Senvirkning etter voldtekt

[Gjest trauma and recovery]

Det ville vært rart om du ikke følte det, og har følt det. Det er en følelse jeg er redd du kommer til å ha en stund, men også den vil blekne og byttes ut når du jeg skal ikke si blir friskere, for du er ikke syk, men når etterhvert såret gror.

Takk! :-)

Jeg ser på meg selv som traumatisert, og en som trenger profesjonell hjelp til å komme over noe av det verste et menneske kan utsettes for, så sårene kan gro. Det var brutalt, men jeg har altså likevel klart å komme gjennom det så langt på en god og konstruktiv måte med proff hjelp.

[Gjest trauma and recovery]

Ta kontakt i morgen tidlig, gjør alt for å komme til før helga!

Livet er IKKE over, det er bare vanskelig.

Mye i livet er heldigvis også bra. :-)

Jeg sendte en sms men har ikke fått svar. Vet ikke om jeg kan forvente svar heller, og det er kanskje ikke så mye å få gjort her og nå uansett...

Det er lenge siden jeg har vært så fortvilet. Sist var da jeg fikk beskjed om at saken var henlagt. Av erfaring vet jeg at det bruker å gå over ganske fort. Men nå er jeg trøtt og sliten etter lite søvn og mye gråt. Det har også blitt lite mat det siste døgnet. Tror ferie blir bra for meg.

[XbellaX]

Takk! :-)

Jeg ser på meg selv som traumatisert, og en som trenger profesjonell hjelp til å komme over noe av det verste et menneske kan utsettes for, så sårene kan gro. Det var brutalt, men jeg har altså likevel klart å komme gjennom det så langt på en god og konstruktiv måte med proff hjelp.

Absolutt, du trenger hjelp. Det er ikke noe som bare "går over av seg selv", det går langt dypere enn som så. Og du har PTSD, som i aller høyeste grad er en alvorlig tilstand, men likevel er det du kjenner på og føler på normale reaksjoner, det er ikke noe sykt ved dem.

Lykke til videre, og ha en fin ferie.

[Gjest trauma and recovery]

Absolutt, du trenger hjelp. Det er ikke noe som bare "går over av seg selv", det går langt dypere enn som så. Og du har PTSD, som i aller høyeste grad er en alvorlig tilstand, men likevel er det du kjenner på og føler på normale reaksjoner, det er ikke noe sykt ved dem.

Lykke til videre, og ha en fin ferie.

Enig i alt du skriver her. Takk. :-)

[Gjest been_der]

Mye i livet er heldigvis også bra. :-)

Jeg sendte en sms men har ikke fått svar. Vet ikke om jeg kan forvente svar heller, og det er kanskje ikke så mye å få gjort her og nå uansett...

Det er lenge siden jeg har vært så fortvilet. Sist var da jeg fikk beskjed om at saken var henlagt. Av erfaring vet jeg at det bruker å gå over ganske fort. Men nå er jeg trøtt og sliten etter lite søvn og mye gråt. Det har også blitt lite mat det siste døgnet. Tror ferie blir bra for meg.

Er ikke primærbehovene dekket blir ALT vanskeligere, sørg for å få søvn og mat, få tak i sovemedisin om du trenger det.

Det aller viktigste nå er at du får snakket med noen, så tankene ikke vokser seg for store hos deg.

Vennlig hilsen

[Gjest noe man må leve med]

Jeg tror vel egentlig ikke jeg kommer til å være så fortvilet i fem uker. Egentlig ser jeg fram til ferie fra behandling, men så kom dette *bang* ned i meg i går og det var et sjokk å innrømme. I dag skal jeg gråte fra meg, i morgen skal jeg pakke, og så drar jeg på feire til Sverige i to uker sammen med familie. Selv om jeg føler livet er over, er det best å prøve å leve i nuet. Å gjøre hyggelige ting er en av det beste jeg kan gjøre for meg selv.

Ferie kan være veldig bra. Forsøk å få fokuset utover på hyggelige ting og tenk at det du opplevde skjer ikke nå. Legg merke til det som er vakkert rundt deg.

Jeg har vært i Sverige selv nå nettopp. Det gikk veldig bra selv om jeg er veldig sliten. Når jeg går så inn for å ha det bra blir jeg veldig sliten av en eller annen grunn. Jeg rømmer litt ifra meg selv, tror jeg.

Håper du får en god ferie. Tror NHD har litt rett i at det er vanskelig å sette inn en vikar i 5 uker når det gjelder slike ting. Det hadde det ihvertfall vært for meg. Jeg ville hatt problemer med å forholde meg til et helt nytt menneske. Da er det bedre uten. Du kan jo evt skrive inn her, det er det veldig mange som gjør. Du er ikke alene.

[Gjest trauma and recovery]

Er ikke primærbehovene dekket blir ALT vanskeligere, sørg for å få søvn og mat, få tak i sovemedisin om du trenger det.

Det aller viktigste nå er at du får snakket med noen, så tankene ikke vokser seg for store hos deg.

Vennlig hilsen

Nå har jeg spist, og det hjalp litt. Det hjalp også å få noen tilbakemeldinger her. Det lettet noe etter et døgn med gråt. Satser på at den verste kneika er passert. Jeg overlever selv om jeg ikke bli kontaktet ang den meldingen jeg sendte. Kanskje det var dumt av meg.

[Gjest trauma and recovery]

Ferie kan være veldig bra. Forsøk å få fokuset utover på hyggelige ting og tenk at det du opplevde skjer ikke nå. Legg merke til det som er vakkert rundt deg.

Jeg har vært i Sverige selv nå nettopp. Det gikk veldig bra selv om jeg er veldig sliten. Når jeg går så inn for å ha det bra blir jeg veldig sliten av en eller annen grunn. Jeg rømmer litt ifra meg selv, tror jeg.

Håper du får en god ferie. Tror NHD har litt rett i at det er vanskelig å sette inn en vikar i 5 uker når det gjelder slike ting. Det hadde det ihvertfall vært for meg. Jeg ville hatt problemer med å forholde meg til et helt nytt menneske. Da er det bedre uten. Du kan jo evt skrive inn her, det er det veldig mange som gjør. Du er ikke alene.

Jeg er helt enig i at vikar i fem uker er bortkastet. Som sagt ser jeg jo egentlig fram til terapifri. Hvis dette og søvnprøblemer vedvarer, tar jeg heller kontakt med fastlegen som kjenner meg. Men jeg tror det lettet nå.

Jeg tenker det er viktig å gjøre ting man bruker, dra på ferie og få tankene over på noe annet. Likevel kan det være nødvendig å stoppe opp noen ganger for å skjønne mine reaksjoner. Jeg har altså satt av denne dagen til å gråte og tenke og være i tilnærmet normal gjenge i morgen. I alle fall til jeg drar fredag. Den strategien bruker å funke.

[Gjest grusomt]

Høres grusomt ut, og forstår at 5 uker sikkert kan virke som en evighet.

I flere byer finnes det støttesentre for de som har opplevd voldtekt. Noen tilbyr enesamtaler, noen har støttegrupper og sikkert mer. Bor du slik at du kan benytte deg av det kan det kanskje gi deg litt støtte i sommer, og kanskje supplement til behandling. Treffe andre som har opplevd "det samme" som deg. Vet det er veldig delte meninger om slike sentre. Tenker at man må finne ut hva som er best for en selv, hva er riktig for deg.

Bor du et sted hvor det ikke er noe senter har du muligheten til å ringe istedet. Finnes flere hjelpetelefoner når ting er veldig tungt.

Du finner sikkert også flere fora på internett for voldtatte. Sikkert delte meninger der også, men tenker igjen at du må føle på hva som er bra for deg.

[Gjest Unique1]

Ingen får ta knekken på meg! Det er bare ganske surrealistisk å føle at livet er over, samtidig som jeg fortsetter som før og legger planer for framtida.

Takk for svar. :-)

Da er vi to trauma..jeg har opplevd det samme. vet at man kan føle at livet er over. Man kan få alle mulige slags følelser i forsterket form. Har lest det du har skrevet, og syns det virker som om du kommer til å klare deg bra i ferien- du har planer ,og du er flink å ressonere deg frem til lysere tanker. Får du det skikkelig ille, så google deg frem til et krisetelefon nummer for voldtektsutsatte- kan være greit å snakke med noen som forstår.