppstart av Cipralex, tatt en halv tabl. nå i snart 3 uker (en halv 10mg.). Økt nå til 3/4 tabl.

Har noen erfaring med å ta Sobril i tillegg fram til event. Cipralex virker? Event. hvor mye pr. døgn.

Min form er veldig variende, vært det i lengre tid og også nå med med den lille dose Cipralex hittil. Jeg kan være i grei nok form i et par uker, har ikke behov for Sobril, eller Imovane for søvn (tar disse sjelden) i disse ukene.

Deretter kommer plutselig et par-tre uker med dårlig form, uro i kroppen og helseangsten slår til. Verst på morgenkvisten. Føler da at sofaen er min beste venn.....er så utlada og giddalaus.

Dette har pågått noen måneder, nesten som en syklus synes jeg. Var sånn før jeg begynte med Cipralex også.

Jeg synes dette er SÅ slitsomt, er jo SÅ glad i gode perioder med mere overskudd og helt utslitt i de dårlige. Helt utmatta og orker så lite. Har som tidligere fortalt diagnosen generalisert angstnevrose og kronisk muskelsmertesyndrom.. Synes utmattelsen faktsik er verre enn muskelsmerter i de vonde periodene, men mange fibromyalgipasienter sier de opplever det sånn: utmattelsen verst.

Har noen erfaring med denne variasjonen i formen?

I de dårlige periodene har jeg skikkelig helseangst, innbiller meg at det feiler meg noe alvorlig, men da hadde jeg vel ikke hatt så gode perioder innimellom......og alle blodprøver er normale.Tyder vel på nerver?

Jeg er veldig takknemlig om noen kan svare meg om dere har noen erfaringer rundt dette.

Håper på lengre gode perioser så jeg kan få nyte sommeren bedre, som dere skjønner har jeg en dårlig periode nå og nettopp flyttet ned på "sommerresidensen" for sommeren så dette her er veldig lite behagelig.

På forhånd takk for innspill.

[Gjest sliter også]

Vet ikke om jeg kan hjelpe deg, men jeg kan trøste deg med at jeg også sliter. Det bør jeg absolutt ikke gjøre akkurat nå, jeg har massevis av ting som må gjøres.

Jeg tror det er ganske "normalt" at psykisk sykdom kommer i perioder. Man føler seg bedre, og så verre innimellom. Det er min erfaring. Kanskje er det lurt å godta at man har noen dårlige dager? De gode dagene kommer gjerne tilbake om en stund.

Tror det er lurt å sikre søvn, daglig mosjon, ikke være så passiv at de "ekle" tankene tar overhånd. Ta gjerne 10-15 mg sobril og kjenne hvordan den virker på deg. Tror anbefalt døgndose er å ikke gå over 45 mg tilsammen. Altså kan du ta 15 mg 3 ganger daglig om nødvendig. Den doseringen har ihvertfall jeg fått.

Ønsker deg alt godt!!!

[Svimern]

Dette ER helseangst. Det du beskriver kjenner igjen i detalj.

Jeg går på Cipralex. Det fungerer veldig bra på meg. Jeg har aldri brukt andre beroligende bortsett fra fysisk trening. Treningen er min stimulerende medisin som gir meg noen timer ro i kropp og sjell rett etter trening.

Jeg vim anbefale, ut fra mitt ståsted, at du først prøver noen måneder uten andre medisiner. Således gror jeg du vil bli mer oppmerksom på virkningen etter en stund. Du vil ikke merke noe fra dag til dag eller fra uke til uke, men om en måned eller tre når du ser tilbake vil du sammenligne og oppdage at du har blitt bedre. Du vil fortsatt kunne ha dårlige perioder selv om du bruker medisin, det har jeg. Bryr meg imidlertid mindre om de da jeg miksom ikke legger så mye tanker og følelser i det. Synes mi dre synd på meg selv.

Stå på! Det er ikke lett, det vet vi alle som sliter med den dritten, men for meg har Cipralex og trening blitt beste medisin.

[Hønemoren]

Dette ER helseangst. Det du beskriver kjenner igjen i detalj.

Jeg går på Cipralex. Det fungerer veldig bra på meg. Jeg har aldri brukt andre beroligende bortsett fra fysisk trening. Treningen er min stimulerende medisin som gir meg noen timer ro i kropp og sjell rett etter trening.

Jeg vim anbefale, ut fra mitt ståsted, at du først prøver noen måneder uten andre medisiner. Således gror jeg du vil bli mer oppmerksom på virkningen etter en stund. Du vil ikke merke noe fra dag til dag eller fra uke til uke, men om en måned eller tre når du ser tilbake vil du sammenligne og oppdage at du har blitt bedre. Du vil fortsatt kunne ha dårlige perioder selv om du bruker medisin, det har jeg. Bryr meg imidlertid mindre om de da jeg miksom ikke legger så mye tanker og følelser i det. Synes mi dre synd på meg selv.

Stå på! Det er ikke lett, det vet vi alle som sliter med den dritten, men for meg har Cipralex og trening blitt beste medisin.

Tusen hjertlig takk for svar, det svaret hjalp meg, Svimern.

Jeg har også tro på fysisk aktivitet og er faktisk stolt over meg selv som har klart å komme i gang i gjen med litt jogging etter over to år uten. Har vært ute to ganger pr. uke, 4-5km. og konkurrert med meg selv hvor lang tid jeg bruker, bare for moro skyld altså. Jogger på skogsvei. Går turer stort sett hver dag de andre dagene i uka. Har dessuten ei datter som backer meg opp, hun studerer idrett, helse og friluftsliv og har bl.a. skrevet eksamensoppgave om angst og fysisk aktivitet (fikk A) uten å vite hvor mye mamma'n sliter....

Jeg har begynt å tenke på vinteren, da blir jogginga redusert pga føret og jeg SKAL komme i gang med noe innendørs for en vinter til som den jeg hadde sist orker jeg ikke, ble altfor lite aktivitet.

Jeg skal som du skriver prøve å redusere på annen medisin for så å kutte helt ut, kan vel sikkert prøve på 10 mg. Cipralex fra nå. 5 mg. som jeg kanskje tenkte i starten ville holde gjør nok ikke det. Var vel uansett inne i en bedre periode og trodde Cipralex 5 mg. var grunnen alene... Må nok være tålmodig, virker vel ikke SÅ fort.

Blir jo nesten som man får angst for angsten når det går sånn opp og ned, gruer for neste nedtur om du skjønner. Håper jo hver gang go'periodene kommer at NÅ holder det og blir desto skuffa da tilbakefallet kommer, men, men, må vel lære meg å leve sånn.

Samvittigheten sliter jeg også med, har ikke den energien jeg vil ha til mine små, søte barnebarn som det har blitt flere av i l a 5 år, blir så sliten...

Igjen takk for svaret ditt, jeg skal ta notis av alt du skrev. Ønsker deg også lykke til. Klem fra meg.

[Hønemoren]

Vet ikke om jeg kan hjelpe deg, men jeg kan trøste deg med at jeg også sliter. Det bør jeg absolutt ikke gjøre akkurat nå, jeg har massevis av ting som må gjøres.

Jeg tror det er ganske "normalt" at psykisk sykdom kommer i perioder. Man føler seg bedre, og så verre innimellom. Det er min erfaring. Kanskje er det lurt å godta at man har noen dårlige dager? De gode dagene kommer gjerne tilbake om en stund.

Tror det er lurt å sikre søvn, daglig mosjon, ikke være så passiv at de "ekle" tankene tar overhånd. Ta gjerne 10-15 mg sobril og kjenne hvordan den virker på deg. Tror anbefalt døgndose er å ikke gå over 45 mg tilsammen. Altså kan du ta 15 mg 3 ganger daglig om nødvendig. Den doseringen har ihvertfall jeg fått.

Ønsker deg alt godt!!!

Takk til deg også for svar.

Det hjelper at vi er flere...

Bare det at i dårlige perioder så kommer den helseangsten for fullt om du skjønner, da er jeg helt sikker på at det feiler meg noe alvorlig. Tar nok veldig masse energi disse tankene, det er jeg bevisst på, men klarer ikke gjøre noe med det.

Har hatt Sobril i snart 20 år, tatt i perioder, ikke lange perioder og stort sett en pr. dag, noen ganger to. Har 15mg. Ikke blitt avhengig så tror nok jeg skal klare å ikke bli det når jeg ikke har blitt det før.

I de dårlige periodene føles det som jeg ikke orker noe, ikke overskudd. Er ikke flink til å snakke med mine nærmeste om det, vil liksom ikke plage dem...

Ønsker deg også lykke til videre, Klem fra meg.

[Hønemoren]

Dette ER helseangst. Det du beskriver kjenner igjen i detalj.

Jeg går på Cipralex. Det fungerer veldig bra på meg. Jeg har aldri brukt andre beroligende bortsett fra fysisk trening. Treningen er min stimulerende medisin som gir meg noen timer ro i kropp og sjell rett etter trening.

Jeg vim anbefale, ut fra mitt ståsted, at du først prøver noen måneder uten andre medisiner. Således gror jeg du vil bli mer oppmerksom på virkningen etter en stund. Du vil ikke merke noe fra dag til dag eller fra uke til uke, men om en måned eller tre når du ser tilbake vil du sammenligne og oppdage at du har blitt bedre. Du vil fortsatt kunne ha dårlige perioder selv om du bruker medisin, det har jeg. Bryr meg imidlertid mindre om de da jeg miksom ikke legger så mye tanker og følelser i det. Synes mi dre synd på meg selv.

Stå på! Det er ikke lett, det vet vi alle som sliter med den dritten, men for meg har Cipralex og trening blitt beste medisin.

Har du erfaring med at par glass vin selv om man tar Cipralex?

[Svimern]

Tusen hjertlig takk for svar, det svaret hjalp meg, Svimern.

Jeg har også tro på fysisk aktivitet og er faktisk stolt over meg selv som har klart å komme i gang i gjen med litt jogging etter over to år uten. Har vært ute to ganger pr. uke, 4-5km. og konkurrert med meg selv hvor lang tid jeg bruker, bare for moro skyld altså. Jogger på skogsvei. Går turer stort sett hver dag de andre dagene i uka. Har dessuten ei datter som backer meg opp, hun studerer idrett, helse og friluftsliv og har bl.a. skrevet eksamensoppgave om angst og fysisk aktivitet (fikk A) uten å vite hvor mye mamma'n sliter....

Jeg har begynt å tenke på vinteren, da blir jogginga redusert pga føret og jeg SKAL komme i gang med noe innendørs for en vinter til som den jeg hadde sist orker jeg ikke, ble altfor lite aktivitet.

Jeg skal som du skriver prøve å redusere på annen medisin for så å kutte helt ut, kan vel sikkert prøve på 10 mg. Cipralex fra nå. 5 mg. som jeg kanskje tenkte i starten ville holde gjør nok ikke det. Var vel uansett inne i en bedre periode og trodde Cipralex 5 mg. var grunnen alene... Må nok være tålmodig, virker vel ikke SÅ fort.

Blir jo nesten som man får angst for angsten når det går sånn opp og ned, gruer for neste nedtur om du skjønner. Håper jo hver gang go'periodene kommer at NÅ holder det og blir desto skuffa da tilbakefallet kommer, men, men, må vel lære meg å leve sånn.

Samvittigheten sliter jeg også med, har ikke den energien jeg vil ha til mine små, søte barnebarn som det har blitt flere av i l a 5 år, blir så sliten...

Igjen takk for svaret ditt, jeg skal ta notis av alt du skrev. Ønsker deg også lykke til. Klem fra meg.

Hei igjen!

Ja det å være aktiv hele året er nok viktig. Jeg må kjempe for å ikke miste treningslysten, men holder man ut kommer den raskt tilbake.

Jeg har tre barn selv og vet at det suger krefter. Jeg har det imidlertid mye bedre nå, etter jeg begynte med Cioralex, og jeg har mer å gi til barna.

Vin og Cioralex er ingen problem. Jeg tar meg fortsatt en solid fest innimellom og har ikke opplevd noe unormalt. Men her må du bare prøve deg frem og vise aktsomhet. Mulig jeg blir litt raskere full nå enn tidligere, men er ikke sikker.

Lykke til:-)

[Svimern]

Tusen hjertlig takk for svar, det svaret hjalp meg, Svimern.

Jeg har også tro på fysisk aktivitet og er faktisk stolt over meg selv som har klart å komme i gang i gjen med litt jogging etter over to år uten. Har vært ute to ganger pr. uke, 4-5km. og konkurrert med meg selv hvor lang tid jeg bruker, bare for moro skyld altså. Jogger på skogsvei. Går turer stort sett hver dag de andre dagene i uka. Har dessuten ei datter som backer meg opp, hun studerer idrett, helse og friluftsliv og har bl.a. skrevet eksamensoppgave om angst og fysisk aktivitet (fikk A) uten å vite hvor mye mamma'n sliter....

Jeg har begynt å tenke på vinteren, da blir jogginga redusert pga føret og jeg SKAL komme i gang med noe innendørs for en vinter til som den jeg hadde sist orker jeg ikke, ble altfor lite aktivitet.

Jeg skal som du skriver prøve å redusere på annen medisin for så å kutte helt ut, kan vel sikkert prøve på 10 mg. Cipralex fra nå. 5 mg. som jeg kanskje tenkte i starten ville holde gjør nok ikke det. Var vel uansett inne i en bedre periode og trodde Cipralex 5 mg. var grunnen alene... Må nok være tålmodig, virker vel ikke SÅ fort.

Blir jo nesten som man får angst for angsten når det går sånn opp og ned, gruer for neste nedtur om du skjønner. Håper jo hver gang go'periodene kommer at NÅ holder det og blir desto skuffa da tilbakefallet kommer, men, men, må vel lære meg å leve sånn.

Samvittigheten sliter jeg også med, har ikke den energien jeg vil ha til mine små, søte barnebarn som det har blitt flere av i l a 5 år, blir så sliten...

Igjen takk for svaret ditt, jeg skal ta notis av alt du skrev. Ønsker deg også lykke til. Klem fra meg.

Hei igjen!

Ja det å være aktiv hele året er nok viktig. Jeg må kjempe for å ikke miste treningslysten, men holder man ut kommer den raskt tilbake.

Jeg har tre barn selv og vet at det suger krefter. Jeg har det imidlertid mye bedre nå, etter jeg begynte med Cioralex, og jeg har mer å gi til barna.

Vin og Cioralex er ingen problem. Jeg tar meg fortsatt en solid fest innimellom og har ikke opplevd noe unormalt. Men her må du bare prøve deg frem og vise aktsomhet. Mulig jeg blir litt raskere full nå enn tidligere, men er ikke sikker.

Lykke til:-)