Forstyrrende tanker og følelser

[Gjest Thomas Leo]

Hei Dette er en smule sammensatt, men skal prøve å fatte meg i korthet. Jeg vil først si at jeg er en stort sett glad og fornøyd mann, som nyter livet, men jeg har noen spørsmål, da jeg har kommet til et punkt hvor jeg går mye å grubler.

Jeg er nå i slutten av 20årene, bor i en større by i Norge og jobber med mennesker - en jobb jeg trives veldig godt i. Jeg jobber i tillegg også i musikkbransjen i perioder i året, noe jeg elsker. Jeg er kreativ, musikalsk, tenkende og nysgjerrig.

Jeg er skillsmissebarn, med foreldre som kranglet en del i oppveksten, men det var aldri tvil om at jeg og mine søsken var høyt elsket. Våre foreldre var ofte uenig, men ganske libarele, edruelige og involverte. Min mor er såkalt "vanskelig" med litt nerver, noen gang usaklige utbrudd og ganske bekymre for oss barna. Men vil også understreke at hun elsker oss og har bena på jorda i de fleste sammenhenger. Min far er veldig stabil psykisk og en trygg klippe å ha i livet.

I senpuberteten opplevde jeg en periode med lettere depresjon, men gikk ikke behandling. Jeg føler at jeg ble bra igjen i 18-årsalderen. Jeg var i denne perioden en populær ung mann og en ettertraktet musiker, noe som selvfølgelig oppleves som en boost. I 20 årene har jeg jobbet fast, hatt flere kjærester, mange venner og et meget sosialt liv. Reiser mye, elsker å være kreativ, nyte livet og er nå i et fast forhold som har vart noen år. Har i perioder opplevd lett uro og usikkerhet, noe jeg forsåvidt mener er normalt, og kjenner også andre som har det sånn. Er stort sett veldig god venn med meg selv, noe jeg også er glad for.

Våren i år har vært slitsom, og her kommer spørsmålene. Min kjærstes far døde brått i vinter. Hun har taklet dette etter forholdene bra, jeg har støttet henne og det går nå mot "vanligere" dager igjen. Vi har hatt noe kommunikasjonsproblemer, men har fått rensket opp mye i det siste og har nylig hatt en deilig ferie sammen, så nå grubler jeg heldigvis ikke så mye på vårt forhold lenger. Jeg var på en utenlandstur sammen med gode venner for noen måneder siden. Det ble mye fyll, og jeg fikk meg en ganske ubehagelig natt på hotell, med angst og mareritt. Jeg sov maks 4 timer hver natt og vi drakk mer enn jeg er vant til. Vi hadde det ellers helt supert og etter to dager uten alkohol følte jeg meg bra igjen og reiste hjem i god form. Jeg har på en måte slått meg til ro med at dette var et resultat av drikking og lite søvn. Men da det stod på var jeg langt nede, og liksom lurte på om jeg på en måte alltid har vært litt rar i hodet. Det er jo ofte sånn man tenker når man har det kjipt. Plages vanligvis ikke med noe angst.

Jeg hører til et miljø hvor det drikkes mer enn normalen, men jeg er fornuftig, får aldri "blackouts", blir ikke agressiv eller "annerledes". Jeg blir nesten ikke fyllesyk en gang. Jeg tar ikke narkotika eller noen form for medikamenter. I de siste ukene føler jeg bare at mørke tanker har strømmet på, det har det gjort litt før også, men mere i det siste. Generellt vil jeg si at jeg tenker mye og blir sliten av "kverna" som alltid går.. Men i perioder har jeg fått nesten voldelige tanker og mye negative "vibber" i hodet. Jeg er bortimot pasifist og har ikke vært involvert i slossing siden barneskolen. Jeg er glad i mennesker, samvittightsfull og ville aldri funnet på å skade noen. Sånn sett er det egentlig rart, og jeg vet jo at det er stor forskjell på tanker, drømmer og reelle handlinger. Hvis det dukker opp en absurd tanke, kan bildene være vanskelig å få bort, fordi jeg trigger meg selv litt til å tenke sånn også, det høres litt rart ut dette, men er litt vasnkelig å forklare.

Jeg hører til en gjeng hvor humoren er veldig rå og på en måte voldelig (vi kan spøke med drap, vold, voldtekt, nazisme etc.) Ingen av oss er overhodet voldelige, jeg ville heller sagt intelektuelle. Jeg har likevel lurt på om dette kan være med på å trigge slike uønskede tanker. Er også nyhetsjunkie og får jo inn mange triste og brutale historier sånn sett, kan det ha noe å si?

Nå er det noen dager siden jeg har vært plaget med dette, men syns fortsatt det liksom koker litt i hodet av og til. Jeg sover godt og har det fint med kjærseten min og vennene mine, så jeg syns også det er litt rart at jeg skal få sånne hook ups på ting når jeg egentlig har det bra. Det går ikke direkte utover hverdagen, men føler jeg blir litt småsprø og sliten av å gå med mange bilder/forstyrrende tanker i perioder. Plages heller ikke noe særlig med tungsinn. Er vel det folk gjerne kaller en gladgutt..

Nå virker det kanskje som jeg skriver veldig detaljert om et problem som ikke er så stort, men vil gjerne vite noens tanker om dette, er ikke så lett å fortelle andre om sine innerste tanker. Jeg går som sagt en del å grubler og trenger litt pusterom føler jeg og få rensket opp litt i hodet. Vil til slutt legge til at det har vært en veldig travel vår, både på jobb og privaten. Med flere jobber, reising, mye sosiale aktiviteter og et slags sammenhengende rush. Håper du har noen tanker om det jeg forteller =) Mvh. Glad, men sliten gutt, 28, Vestlandet.

[serenity777]

Høres ut som tvangstanker. Dette med voldelige bilder i hodet, og frykt for å tenke feil. Det beste du kan gjøre er å lære deg å ignorere de tankene som du finner plagsomme. Dette må gjøres på en lur måte, dvs man må bare la tankene komme og ikke bekjempe dem, for da bare trigger man de mere. Du kan jo lese litt om OCD på nettet og se om det passer til deg eller ikke?

[Gjest Sinna_tagga]

Får du ikke svar fra NHD på dette vil jeg foreslå en prat med fastlegen.

Personlig synes jeg ikke det høres ut som ocd (som serenity mener).

Kanskje er det derfor slike tanker dukker opp, fordi en oppmerksom på dem på et vis (f.eks. redd)? A la "jeg er veldig redd jeg kommer til å kaste den masete valpen ut vinduet" - og så får en slike tanker?

Uansett - du er ikke alene, jeg har det litt på samme måten.

[serenity777]

"jeg er veldig redd jeg kommer til å kaste den masete valpen ut vinduet"

Det du beskriver der Sinna-tagga, er jo klassisk ocd.

[Gjest Thomas Leo]

"jeg er veldig redd jeg kommer til å kaste den masete valpen ut vinduet"

Det du beskriver der Sinna-tagga, er jo klassisk ocd.

Hei og takk for svar.

Har lest om OCD. Har også sett en dokumentar om det. Jeg kjenner meg i grunnen ikke igjen i det. Er mer som at det er mørke, mer absurde tanker som dukker opp - og man prøver kanskje å skyve de vekk og dermed får man ikke "tenkt de ut" .... Men det med å bare la det gå og ikke prøve å fortrenge det er jo et bra triks, jeg ser den. Hvis jeg skulle plages mer av det, eller at jeg ikke finner ut av det selv, vil jeg absolutt gå til fastlegen. Er jo også forskjell på å ha lyst til å kaste en masende valp ut ruta og å være redd for at man skal gjøre det, hehe ;-) Får se hva psykologen svarer, hvis har tid.