Jeg greide å ikke "være" borderline

[Gjest Nevertheless]

Tenkte jeg bare måtte dele en erfaring om at da jeg ringte psykologen for å uttrykke misnøye med opplegget og planene, så greide jeg å være rolig og hverken true med å slutte, true med selvmord, eller lignende. Erfarte at det går an å si at man er skuffet og fortvilet uten å VISE det, men at ordene "skuffet" og "fortvilet" kanskje er nok for at personen man snakker med skjønner følelsene

Hun sa til og med at jeg var konstruktiv i mine ønsker, så nå blir det tatt tak i!

[Gjest Nerda]

Supert!

Du er på god vei :-)

[Gjest Nevertheless]

Supert!

Du er på god vei :-)

Takk

[Gjest mener jeg]

Flott!

[Angustia]

''Erfarte at det går an å si at man er skuffet og fortvilet uten å VISE det, men at ordene "skuffet" og "fortvilet" kanskje er nok for at personen man snakker med skjønner følelsene :)''

Så flott, godt jobba :-)

Uten sammenlikning for øvrig:

Jeg er oppvokst med ei mor som aldri banna og uhyre sjelden heva stemmen. De gangene det skjedde kan jeg telle på ei hånd, og da skjønte jeg at det var blodig alvor!

Faren min var en brøleape som banna i hver setning, så når han kjefta gikk det inn det ene øret og ut det andre....

Det blir vel litt som å rope "ulv, ulv".

[rose23]

fliiink

[Gjest Nevertheless]

''Erfarte at det går an å si at man er skuffet og fortvilet uten å VISE det, men at ordene "skuffet" og "fortvilet" kanskje er nok for at personen man snakker med skjønner følelsene :)''

Så flott, godt jobba :-)

Uten sammenlikning for øvrig:

Jeg er oppvokst med ei mor som aldri banna og uhyre sjelden heva stemmen. De gangene det skjedde kan jeg telle på ei hånd, og da skjønte jeg at det var blodig alvor!

Faren min var en brøleape som banna i hver setning, så når han kjefta gikk det inn det ene øret og ut det andre....

Det blir vel litt som å rope "ulv, ulv".

Det er sant. Psykologen tar ikke mine ukentlige kriser like seriøst lenger, og det irriterer meg jo litt men...