Sjalusi mellom svoger og ektefelle

[Gjest lilliann64]

Min manns forlover er gift med min tvillingsøster. De holdt seg for seg selv i mange år. Etterhvert har svogeren min begynt å ønske kontakt med min mann, gjerne i forbindelse med hytteturer.

Vi har tre små barn og mannen min er ukependler og jeg blir sittende med ansvaret for barna alene dersom mannen min skal være like sosial med denne guttegjengen som bor 20 mil herfra og som har både lokale jobber og besteforeldre til å avlaste seg. Jeg ønsker ikke å være negativ til at mannen min kan være sosial med gamle venner, svoger og brødre. Men i vårt tilfelle mener jeg at det er viktig å prioritere familien.

Det hører med til historien at jeg ofte har invitert søsteren min og svogeren på besøk, men det har de aldri lyst til. I de tilfellene hvor vi møtes pga bursdager og begravelser o.l., snakker svogeren min nesten bare med mannen min. De blir sittende sammen å prate om deres interne ting, og da hjelper mannen min ikke til i det hele tatt. Han blir helt okkupert. Jeg opplevde at de sto å lo sammen i min mors begravelse, som jeg organiserte.

Hvis vi kommer inn i diskusjoner, presterer denne svogeren å overse meg fullstendig, si at jeg ikke har greie på ting fordi jeg jobber i offentlig sektor, han ber meg holde kjeft hvis jeg blir akkurat like påståelig som han - for å motsi han i ren løgn, eller på direkte faktafeil. Han har tom. beskyldt meg for at jeg hindrer mannen min i å delta på turer med gutta, at det er fordi jeg er sjalu. Jeg har imidlertid aldri nektet mannen min å delta på noen tur, og for 2 år siden var han også med på en tur i januar ei hel uke. En gang jeg ringte, satt de på et hotellrom i fylla midt på dagen og han hadde ikke tid til å snakke med sønnen sin på 6 år, og han ble sint på meg når jeg ringte opp igjen senere for at sønnen skulle få en prat, og spurte om han var så veldig opptatt. Etterpå har han selv vært tydelig på at han ikke ønsker å dra på slike turer. Det hører også med til historien at det på de turene er med en bror, en annen svoger, som kun er ute etter en ting ,- å sjekke damer, og som er i kontinuerlig krig med sin kone.

Mannen min og jeg har mange andre venner enn disse, og vi omgås selvfølgelig de som liker å være sammen med oss begge to.

Det er imidlertid vondt å bli beskyldt for noe man ikke er, og det er vondt at jeg mister kontakten med min tvillingsøster fordi mannen hennes helst kun vil ha kontakt med mannen min og ikke oss. Det hører med til historien at denne forloveren heller ikke har ønsket kontakt med de andre søsknene til søsteren min, moren og faren min.

Jeg ønsker ikke å hindre mannen min i å ha kontakt med venner eller brødre, samme hvordan de prøver å ha han for seg selv. Men dette minner meg etterhvert mer og mer om en maktkamp og om en indre justis, i en klubb, hvor gutta skal tviholde på en gammel og ganske mannssjåvinistiske kultur, og hvor jeg er en trussel, fordi jeg er en nærmere venn av mannen min enn dem, og fordi han ikke velger å være så mannssjåvinistiske som dem.

Er det mulig å gjøre noe med en slik situasjon. Det er jo noen spenninger her som også kan utvikle seg i negativ retning og det er en rekke ting som kan skje i fylla sammen med disse svogerne og som kan virke direkte truende på ekteskapet vårt. Lojalitetsbånd, forventninger, savn, stolthet, konkurranse, anerkjennelse og integritet.

Jeg fortsetter å invitere min søster og svoger, jeg fortsetter å forvente at jeg ikke blir utsatt for hersketeknikker og jeg fortsetter å å være den jeg er, en vennlig, initiativrik, inkluderende person som ikke er mer enn helt normalt sjalu/nysjerrig og som anerkjenner mannen min, og uten å prøve å styre han.

Hva mer kan jeg gjøre? Er dette et kjent fenomen.

[EnolaGay]

De andre kan du ikke gjøre noe som helst med. Din mann derimot, bør jo kunne opptre konsekvent og si fra når andre tråkker over dine og hans grenser. Både felles grenser og ting som er personlig.