Forventer psykologen gave?

[Gjest Aloba]

Jeg ga vin til psykiater og terapeut, da de hjalp meg i en erstatningssak som jeg vant frem med. Psykiateren rodde som bare det...med at jeg skulle ikke gjøre sånt, terapeuten sa TUSEN TAKK

Drikker psykologer seg også fulle?

[Gjest]

Drikker psykologer seg også fulle?

hehe- gjett da ;-)

[frosken]

Jeg tror de fleste foretrekker at man styrer unna gaver.

[100%ull]

Veldig søt da, men jeg er mann så det blir kanskje litt rart (femi) å gi bort en sånn,hehe.

.

Tja...jeg visste ikke at du var mann...

Du kan gi noe verktøy i stedet da... =)

[Gjest Aloba]

.

Tja...jeg visste ikke at du var mann...

Du kan gi noe verktøy i stedet da... =)

En slik er en fin gave: http://www.jula.no/digitalt-skyvelare-0-150-mm-162010

[Gjest Nevertheless]

.

Tja...jeg visste ikke at du var mann...

Du kan gi noe verktøy i stedet da... =)

Hehe, kanskje det

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, behandlere forventer definitivt ikke gave.

[Gjest HaldenMA]

Nei, behandlere forventer definitivt ikke gave.

En lite ting fra Nille ville ikke ha gledet deg?

[Gjest Nevertheless]

En lite ting fra Nille ville ikke ha gledet deg?

Han vil vel heller ha noe fra Norway Designs

[Gjest x-pasient]

Etter 4 år i terapi hos en flink psykolog, hadde jeg behov for å takke for hjelpen. Jeg valgte å kjøpe den skjønnlitterære boken jeg selv synes er vakrest i verden. Da syntes jeg hun fikk noe som var en liten del av meg, samtidig som jeg håpet at hun ville ha en fin leseropplevelse. Jeg tror også når jeg tenker på det i ettertid at det var en måte for meg "legge igjen et minne", at jeg håpet hun ikke ville glemme meg :-)

Jeg tror hun ble litt overrasket, men det gjorde ikke noe for meg. For meg var det nok viktigere å gi enn det var for henne å få.

Gjør det du føler for, uten å spekulere i terapeutens eventuelle forventninger...

[Gjest Nevertheless]

Etter 4 år i terapi hos en flink psykolog, hadde jeg behov for å takke for hjelpen. Jeg valgte å kjøpe den skjønnlitterære boken jeg selv synes er vakrest i verden. Da syntes jeg hun fikk noe som var en liten del av meg, samtidig som jeg håpet at hun ville ha en fin leseropplevelse. Jeg tror også når jeg tenker på det i ettertid at det var en måte for meg "legge igjen et minne", at jeg håpet hun ikke ville glemme meg :-)

Jeg tror hun ble litt overrasket, men det gjorde ikke noe for meg. For meg var det nok viktigere å gi enn det var for henne å få.

Gjør det du føler for, uten å spekulere i terapeutens eventuelle forventninger...

Ja, det er litt sånn jeg føler det og. Jeg er kanskje mer redd hun skal takke nei eller noe, og at det blir veldig pinlig.

[Gjest Unique1]

Nei, behandlere forventer definitivt ikke gave.

Jeg husker en gang- jeg hadde en psykolog som var veldig opptatt av distanse i vår relasjon. En gang skrev jeg et dikt til henne før vi tok juleferie- jeg var oppstemt og fornøyd. Hun sa INGENTING om diktet etter jul. Det gikk et par måneder, så spurte jeg: fikk du diktet? Da svarte hun: det ligger i journalen din. (drittkjerring hehe)