Hva kan jeg prøve nytt?

[florista]

Er sliten nå. Hva kan gjøres nytt? Hva skjer?

Jeg er nå 29 år gammel og har slitt siden jeg var liten. Det begynte for fullt på ungdomsskolen.

Og jeg klarer ikke sette fingen på hva jeg gjør galt, hva som gjør at jeg ikke klarer å være normal.

Kort fortalt: Innlagt mange ganger på både somatisk og psykiatrisk sykehus siden 18 års alder. Pga anoreksi og fikk da sondeernæring (anser meg som frisk fra det, selv om det selvsagt henger litt igjen i redsel for å bli tjukk igjen). Har 2 alvorlige selvmordsforsøk bak meg, og innlagt mange ganger ellers pga alvorlig depresjon. Aldri vært manisk. Det er nå likevel 6 år siden sist innleggelse.

Har prøvd utallige medisinkombinasjoner og går nå til min andre psykiater. (Som er veldig dyktig tror jeg).

Men nå er jeg i full fart på vei ned i ny dal og jeg klarer ikke bremse det... jeg spiser, jeg sover og jeg tar medisinene mine. Hvorfor må det gå så mye "opp" og ned?

Jeg er livredd for at livet mitt alltid blir som dette. Det virker som om jeg ikke "tåler" motgang og stress. Jeg får panikk og vil heller "dø" enn å måtte få noen imot meg / krangler etc.

Nå skal de søke uføre til meg fordi jeg får store depresjoner straks jeg skal prøve meg i noe arbeid / både ordinær og i skjermet praksis.

Vil livet alltid være som dette?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, det vil ikke alltid være slik. Det har jo allerede endret seg i klart positiv retning (ikke innlagt på 6 år!). De gode periodene vil bli lengre og de dårlige sjeldnere. Men innimellom vil du sikkrt få noen dårlige perioder.

"Folk flest" opplever en stor livsbelastning (major life event) ca to ggr i året.

[florista]

Nei, det vil ikke alltid være slik. Det har jo allerede endret seg i klart positiv retning (ikke innlagt på 6 år!). De gode periodene vil bli lengre og de dårlige sjeldnere. Men innimellom vil du sikkrt få noen dårlige perioder.

"Folk flest" opplever en stor livsbelastning (major life event) ca to ggr i året.

Tusen takk for svar.

Ja, det er jo fremgang med at det er lenge siden jeg har vært innlagt. Har liksom ikke klart å tenke slik.

Men hvordan kan jeg bli sterkere? Tåle mer?

Jeg knekker sammen straks noen bli irritert (trenger ikke nødvendigvis være mot meg men mot andre i familien). Eller når noen viser misnøye mot meg eller andre. Et blikk kan si mer enn tusen ord og jeg synes de ofte ikke sier gode ting...