Giffordsen Skrevet 1. juli 2011 Skrevet 1. juli 2011 Hatt min siste terapitime og den avslutningen var beintøff. Det er på en måte bra at det nå er over. Altså det har vært en rent helvete å gå igjennom denne adskillelsen.Det er på en måte godt at nå er det over og jeg har muligheten til å jobbe med å komme meg over dette tapet. Men kjenner at følelsene mine har roet seg litt heldigvis.Jeg er redd jeg skal bli skikkelig psyk igjen og at det jeg har jobbet for ramler sammen. I tillegg er jeg enda veldig trist og kjenner meg tom og alene. Gråter lett når jeg tenker på terapeuten min håper det blir bedre etterhvert som det går mer tid. 0 Siter
Bipp Skrevet 1. juli 2011 Skrevet 1. juli 2011 Vær glad det er over. Jeg har også vært i terapi, hvor jeg har avsluttet behandlingen. 0 Siter
Gjest ambrose Skrevet 1. juli 2011 Skrevet 1. juli 2011 Prøv å kjenne etter en stolthet også. Terapeuten vet sikkert hva hun gjør og hadde sikkert ikke avsluttet om hun ikke mente du nå er skikket til å stå på egne bein :-) 0 Siter
Gjest Nevertheless Skrevet 1. juli 2011 Skrevet 1. juli 2011 Skjønner deg godt og jeg grudde meg allerede fra dag 1 av til behandlingen en dag vil ta slutt. Men husk at det psykologen ønsker for deg, er at du skal klare deg uten evig behandling, og bygge opp et bra liv. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.