Gå til innhold

"Erting" fra mor


Gjest leiavåtenkepådettemen

Anbefalte innlegg

Gjest leiavåtenkepådettemen
Skrevet

Jeg opplever stadig at min mor "erter" meg, eller slenger en kommentar "på spøk" i andres selskap. For det meste gjør hun det når hun er med venner hun er fortrolig med eller familie. Det kan for eksempel være å kommentere måten jeg snakker på. Dette er alltid ydmykende selvfølgelig, selv om jeg er blitt rimelig god til å skyve det til side gjennom årenes løp.

Likevel. Tankene om "backstabbingen" fra min mor dukker opp fra tid til annen, og får meg til å føle skam.

Det hente en gang for nylig at gjestene våres (et vennepar av mine foreldre) kommenterte på en "erte- kommentar" fra min mor, og sa hun skulle stoppe å erte meg. Hun ble helt rød i ansiktet da. Men hun hadde godt av det.

Hvorfor i alle dager gjør hun dette mot egne barn?

Skrevet

Hun tror sikkert hun er morsom. Kanskje er det lurt å gi henne klar beskjed. Du det der er ikke morsomt.

Gjest Nevertheless
Skrevet

Enkelte er merkelig sånn. Mangler hun generell empati? Eller tar hun igjen pga ting hun selv opplevde som barn? For noen kan det kanskje bli en innlært uvane?

Gjest leiavåtenkepådettemen
Skrevet

Enkelte er merkelig sånn. Mangler hun generell empati? Eller tar hun igjen pga ting hun selv opplevde som barn? For noen kan det kanskje bli en innlært uvane?

Jeg er usikker på det med empatien.

Men hun har visse narsisitiske trekk, og behandler ikke noen av sine barn som "selvstendige mennesker" selv om vi alle er unge voksne/voksne.

Gjest Nevertheless
Skrevet

Jeg er usikker på det med empatien.

Men hun har visse narsisitiske trekk, og behandler ikke noen av sine barn som "selvstendige mennesker" selv om vi alle er unge voksne/voksne.

Har hørt om flere tilfeller som dette faktisk, så tror ikke din mor er alene om å drive på sånn. Min teori er at hun har et problem med at dere blir voksne, og at hun har skrekk for å bli forlatt av dere. Det minner meg om hvordan jeg var mot kjæresten min.

Min desperasjon av å føle at jeg betydde noe, gjorde at jeg hakket på henne og ble slem for å..ja, jeg vet ikke helt hvorfor. Men det er en eller annen dysfunksjonell måte å ønske å være tilknyttet noen tror jeg.

Gjest leiavåtenkepådettemen
Skrevet

Har hørt om flere tilfeller som dette faktisk, så tror ikke din mor er alene om å drive på sånn. Min teori er at hun har et problem med at dere blir voksne, og at hun har skrekk for å bli forlatt av dere. Det minner meg om hvordan jeg var mot kjæresten min.

Min desperasjon av å føle at jeg betydde noe, gjorde at jeg hakket på henne og ble slem for å..ja, jeg vet ikke helt hvorfor. Men det er en eller annen dysfunksjonell måte å ønske å være tilknyttet noen tror jeg.

Hm. Det gir jo mening.

Jo mer man analyserer sine foreldres "feilgrep" kommer man frem til at alt var gjort av kjærlighet.

Det er bare vanskelig å forstå når man er ung, og blir det for mye av det kan det godt gå over i psykisk mishandling jo.

Gjest Nevertheless
Skrevet

Hm. Det gir jo mening.

Jo mer man analyserer sine foreldres "feilgrep" kommer man frem til at alt var gjort av kjærlighet.

Det er bare vanskelig å forstå når man er ung, og blir det for mye av det kan det godt gå over i psykisk mishandling jo.

Ja vet, så hvis det er et stort problem kan det jo hende hun har en borderline personlighetsforstyrrelse. Det er mye på bakgrunn av min behandling av ekskjæresten at jeg fikk den diagnosen. Det er langt fra det samme som å mangle empati og være psykopat altså, det handler bare om problemer med følelseslivet.

Men nå er dette bare antakelser fra min side da, er jo ingen fagperson. Kan hende moren din er helt annerledes enn meg også, hehe.

Gjest leiavåtenkepådettemen
Skrevet

Ja vet, så hvis det er et stort problem kan det jo hende hun har en borderline personlighetsforstyrrelse. Det er mye på bakgrunn av min behandling av ekskjæresten at jeg fikk den diagnosen. Det er langt fra det samme som å mangle empati og være psykopat altså, det handler bare om problemer med følelseslivet.

Men nå er dette bare antakelser fra min side da, er jo ingen fagperson. Kan hende moren din er helt annerledes enn meg også, hehe.

Kan godt være hun er annerledes enn deg ;)

Jeg har tenkt på både narsistisk personlighetsforstyrrelse og borderline. Hun bryter ut i "kjefteutrbrudd" av ingenting. Og i "stakkars meg" utbrudd bare av en ørliten smule kritikk.

Hun takler ikke kritikk fra familie. Hun enten ler det bort, griner det bort eller får et eller annet raserianfall.

Er du også sånn?

Gjest Nevertheless
Skrevet

Kan godt være hun er annerledes enn deg ;)

Jeg har tenkt på både narsistisk personlighetsforstyrrelse og borderline. Hun bryter ut i "kjefteutrbrudd" av ingenting. Og i "stakkars meg" utbrudd bare av en ørliten smule kritikk.

Hun takler ikke kritikk fra familie. Hun enten ler det bort, griner det bort eller får et eller annet raserianfall.

Er du også sånn?

Ikke overfor familien min, viser ikke følelser overfor de jeg av en eller annen grunn. Hverken sinne, sorg eller glede. Men kjenner meg lit igjen i måten jeg har vært på i forhold ja dessverre. Har ikke kommet så langt i behandlingen at jeg kan gi noen god oppskrift på hva du kan gjøre. Kanskje psykiateren her kan.

Har du spurt henne om hun selv synes hun har et problem med sinne og følelser? Eller vil det bare gjøre henne rasende?

Gjest leiavåtenkepådettemen
Skrevet

Ikke overfor familien min, viser ikke følelser overfor de jeg av en eller annen grunn. Hverken sinne, sorg eller glede. Men kjenner meg lit igjen i måten jeg har vært på i forhold ja dessverre. Har ikke kommet så langt i behandlingen at jeg kan gi noen god oppskrift på hva du kan gjøre. Kanskje psykiateren her kan.

Har du spurt henne om hun selv synes hun har et problem med sinne og følelser? Eller vil det bare gjøre henne rasende?

Ok, men takk for svar uansett.

Hun kan ikke ta imot kritikk, og det er umulig å ta dette opp med henne uten for mye drama og skrik.

Hun har flere kjente forsvarsmekanismer som hun tar i bruk. Og selv om disse er kjente og "feige", kommer man ikke igjennom.

Gjest Nevertheless
Skrevet

Ok, men takk for svar uansett.

Hun kan ikke ta imot kritikk, og det er umulig å ta dette opp med henne uten for mye drama og skrik.

Hun har flere kjente forsvarsmekanismer som hun tar i bruk. Og selv om disse er kjente og "feige", kommer man ikke igjennom.

Hvordan er hun ellers da? Alkohol? Selvskading? Er hun stort sett grei, eller er det mye styr?

Gjest Ainona
Skrevet

''Hvorfor i alle dager gjør hun dette mot egne barn?''

Ja hvorfor gjør folk som de gjør?

Prøvde å forstå det jeg og en gang, men gav opp. Orker ikke analysere andre folk, det de gjør får de selv ta ansvar for. Kan ikke ant enn å bli trist når folk oppfører seg dårlig mot andre, for det er trist. Bedre å tilbringe tid med folk som gir en positive minner, men en har ikke alltid et valg. Folk er som de er...

Gjest leiavåtenkepådettemen
Skrevet

Hvordan er hun ellers da? Alkohol? Selvskading? Er hun stort sett grei, eller er det mye styr?

Drikker ikke alkohol i det hele tatt. Heller ikke selvskading.

Stressa, deprimert, perfeksjonist er vel viktige stikkord.

Gjest Nevertheless
Skrevet

Drikker ikke alkohol i det hele tatt. Heller ikke selvskading.

Stressa, deprimert, perfeksjonist er vel viktige stikkord.

Høres ikke lett å være barn i den situasjonen! Er hun noen ganger god, morsom og hyggelig?

Gjest Ainona
Skrevet

Hm. Det gir jo mening.

Jo mer man analyserer sine foreldres "feilgrep" kommer man frem til at alt var gjort av kjærlighet.

Det er bare vanskelig å forstå når man er ung, og blir det for mye av det kan det godt gå over i psykisk mishandling jo.

''Jo mer man analyserer sine foreldres "feilgrep" kommer man frem til at alt var gjort av kjærlighet. ''

Missforstått /misstolket kjærlighet! Kjærlighet gjør ikke vondt, kjærlighet skader ikke. Alt som er av det onde, er ikke kjærlighet! Men tror mange ikke vet hva kjærlighet er...

Gjest leiavåtenkepådettemen
Skrevet

Høres ikke lett å være barn i den situasjonen! Er hun noen ganger god, morsom og hyggelig?

Hun har sine gode øyeblikk, jeg tviler ikke på at hun er et godt menneske. Tross alt. Men jeg så aldri opp til henne som barn. Fra så langt tilbake som jeg kan huske har jeg ikke likt henne. Kun ved sjeldne annledninger.

Gjest Nevertheless
Skrevet

Hun har sine gode øyeblikk, jeg tviler ikke på at hun er et godt menneske. Tross alt. Men jeg så aldri opp til henne som barn. Fra så langt tilbake som jeg kan huske har jeg ikke likt henne. Kun ved sjeldne annledninger.

Huff, det er leit å høre. Folk som ikke innser at de har et problem er jo vanskelig å gjøre noe med. Det skal en del til å sei: hjelp meg så jeg ikke oppfører meg dårlig overfor andre.

Gjest leiavåtenkepådettenå
Skrevet

''Jo mer man analyserer sine foreldres "feilgrep" kommer man frem til at alt var gjort av kjærlighet. ''

Missforstått /misstolket kjærlighet! Kjærlighet gjør ikke vondt, kjærlighet skader ikke. Alt som er av det onde, er ikke kjærlighet! Men tror mange ikke vet hva kjærlighet er...

"alt som er av det onde er ikke kjærlighet", skriver du.

Er det ikke kanskje en "forkledt" kjærlighet- blir man ikke noen ganger "slem" fordi man ikke vet hvordan man skal håndtere kjærligheten?

Det er ikke klokt, og det er irrasjonelt, men det er ikke nødvendigvis intendert ondskap, snarere ubevisste handlinger...

Gjest Ainona
Skrevet

"alt som er av det onde er ikke kjærlighet", skriver du.

Er det ikke kanskje en "forkledt" kjærlighet- blir man ikke noen ganger "slem" fordi man ikke vet hvordan man skal håndtere kjærligheten?

Det er ikke klokt, og det er irrasjonelt, men det er ikke nødvendigvis intendert ondskap, snarere ubevisste handlinger...

''snarere ubevisste handlinger...''

Enig! Klandrer ingen jeg, de gjør det beste ut ifra sitt ståsted. Alle blir farget av sine livshendelser, men er synd noen aldri lærer.

Jeg tror "når man vet bedre, gjør man bedre". Noen vet aldri bedre, nei jeg forstår ikke folk.

Gjest leiavåtenkepådettemen
Skrevet

''snarere ubevisste handlinger...''

Enig! Klandrer ingen jeg, de gjør det beste ut ifra sitt ståsted. Alle blir farget av sine livshendelser, men er synd noen aldri lærer.

Jeg tror "når man vet bedre, gjør man bedre". Noen vet aldri bedre, nei jeg forstår ikke folk.

Hehe. Nei folk er vanskelig å forstå seg på.

Kanskje jeg heller burde fokusere mer på meg selv, men for å forstå meg selv så må jeg jo også forstå hvor jeg kommer fra- ergo jeg må forstå andre. Så det går heller ikke;)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...