Gjest Svarttrost Skrevet 29. juni 2011 Skrevet 29. juni 2011 Etter mange mange uker intenst press sprekker byllen i hjernen, det smilende ytre er vekk, jeg gjemmer meg, ingen må se. Havner i pilleboksen, tar noe, men vil ikke ta farlig mye. Bare nesten. Eller ikke. Faen, hva gjør jeg, det er bare ROT!!!!!! Prøver å ligge unna å ta flere, men har det bare så jævlig, og denne situasjonen jeg befinner meg synes ikke å ha en ende. 0 Siter
frosken Skrevet 29. juni 2011 Skrevet 29. juni 2011 Leit at du har det så vondt! Hva slags situasjon er det du befinner deg i? Skjer det noe i livet ditt som du ikke får påvirket, eller mente du sykdommen? 0 Siter
Gjest Svarttrost Skrevet 29. juni 2011 Skrevet 29. juni 2011 Leit at du har det så vondt! Hva slags situasjon er det du befinner deg i? Skjer det noe i livet ditt som du ikke får påvirket, eller mente du sykdommen? Sykdommen ja, men var ikke det jeg mente. Ting i livet. Nå, og en god stund fremover. 0 Siter
jubalong70 Skrevet 29. juni 2011 Skrevet 29. juni 2011 Om du er så fortvilet så må du få hjelp - nå! Har du kontakt med en psykiatrisk avdeling du kan ringe til? Kan du ringe Mental Helse? 0 Siter
frosken Skrevet 29. juni 2011 Skrevet 29. juni 2011 Sykdommen ja, men var ikke det jeg mente. Ting i livet. Nå, og en god stund fremover. Er du helt sikker på at du ikke har noen form for påvirkningsmulighet i forhold til denne situasjonen? Eller finnes det noen mulighet for deg til å fjerne deg litt fra situasjonen? Jeg antar at du har en grunn til å ikke skrive mer utfyllende om hva slags situasjon du er i, så derfor prøver jeg å stille generelle spørsmål. 0 Siter
Gjest Svarttrost Skrevet 29. juni 2011 Skrevet 29. juni 2011 Om du er så fortvilet så må du få hjelp - nå! Har du kontakt med en psykiatrisk avdeling du kan ringe til? Kan du ringe Mental Helse? Det verste er allerede over for nå, har fått rast fra meg. Nå er jeg ganske sløv, og medisinene har ikke engang begynt å virke tror jeg (pleier å ta en time) 0 Siter
Gjest Svarttrost Skrevet 29. juni 2011 Skrevet 29. juni 2011 Er du helt sikker på at du ikke har noen form for påvirkningsmulighet i forhold til denne situasjonen? Eller finnes det noen mulighet for deg til å fjerne deg litt fra situasjonen? Jeg antar at du har en grunn til å ikke skrive mer utfyllende om hva slags situasjon du er i, så derfor prøver jeg å stille generelle spørsmål. Jeg skal bort fra det noen dager nå snart. Etter det blir det trolig verre (ny utfordring i tillegg) HAHAHAHAHAHHA Off nei, skal ikke være så barnslig, men det er sant det jeg skriver. Jeg hangler med og håper på det beste. Lengter intenst etter å være "normal" ;( 0 Siter
frosken Skrevet 29. juni 2011 Skrevet 29. juni 2011 Jeg skal bort fra det noen dager nå snart. Etter det blir det trolig verre (ny utfordring i tillegg) HAHAHAHAHAHHA Off nei, skal ikke være så barnslig, men det er sant det jeg skriver. Jeg hangler med og håper på det beste. Lengter intenst etter å være "normal" ;( Det høres ut som om du har to store utfordringer; nemlig både sykdommen og en eller annen presset livssituasjon. Jeg tenker at du må forsøke å være konstruktiv på to fronter; for det første må du sammen med behandlingsapparatet forsøke å sørge for at din sykdom er optimalt behandlet, og så må du i tillegg prøve å skaffe deg noe pause og avstand fra den vankelige livssituasjonen. Ikke sikkert det hjelper noe at jeg sier dette, da det jo er lett å stå utenfor og komme med litt snusfornuftige råd, men jeg håper du har tenkt gjennom om du kan gjøre noe i forhold til sykdomsbiten også. Det er uansett bra at du snart skal ha noen dagers pause fra den vanskelige livssituasjonen. 0 Siter
Gjest Svarttrost Skrevet 29. juni 2011 Skrevet 29. juni 2011 Det høres ut som om du har to store utfordringer; nemlig både sykdommen og en eller annen presset livssituasjon. Jeg tenker at du må forsøke å være konstruktiv på to fronter; for det første må du sammen med behandlingsapparatet forsøke å sørge for at din sykdom er optimalt behandlet, og så må du i tillegg prøve å skaffe deg noe pause og avstand fra den vankelige livssituasjonen. Ikke sikkert det hjelper noe at jeg sier dette, da det jo er lett å stå utenfor og komme med litt snusfornuftige råd, men jeg håper du har tenkt gjennom om du kan gjøre noe i forhold til sykdomsbiten også. Det er uansett bra at du snart skal ha noen dagers pause fra den vanskelige livssituasjonen. Det er ikke sikkert det hjelper nei, men du har i hvert fall rett, slev om jeg foreløpig er avskrevet som "vanskelig medisinerbar". 0 Siter
Nøtteskall Skrevet 29. juni 2011 Skrevet 29. juni 2011 Selv om jeg er veldig redd for medisiner selv. Så har jeg det som du noen ganger, og da kunne jeg nok ta i meg en masse medisiner for å få ned den psykiske smerten. Men det hjelper jo ikke i lengden. Håper du har en ok psykiater som kanskje kan komme med noen bra medisiner til deg. Men noen trylleformel finnes nok ikke. Man har jo en psyke uansett om man tar medisiner eller ikke, så tror kanskje det er en ide å ha noen aktiviteter eller mennesker du kan prate med for å få ut sinne og frustrasjoner. 0 Siter
frosken Skrevet 29. juni 2011 Skrevet 29. juni 2011 Det er ikke sikkert det hjelper nei, men du har i hvert fall rett, slev om jeg foreløpig er avskrevet som "vanskelig medisinerbar". Selv om dere muligens ikke kommer noen vei med medisinendringer akkurat nå, så kunne du kanskje hatt nytte av noen samtaler? 0 Siter
Gjest Svarttrost Skrevet 29. juni 2011 Skrevet 29. juni 2011 Selv om dere muligens ikke kommer noen vei med medisinendringer akkurat nå, så kunne du kanskje hatt nytte av noen samtaler? Psykologen har ferie, legen har ferie. Typisk. Hater ferier. 0 Siter
frosken Skrevet 29. juni 2011 Skrevet 29. juni 2011 Psykologen har ferie, legen har ferie. Typisk. Hater ferier. Vet ikke om det kan være til hjelp for deg, men de mange kommuner har jo nå opprettet akutt-team som du kan henvende deg til direkte. De kan være gode til å se løsninger i vanskelige situasjoner. 0 Siter
Gjest Svarttrost Skrevet 29. juni 2011 Skrevet 29. juni 2011 Vet ikke om det kan være til hjelp for deg, men de mange kommuner har jo nå opprettet akutt-team som du kan henvende deg til direkte. De kan være gode til å se løsninger i vanskelige situasjoner. Har alle kommuner det? Har ikke hørt om det her i hvert fall, liten fattig kommune... 0 Siter
Gjest Svarttrost Skrevet 29. juni 2011 Skrevet 29. juni 2011 Om du er så fortvilet så må du få hjelp - nå! Har du kontakt med en psykiatrisk avdeling du kan ringe til? Kan du ringe Mental Helse? Driter i det akkurat nå, orker ikke, vil ikke se konsekvensene av en slik samtale. Men takk for tanken. 0 Siter
Gjest Ainona Skrevet 29. juni 2011 Skrevet 29. juni 2011 Forstår deg! Vanskelig å takle livet...ting som hender + psykiske saker. En må være utrolig sterk, men lurer på om det hele "brister" en gang. Jeg vil bare vekk, men hvem skal ta vare på alle da? Hva skjer når jeg ikke passer på, enda mer å få dårlig samvittighet for? Råder deg til tid til deg selv, bare deg selv...pause fra alt annet! Søvn hjelper og, det er viktig å sove. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.