Paranoia og innleggelse

[Gjest Nevertheless]

Kan innleggelse ha noen effekt på paranoia? Da tenker jeg på paranoid PF, og ikke psykose i utgangspunktet. Selv om jeg muligens har hatt en depressiv/paranoid psykose.

[cathlin]

Nei, innleggelse vil fort gjøre det verre, så da får du finne deg en annen diagnose som passer bedre.

[Gjest Nevertheless]

Nei, innleggelse vil fort gjøre det verre, så da får du finne deg en annen diagnose som passer bedre.

Hva mener du med at det kan bli verre, og at jeg må "finne" en annen diagnose?

[Gjest Unique1]

Hva mener du med at det kan bli verre, og at jeg må "finne" en annen diagnose?

Det er alltid traumatisk å bli innlagt, spsielt i lukket avdeling. Man blir gjerne verre til å begynne med. det er jo ikke akkurat bare å finne seg en annen diagnose.... Er man paranoid, vil det forverres med det samme i det at man skal bli observert..har andre syke folk rundt seg osv.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, det er ingen grunn til innleggelse.

[Gjest Mrs. Me]

Det er alltid traumatisk å bli innlagt, spsielt i lukket avdeling. Man blir gjerne verre til å begynne med. det er jo ikke akkurat bare å finne seg en annen diagnose.... Er man paranoid, vil det forverres med det samme i det at man skal bli observert..har andre syke folk rundt seg osv.

Nei, det er ikke alltid traumatisk å bli innlagt. Ei heller på lukket avdeling.

Hvordan i all verden kan du påstå noe sånt...

[Gjest Ainona]

Har ikke mye tro på innleggelser, med mindre du ikke klarer å stå på bena. Er vel på tide da...

[Gjest Nevertheless]

Har ikke mye tro på innleggelser, med mindre du ikke klarer å stå på bena. Er vel på tide da...

Ja, jeg vet ikke jeg. Det svinger så fælt. Da jeg skrev innlegget var jeg inne i en veldig paranoid tilstand. Da er det ikke sånn at jeg ikke greier å stå på bena, men at jeg nesten ikke greier å eksistere for vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

Det er i sånne tilstander jeg får behov for å være et sted.

[Gjest Nevertheless]

Nei, det er ikke alltid traumatisk å bli innlagt. Ei heller på lukket avdeling.

Hvordan i all verden kan du påstå noe sånt...

Det er jo forskjell på hvor man blir innlagt da. Er det snakk om tvang og et sted med de mest alvorlige lidelsene, kan det nok være ganske skremmende vil jeg tro for mange.

[serenity777]

Hva slags paranoia er det du har da? Er det så vanlig å vite att man er paranoid når man er det? Grunnen til att jeg spør, er jo dine tidligere poster om factitious disorder, og ditt ønske om å få psykiatriske diagnoser. Jeg sier ikke dette for å være slem, jeg bare lurer, på om du ikke burde fortelle det til din psykiater? Slik att du får riktig behandling.

[Gjest Nevertheless]

Hva slags paranoia er det du har da? Er det så vanlig å vite att man er paranoid når man er det? Grunnen til att jeg spør, er jo dine tidligere poster om factitious disorder, og ditt ønske om å få psykiatriske diagnoser. Jeg sier ikke dette for å være slem, jeg bare lurer, på om du ikke burde fortelle det til din psykiater? Slik att du får riktig behandling.

Jeg skjønner at du spør, og jeg synes det er synd å bli mistrodd fordi jeg også har hatt en fascinasjon for og et ønske om alvorlige lidelser. Men jeg skjønte at når jeg fortalte om det, så ville folk kanskje tro at jeg finner opp alt det som jeg virkelig sliter med også. Det er litt av årsaken til at jeg ventet lenge med å fortelle om det til psykologen, fordi jeg var redd for å bli mistrodd om alt det andre. Men jeg har fortalt om det nå.

Paranoiaen handler om følelsen av at kolleger på jobb skal drepe meg hvis jeg gjør noe feil, hvis jeg får for mye skryt, hvis jeg irriterer de eller ikke gjør som de sier. Den handler om at jeg er redd for det samme rundt kamerater. F.eks. hvis vi spiller tennis, og jeg vinner, så blir jeg redd. Eller hvis det står folk ute i nabolaget, da går jeg ofte omveier.

Det er mange flere eksempler men det blir så langt. På sitt verste flyttet jeg hjemmefra og inntil mine foreldre, og jeg holdt på å spørre de om det var greit at jeg tok livet mitt, fordi jeg var sikker på å dø likevel. Så ille er det heldigvis ikke nå da, men er jo redd for å få en sånn depressiv episode igjen.

[Gjest Nevertheless]

Hva slags paranoia er det du har da? Er det så vanlig å vite att man er paranoid når man er det? Grunnen til att jeg spør, er jo dine tidligere poster om factitious disorder, og ditt ønske om å få psykiatriske diagnoser. Jeg sier ikke dette for å være slem, jeg bare lurer, på om du ikke burde fortelle det til din psykiater? Slik att du får riktig behandling.

Forresten, det med å vite at man sliter med paranoia har jeg blitt gjennom behandlingen. I starten ville jeg dø fordi jeg var sikker på at ting var sant, mens nå har jeg lært litt om å tenke alternativt og gjenkjenne symptomene i enkelte situasjoner.

Det ringte blant annet en telefonselger som gjorde at jeg ringte legevakten fordi jeg nesten ikke greide å holde ut. Mens andre gang det skjedde greide jeg å tenke: nå er det typisk meg å reagere sånn, men det er pga paranoia.

[Gjest Nevertheless]

Hva slags paranoia er det du har da? Er det så vanlig å vite att man er paranoid når man er det? Grunnen til att jeg spør, er jo dine tidligere poster om factitious disorder, og ditt ønske om å få psykiatriske diagnoser. Jeg sier ikke dette for å være slem, jeg bare lurer, på om du ikke burde fortelle det til din psykiater? Slik att du får riktig behandling.

Kom på at jeg også er redd for å bli forgiftet av enkelte jeg kjenner, så tar aldri imot mat og drikke fra de. Samt redd for å virke interessant for folk, slik at de blir besatt.

[serenity777]

Jeg skjønner at du spør, og jeg synes det er synd å bli mistrodd fordi jeg også har hatt en fascinasjon for og et ønske om alvorlige lidelser. Men jeg skjønte at når jeg fortalte om det, så ville folk kanskje tro at jeg finner opp alt det som jeg virkelig sliter med også. Det er litt av årsaken til at jeg ventet lenge med å fortelle om det til psykologen, fordi jeg var redd for å bli mistrodd om alt det andre. Men jeg har fortalt om det nå.

Paranoiaen handler om følelsen av at kolleger på jobb skal drepe meg hvis jeg gjør noe feil, hvis jeg får for mye skryt, hvis jeg irriterer de eller ikke gjør som de sier. Den handler om at jeg er redd for det samme rundt kamerater. F.eks. hvis vi spiller tennis, og jeg vinner, så blir jeg redd. Eller hvis det står folk ute i nabolaget, da går jeg ofte omveier.

Det er mange flere eksempler men det blir så langt. På sitt verste flyttet jeg hjemmefra og inntil mine foreldre, og jeg holdt på å spørre de om det var greit at jeg tok livet mitt, fordi jeg var sikker på å dø likevel. Så ille er det heldigvis ikke nå da, men er jo redd for å få en sånn depressiv episode igjen.

Ok, skjønner. Jeg mener ikke å trekke i tvil, men var bare urolig for att ditt ønske om å være psyk var ved å bli en selvoppfyllende profeti. Men du er sikkert paranoid, når psykologen mener det.

[Gjest Ainona]

Ja, jeg vet ikke jeg. Det svinger så fælt. Da jeg skrev innlegget var jeg inne i en veldig paranoid tilstand. Da er det ikke sånn at jeg ikke greier å stå på bena, men at jeg nesten ikke greier å eksistere for vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

Det er i sånne tilstander jeg får behov for å være et sted.

Har du spurt om du kan få være et sted da?

Tror ikke du har det så godt. Må være slitsomt...

[Gjest Nevertheless]

Ok, skjønner. Jeg mener ikke å trekke i tvil, men var bare urolig for att ditt ønske om å være psyk var ved å bli en selvoppfyllende profeti. Men du er sikkert paranoid, når psykologen mener det.

Ja, det er en stor utfordring. Jeg har også selv vært bekymret for mine tanker om å bli syk, så innerst inne ønsker jeg det ikke. Jeg tror det er et tegn på noe som mangler inni meg.

[Gjest Nevertheless]

Har du spurt om du kan få være et sted da?

Tror ikke du har det så godt. Må være slitsomt...

Jeg har ikke spurt egentlig, selv om jeg har hintet noen ganger om at jeg skulle ønske jeg kunne ringe et sted når det var sånn. Går kanskje an å søke om psykiatrisk sykepleier eller akutt-team. Takk for omtanken

[Gjest Ainona]

Jeg har ikke spurt egentlig, selv om jeg har hintet noen ganger om at jeg skulle ønske jeg kunne ringe et sted når det var sånn. Går kanskje an å søke om psykiatrisk sykepleier eller akutt-team. Takk for omtanken

Ja, gjør det

Ingen bør være alene når de har det slik

[Gjest]

Nei, det er ikke alltid traumatisk å bli innlagt. Ei heller på lukket avdeling.

Hvordan i all verden kan du påstå noe sånt...

Vel, jeg har opplevd det traumatisk. Det er kanskje fordi jeg har opplevd å bli holdt innelåst i forbindelse med overgrep. Jeg kan få klaustrofobisk panikkangst av å bli låst inne.