Forhold til foreldrene sine

[Mandolaika]

Vet, men jeg skjønner ikke hvorfor foreldre skal ha problemer med følelser i forhold til sine egne barn. Grei nok til andre voksne, men sine egne barn liksom? Hva gjør at en pappa ikke greier å si at han er glad i sin 5 år gamle sønn liksom, er det så ille?

Håper jeg ikke bare går i samme bane selv men at man lærer hva man ikke skal gjøre selv når man får barn!

''Vet, men jeg skjønner ikke hvorfor foreldre skal ha problemer med følelser i forhold til sine egne barn. Grei nok til andre voksne, men sine egne barn liksom?''

I mitt tilfelle tror jeg det var fordi de hadde nok med å holde sine egne hoder over vannet. De hadde vel ikke overskudd til å være følelsesmessig tilgjengelige for oss, eller noe sånt. Burde jo ikke hatt barn....

''Hva gjør at en pappa ikke greier å si at han er glad i sin 5 år gamle sønn liksom, er det så ille?''

Det der har jeg alltid lurt på også, og aldri skjønt. Jeg har faktisk problemer med å klare å la være å si sånt jeg nå!

[Gjest Nevertheless]

''Vet, men jeg skjønner ikke hvorfor foreldre skal ha problemer med følelser i forhold til sine egne barn. Grei nok til andre voksne, men sine egne barn liksom?''

I mitt tilfelle tror jeg det var fordi de hadde nok med å holde sine egne hoder over vannet. De hadde vel ikke overskudd til å være følelsesmessig tilgjengelige for oss, eller noe sånt. Burde jo ikke hatt barn....

''Hva gjør at en pappa ikke greier å si at han er glad i sin 5 år gamle sønn liksom, er det så ille?''

Det der har jeg alltid lurt på også, og aldri skjønt. Jeg har faktisk problemer med å klare å la være å si sånt jeg nå!

Men takket være dine foreldre, så ble jo du til da. Og du virker bra!

[Gjest Ikke nå, nei]

Men takket være dine foreldre, så ble jo du til da. Og du virker bra!

Jeg skjuler også det meste overfor mine foreldre. De har aldri gitt meg en klem, aldri sagt at de var glad i meg eller stolt av meg. Hvis jeg måtte gråte, gikk jeg alltid for meg selv.

Jeg er en klemmer, så det var et stort savn i barneårene. Jeg brukte å klemme mødrene til venner, det var jammen godt jeg hadde de. Jeg kan huske at de voksne på leir forundret seg over meg, jenta som krevde godnattklem fra dem alle.

Heldigvis har jeg lagt det bak meg. Jeg har et helt annet forhold til mine barn. De klemmes daglig, og får også omtrent daglig hlre at jeg er glad i dem og stolte av dem.

[hidi, the scorpion]

Jeg skjuler også det meste overfor mine foreldre. De har aldri gitt meg en klem, aldri sagt at de var glad i meg eller stolt av meg. Hvis jeg måtte gråte, gikk jeg alltid for meg selv.

Jeg er en klemmer, så det var et stort savn i barneårene. Jeg brukte å klemme mødrene til venner, det var jammen godt jeg hadde de. Jeg kan huske at de voksne på leir forundret seg over meg, jenta som krevde godnattklem fra dem alle.

Heldigvis har jeg lagt det bak meg. Jeg har et helt annet forhold til mine barn. De klemmes daglig, og får også omtrent daglig hlre at jeg er glad i dem og stolte av dem.

''Jeg skjuler også det meste overfor mine foreldre. De har aldri gitt meg en klem, aldri sagt at de var glad i meg eller stolt av meg. Hvis jeg måtte gråte, gikk jeg alltid for meg selv.''

Det flotte innlegget ditt berører sikkert mange, dessverre.

Jeg har blitt klemt og kysset under hele oppveksten, til min lillesøsters store fortvilelse, hun ble nemlig tvangsklemt og kysset av meg....

Så flott at du klarer å være kjærlige mot egne barn, du vil igjen for det;)

Klem fra

[Gjest Ikke nå, nei]

''Jeg skjuler også det meste overfor mine foreldre. De har aldri gitt meg en klem, aldri sagt at de var glad i meg eller stolt av meg. Hvis jeg måtte gråte, gikk jeg alltid for meg selv.''

Det flotte innlegget ditt berører sikkert mange, dessverre.

Jeg har blitt klemt og kysset under hele oppveksten, til min lillesøsters store fortvilelse, hun ble nemlig tvangsklemt og kysset av meg....

Så flott at du klarer å være kjærlige mot egne barn, du vil igjen for det;)

Klem fra

Tusen takk, Hidi, setter stor pris på det :-)

[Gjest Nevertheless]

Jeg skjuler også det meste overfor mine foreldre. De har aldri gitt meg en klem, aldri sagt at de var glad i meg eller stolt av meg. Hvis jeg måtte gråte, gikk jeg alltid for meg selv.

Jeg er en klemmer, så det var et stort savn i barneårene. Jeg brukte å klemme mødrene til venner, det var jammen godt jeg hadde de. Jeg kan huske at de voksne på leir forundret seg over meg, jenta som krevde godnattklem fra dem alle.

Heldigvis har jeg lagt det bak meg. Jeg har et helt annet forhold til mine barn. De klemmes daglig, og får også omtrent daglig hlre at jeg er glad i dem og stolte av dem.

Aw, du høres ut som en veldig bra mamma. Har litt samme erfaring som deg, jeg ble veldig fort nær de voksne damene på barnehagen og skolen. Skulle alltid gå sammen med de i stedet for klassevenner.

[Gjest Ikke nå, nei]

Aw, du høres ut som en veldig bra mamma. Har litt samme erfaring som deg, jeg ble veldig fort nær de voksne damene på barnehagen og skolen. Skulle alltid gå sammen med de i stedet for klassevenner.

''Aw, du høres ut som en veldig bra mamma.''

Takk skal du ha!

[Mandolaika]

Men takket være dine foreldre, så ble jo du til da. Og du virker bra!

Jada, sant det. Takk det samme. :-)