Deprimert og forbannet - trenger hjelp

[Gjest Nevertheless]

Nå er jeg så fra meg at det er vanskelig å sortere tankene og skrive forståelig. Jeg har vært i behandling på DPS i 5 måneder, og fikk sist time vite at de tilbyr meg et halvt år til. Jeg har diagnosene eupf, F65.4 og OCD. Den siste har ikke vært så ille i de siste månedene, har blitt mye bedre på den biten. Men psykologen sier at de ikke har noen dokumentasjon på at det går an å behandle F65.4.

Dette er så ekstremt fortvilende fordi jeg trodde virkelig at når folk med den diagnosen først VIL ha hjelp, så må de få det. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre uten, og dette handler om hele livet mitt. Jeg VIL endre dette, jeg VIL kunne få følelser for damer på min egen alder, og jeg skjønner at det er vanskelig men alt jeg ber om er at de prøver. Om det så tar flere år - det driter jeg i, bare så lenge jeg kan ha et håp om et normalt liv engang. Det finnes ingen andre muligheter for dette. Jeg er så skuffet og forbannet at det går ikke an - er dette takken for at jeg oppsøker hjelp, eller takken for at jeg aldri har brutt noen lover, men vært bestemt på å holde ut? Det at jeg oppsøkte behandling og fikk det, ga meg motivasjon.

Jeg vil tro det er min eupf-diagnose som gjør at jeg begynner å tenke på å true med selvmord eller noe, men jeg har forstått at sånne ting ikke er så lurt. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre dette nå!! Jeg prøvde å ringe de i dag for å si fra om dette, for på timen jeg fikk beskjed om dette greide jeg ikke kjenne på det.

Men jeg fikk ikke tak i psykologen så jeg må prøve i morgen. Behandlingen var motivasjon til å orke livet. Og hvis det forsvinner så gir jeg blanke i livet. Og om det så ikke skulle være mulig å behandle, så trenger jeg da minst like mye noen å prate med. Hvis jeg blir stående helt alene i livet uten oppfølging så vet jeg ikke hvordan det vil gå med meg. Antakeligvis veldig dårlig.

Hvordan kan jeg ta opp dette uten å si stygge ting og true de? Jeg har skjønt at sånt er dumt, men jeg aner ikke hvordan jeg i så fall skal gjøre det.

Er det sånn det skal være NHD? Så elendig? Forventer jeg for mye? Jeg skjønner at jeg ikke kan få garantert behandling livet ut. Men jeg ønsker bare å vite at jeg har tilbudet, og at det ikke går ut på en bestemt dato, og etter det så står jeg alene uten noe mer oppfølging. Bare det å vite at jeg har hjelp, er en viktig motivasjonsfaktor for å takle livet.

Håper ikke svaret blir at jeg må sende et brev til fylkeslegen eller noe, jeg takler ikke sånne ting, vet ikke hvordan det skal gjøres. Og følelsen av at jeg må kjempe for å få hjelp når jeg har en slik diagnose gjør at jeg vil kaste opp her og nå.

Sorry for lang tekst.

[XbellaX]

Bare en liten kommentar fra sidelinjen. Der er hjelp å få. IATSO (The International Association for the Treatment of Sexual Offenders) slår tydelig fast at der finnes gode og effektive behandlingsprogram. I Norge per dags dato finnes god hjelp å få av dyktige behandlere men dessverre er det langt mellom dem. Itillegg til dette finnes ikke bare det IATSO anser som vellykkede program, der finnes også flere metoder som retter seg mot å oppdage og utvikle nye tenningsmønstre. Men da må du gå til behandlere som faktisk er litt oppdatert og som ikke ligger 15 år etter.

[Gjest Nevertheless]

Bare en liten kommentar fra sidelinjen. Der er hjelp å få. IATSO (The International Association for the Treatment of Sexual Offenders) slår tydelig fast at der finnes gode og effektive behandlingsprogram. I Norge per dags dato finnes god hjelp å få av dyktige behandlere men dessverre er det langt mellom dem. Itillegg til dette finnes ikke bare det IATSO anser som vellykkede program, der finnes også flere metoder som retter seg mot å oppdage og utvikle nye tenningsmønstre. Men da må du gå til behandlere som faktisk er litt oppdatert og som ikke ligger 15 år etter.

Vet de kan en del om dette på IKST i Oslo, men jeg bor på en helt annen kant av landet, dessuten er det privat. Bortsett fra det finnes det hjelp å få dersom man gjør noe galt og havner i fengsel. Jeg føler at jeg blir straffet for å ikke gjøre noe galt slik det er nå. Blir så fra meg, skulle ikke tro at det var sant.

[XbellaX]

Vet de kan en del om dette på IKST i Oslo, men jeg bor på en helt annen kant av landet, dessuten er det privat. Bortsett fra det finnes det hjelp å få dersom man gjør noe galt og havner i fengsel. Jeg føler at jeg blir straffet for å ikke gjøre noe galt slik det er nå. Blir så fra meg, skulle ikke tro at det var sant.

Det er ikke kun IKST som kan dette. Der finnes hjelp selv utenfor Oslo.

[XbellaX]

Vet de kan en del om dette på IKST i Oslo, men jeg bor på en helt annen kant av landet, dessuten er det privat. Bortsett fra det finnes det hjelp å få dersom man gjør noe galt og havner i fengsel. Jeg føler at jeg blir straffet for å ikke gjøre noe galt slik det er nå. Blir så fra meg, skulle ikke tro at det var sant.

Det du sier der er også feil. Behandling eksisterer ikke bare for de som alt har begått overgrep

[Gjest Nevertheless]

Det er ikke kun IKST som kan dette. Der finnes hjelp selv utenfor Oslo.

I fengslene kanskje ja, men ikke ellers. I hvert fall så har ikke jeg fått noe beskjed om det. Finnes noen private også da vet jeg, og det prøvde jeg men måtte slutte fordi jeg ikke har råd. Derfor jeg gitt til legen og ba om offentlig hjelp.

De har ikke en plan for det engang, leste journalen og der stod det bl.a. at det ikke var behov for noen individuell plan. Jeg har tidligere også spurt om gruppeterapi, men blir ikke hørt på det heller. Føler at jeg ikke blir tatt seriøst.

[Gjest Nevertheless]

Det du sier der er også feil. Behandling eksisterer ikke bare for de som alt har begått overgrep

Tro meg, jeg har undersøkt alt. Det eneste alternativet var DPS.

[XbellaX]

I fengslene kanskje ja, men ikke ellers. I hvert fall så har ikke jeg fått noe beskjed om det. Finnes noen private også da vet jeg, og det prøvde jeg men måtte slutte fordi jeg ikke har råd. Derfor jeg gitt til legen og ba om offentlig hjelp.

De har ikke en plan for det engang, leste journalen og der stod det bl.a. at det ikke var behov for noen individuell plan. Jeg har tidligere også spurt om gruppeterapi, men blir ikke hørt på det heller. Føler at jeg ikke blir tatt seriøst.

Har du kontaktet de private aktørene, spurt om hjelp og råd i forbindelse med å få støtte til behandlingen? Hva med NAV, dersom det offentlige ikke kan hoste opp noen form for beh. tilbud så er der muligheter for å få støtte til privat beh., undersøkt dette nærmere? kontaktet øko.rådgivning ved Nav?

[XbellaX]

Tro meg, jeg har undersøkt alt. Det eneste alternativet var DPS.

Innen det offentlige, ja trolig.

[Gjest Nevertheless]

Har du kontaktet de private aktørene, spurt om hjelp og råd i forbindelse med å få støtte til behandlingen? Hva med NAV, dersom det offentlige ikke kan hoste opp noen form for beh. tilbud så er der muligheter for å få støtte til privat beh., undersøkt dette nærmere? kontaktet øko.rådgivning ved Nav?

Har ikke prøvd det. Men fikk tak i psykologen i dag og tror jeg fikk sagt det på en ordentlig måte, og at ting kanskje ordner seg.

[XbellaX]

Har ikke prøvd det. Men fikk tak i psykologen i dag og tror jeg fikk sagt det på en ordentlig måte, og at ting kanskje ordner seg.

Vel, det er bra. Jeg synes forøvrig det er pussig at du sier du ikke har råd til behandling når du faktisk er så heldig å ha en jobb men ikke gidder å jobbe som du har nevnt tidligere. Jeg håper uansett at dette ordner seg for deg.

[Gjest Nevertheless]

Vel, det er bra. Jeg synes forøvrig det er pussig at du sier du ikke har råd til behandling når du faktisk er så heldig å ha en jobb men ikke gidder å jobbe som du har nevnt tidligere. Jeg håper uansett at dette ordner seg for deg.

Jeg hadde ikke 4000,- pr måned til behandling, har ikke så god lønn. Og de gangene jeg ikke er på jobb, er det fordi jeg enten er for deprimert eller er utslitt av tankekjøret, ikke fordi jeg ikke gidder.

[XbellaX]

Jeg hadde ikke 4000,- pr måned til behandling, har ikke så god lønn. Og de gangene jeg ikke er på jobb, er det fordi jeg enten er for deprimert eller er utslitt av tankekjøret, ikke fordi jeg ikke gidder.

Selv folk i vanlig jobb har ikke råd til 4000,- til behandling. Jeg tenkte 1000,- i behandling per måned, det har man råd til om behandlingen er noe man ikke kan få andre steder og man har en deltidsjobb. Dessuten ville Nav kunne bidra også, siden din behandler konkluderte med at der ikke fantes behandling for deg.

Jeg har nok tolket det dithen at du ikke gadd å gå på jobb den uken jeg tenker på, men det er min tolkning og dersom du sier den er feil så beklager jeg dette.

Jeg håper ting ordner seg for deg, og at du opplever/møter kvalifisert behandlere.

[Gjest Nevertheless]

Selv folk i vanlig jobb har ikke råd til 4000,- til behandling. Jeg tenkte 1000,- i behandling per måned, det har man råd til om behandlingen er noe man ikke kan få andre steder og man har en deltidsjobb. Dessuten ville Nav kunne bidra også, siden din behandler konkluderte med at der ikke fantes behandling for deg.

Jeg har nok tolket det dithen at du ikke gadd å gå på jobb den uken jeg tenker på, men det er min tolkning og dersom du sier den er feil så beklager jeg dette.

Jeg håper ting ordner seg for deg, og at du opplever/møter kvalifisert behandlere.

Du trenger ikke beklage, av og til uttrykker jeg meg sikkert uten å få med viktige poenger, så skjønner at det ikke blir lett å tolke.

Da jeg ringte psykologen så prøvde jeg å være så konstruktiv som mulig, og minst mulig borderline hvis jeg kan si det sånn Så kom frem til at de vil kontakte IKST, som er ekspertene på dette i Norge og prøve å få til et samarbeid eller innhenting av hjelp til min behandling der jeg går nå.

Også avsluttet hun med: Så må du ha litt tillit til oss også!

Ble litt fornærmet av det, men mest lei meg for at jeg fortalte om det jeg var misfornøyd med. Det hater jeg, og greier sjeldent å si fra om sånt.

Så foreløpig avventer jeg krisen og Nav og sånt, men tusen tusen takk for at du orker å støtte meg. Det betyr mye!!

[XbellaX]

Du trenger ikke beklage, av og til uttrykker jeg meg sikkert uten å få med viktige poenger, så skjønner at det ikke blir lett å tolke.

Da jeg ringte psykologen så prøvde jeg å være så konstruktiv som mulig, og minst mulig borderline hvis jeg kan si det sånn Så kom frem til at de vil kontakte IKST, som er ekspertene på dette i Norge og prøve å få til et samarbeid eller innhenting av hjelp til min behandling der jeg går nå.

Også avsluttet hun med: Så må du ha litt tillit til oss også!

Ble litt fornærmet av det, men mest lei meg for at jeg fortalte om det jeg var misfornøyd med. Det hater jeg, og greier sjeldent å si fra om sånt.

Så foreløpig avventer jeg krisen og Nav og sånt, men tusen tusen takk for at du orker å støtte meg. Det betyr mye!!

Men du, dette var bra gjort av deg. Gi deg selv en klapp på skulderen fra meg. Dette bra jobbet. Å øve deg på å si ifra at noe ikke holder mål eller noe du ikke får noe ut av krever øvelse. Dessverre må man være veldig "på hugget" og følge med med falkeblikk når man er syk for å få den hjelpen man har krav på, om ikke blir ingenting gjort og du støver ned i systemet.

Du er ihvertfall kommet et skritt nærmere målene dine i dag.

[Gjest Nevertheless]

Men du, dette var bra gjort av deg. Gi deg selv en klapp på skulderen fra meg. Dette bra jobbet. Å øve deg på å si ifra at noe ikke holder mål eller noe du ikke får noe ut av krever øvelse. Dessverre må man være veldig "på hugget" og følge med med falkeblikk når man er syk for å få den hjelpen man har krav på, om ikke blir ingenting gjort og du støver ned i systemet.

Du er ihvertfall kommet et skritt nærmere målene dine i dag.

Takk, du er så snill Er ikke vant til at folk vil snakke med "sånne" som meg hvis du skjønner.

Har du lang erfaring fra behandling selv?