Er det vanlig at

[Gjest Klient]

Jeg er ganske så betatt av psykologen. Og han har lagt merke til det. Er det vanlig at psykologen da bevisst bruker et kropps-språk som viser meg at han også er interssert ? For at disse følelsene og tankene skal snakkes om? Så han finner ut hvor jeg er ? Er det da vanlig at psykologen anonymiserer en story for å plante en ide inn i hodet mitt, for at jeg skal tenke at han faktisk er interssert i meg? Juridisk sett kan han ikke si noe direkte såvidt jeg vet. Han kan ikke ytre ønske om noe fra sin side. Men er det vanlig at de gjør dette for å sette ut en felle? For å komme til bunns i hjernen min? Jeg vet ikke helt hvor jeg skal stå i forhold til psykologen. Blir ganske så usikker på hva han driver med, og hva han vil, om han leker med meg, eller om han faktisk er interssert i å gå inn i en relasjon til meg. Jeg tør ikke spørre han direkte om det, for uansett vil jeg ikke få noe svar enda tror jeg. Så har jeg lurt på om han gjør det bare for å få bekreftet sitt eget sexuelle ego... ?

[Gjest Nevertheless]

Jeg tror det er vanligere at pasientere innbiller seg dette, enn at behandlere gjør slikt.

[XbellaX]

Du har skrevet inn her tidligere også. Jeg vil anbefale deg å, dersom du klarer, flytte fokuset ditt, konsentrer deg om dine problemer og ikke dette. Evt fortelle vedkommende det, slik at dere kan rydde opp i de misforståelsene som evt måtte være. Dette som du driver med nå blir det bare tull av. Du sitter å kaster bort svært verdifulle timer og mye penger på rør.

[Gjest klient]

Du har skrevet inn her tidligere også. Jeg vil anbefale deg å, dersom du klarer, flytte fokuset ditt, konsentrer deg om dine problemer og ikke dette. Evt fortelle vedkommende det, slik at dere kan rydde opp i de misforståelsene som evt måtte være. Dette som du driver med nå blir det bare tull av. Du sitter å kaster bort svært verdifulle timer og mye penger på rør.

tror kanskje du bare kan la være å svare meg. jeg er fullstendig klar og orientert og det jeg gjør kan du bare hoppe og dr.... i.. konsentrer deg heller om din egen feilaktige virkelighetsoppfattning og fornuft. tror det mangler litt der..

[Merlenoi]

Jeg tror det er vanligere at pasientere innbiller seg dette, enn at behandlere gjør slikt.

enig

[Gjest Mikes]

Dette tror jeg nok du innbiller deg. Og er du i tvil kan du jo bare ta å lufte det for ham? Det bør du jo uansett gjøre for du virker jo langt mer opptatt av selve psykologen din enn hva du egentlig går der for.

[XbellaX]

tror kanskje du bare kan la være å svare meg. jeg er fullstendig klar og orientert og det jeg gjør kan du bare hoppe og dr.... i.. konsentrer deg heller om din egen feilaktige virkelighetsoppfattning og fornuft. tror det mangler litt der..

"jeg er fullstendig klar og orientert og det jeg gjør kan du bare hoppe og dr.... i.."

Jeg har ikke nevnt at jeg på noen måte opplever deg som uklar eller desorientert? Det jeg sier er at du kan fortsette å tilbringe timevis med å fundere på om din psykolog har plantet fikse ideer i hodet ditt eller du kan ganske enkelt konfrontere vedkommende med det du opplever som virkelig og på den måten få ryddet unna dette for så å faktisk ta tak i det du kom dit for å gjøre. Poenget mitt er at du vil ikke komme videre i din behandlingsprosess med mindre du forsøker å flytte fokuset på de problemene du kom dit for å løse når du så tydelig er mer konsentrert på hva din behandler sender eller ikke sender ut av signaler.

Når du ber om synspunkter får du tåle å få dem, uavhengig om du liker dem eller ikke.

[XbellaX]

"jeg er fullstendig klar og orientert og det jeg gjør kan du bare hoppe og dr.... i.."

Jeg har ikke nevnt at jeg på noen måte opplever deg som uklar eller desorientert? Det jeg sier er at du kan fortsette å tilbringe timevis med å fundere på om din psykolog har plantet fikse ideer i hodet ditt eller du kan ganske enkelt konfrontere vedkommende med det du opplever som virkelig og på den måten få ryddet unna dette for så å faktisk ta tak i det du kom dit for å gjøre. Poenget mitt er at du vil ikke komme videre i din behandlingsprosess med mindre du forsøker å flytte fokuset på de problemene du kom dit for å løse når du så tydelig er mer konsentrert på hva din behandler sender eller ikke sender ut av signaler.

Når du ber om synspunkter får du tåle å få dem, uavhengig om du liker dem eller ikke.

edit:

en av de siste setningen ble feil, det skal være:

"Poenget mitt er at du vil ikke komme videre i din behandlingsprosess når du så helt tydelig er mer konsentrert på hva din behandler sender eller ikke sender ut av signaler. "

[Gjest Pustespeil]

Jeg har gått i terapi i mange år, og jeg fikk mange forskjellige tanker rundt relasjonen til psykologen min. Det er egentlig litt skremmende hvor opptatt man blir av ham som person, og hvor mye fokuset blir flyttet fra det man opprinnlig går i terapi for.

Nå når jeg har sluttet i terapi er det som om tåken har lettet og jeg kan se hvor mye av det som var min egen fantasi. Og slike tanker som du nå har håper jeg er bare i ditt hode, for hvis psykologen din leker med deg på den måten, er det helt forkastelig og uproffesjonelt.

Du er nødt til å flytte fokus her. Ellers kommer du neppe videre i terapien.

Det viker på meg som om du vil at vi her inne skal avkrefte at han kan spille et spill med deg, slik at du får bekreftet at han vil ha deg, Jeg tror hverken det ene eller det andre. Jeg tror det meste kommer fra din egen fantasi og tolkning av situasjonen. Terapi kan være veldig intens til tider, men jeg velger å tro at de fleste psykologer ikke sitter time etter time og leker med pasientens følelser. Tror du må riste disse tankene av deg, ellers blir du sittende fast i dette.

[Bella Dotte]

Jeg vil anta at han er vennlig mot deg og dermed uttrykker dette med kroppspråket sitt. Forskjellige mennesker viser interesse og vennlig innstilthet på forskjellig vis, og forskjellige settinger gjør oss mer eller mindre mottakelig for dette. Terapi er en spesiell og sårbar setting og noe som psykologen ikke skal benytte seg av.

Jeg vil også anta at dine reaksjoner på ett eller annet vis er i samsvar med det du går dit for, slik at det du tenker og føler kan være et meningsfullt utgangspunkt for videre arbeid. Hvis han også er ærlig og modig, kan det å ta opp dette være nyttig for dere begge.

[Gjest annet nick]

Du har skrevet inn her tidligere også. Jeg vil anbefale deg å, dersom du klarer, flytte fokuset ditt, konsentrer deg om dine problemer og ikke dette. Evt fortelle vedkommende det, slik at dere kan rydde opp i de misforståelsene som evt måtte være. Dette som du driver med nå blir det bare tull av. Du sitter å kaster bort svært verdifulle timer og mye penger på rør.

Det var meg du svarte angående samme tema for noen måneder siden, hvis det var det du sikter til

For min del går det strålende, psykologen er homofil så det holder - garantert null interesse der.

[Gjest annet nick]

Hadde det litt på samme måte som deg. Konkluderte med at det bare er hans måte å være på, hvis det er sånn at han faktisk var litt flørtete. NHD avkreftet også at det var snakk om noen slags teknikk psykologen bevisst brukte - for det begynte jeg også å lure på.

Mener å ha hørt at forholdet til terapeuten kan kjennes som en forelskelse. Jeg vet ikke jeg, men når de lever seg sterkt inn i en, speiler en og alt det der, så kan det vel føles som at de gjengjelder forelskelsen. Videre - at denne "forelskelsen" man føler for en terapeut (overføringen) kan sees i sammenheng med at man har greid å opprette en gunstig terapeutisk allianse.

Det blir vel som når et barn på et visst stadium av sin utvikling idealiserer og er "forelsket" i mor eller far.

Så man må vel bare la det skje, da, kanskje terapien blir mest virksom sånn. Sist time - med den herlige mannen like foran meg og kjenner meg forelsket - bestemte jeg meg for å tenke at pyttsann, SÅ herlig er han da ikke. (Like greit å tenke det, ettersom jeg ikke har sjans på han.) Det funket helt fint. Det ble til og med lettere for meg å åpne meg om det som er vondt å snakke om, for jeg ble mindre opptatt av å vise meg fra min beste side. Det ble altså løsningen for min del, heller enn å se på han som en fantastisk drømmemann som jeg har lyst på.

.....Noe som _ikke_ funket derimot, var å se meg for han naken i stolen sin. (A la hvordan man skal se for seg forsamlingen naken så man blir mindre nervøs når man holder taler.) Det gjorde vel heller bare nysgjerrigeten enda større og konsentrasjonen enda mindre