Vil dette gi seg?

[Gjest melllissa]

Jeg er blitt helt besatt av en tvangstanke. Jeg er gravid med min ektemann. Før jeg var gravid var jeg på en fest hvor jeg den siste timen hadde black-out. Jeg vet jeg var sammen med han og våre venner hele kvelden, bortsett fra når jeg var på toalettet kort tid. Den gangen var jeg ikke gravid, og tanken slo meg heller ikke før jeg fikk vite at jeg var gravid at "hva om min mann ikke er far til barnet, men en jeg kan ha hatt sex med på et av toalettene i løpet av den siste delen av kvelden. ". Jeg er ikke den typen som ville gjort noe sånt, ikke om jeg engang var single. Så hvorfor i alle verdens dager tenker jeg slik nå`? Ser for meg det kommer ut et barn som alle vil se ikke er hans, så mister jeg både han og alle i min familie vil være skuffet over meg for resten av livet, og hate meg. Jeg klarer ikke glede meg over graviditeten, jeg vet dette er bare tull innerst inne, men så tenker jeg at med min flaks hadde det sikkert kunne gått an, for jeg er alltid så uheldig. Er det bare hormonene som spiller med meg? Jeg kjenner ikke igjen meg selv. Jeg er noen uker gravid. Det er helt grusomt.Vil det gå over, hva kan jeg selv gjøre? Vil så gjerne glede meg over dette,uten de surrealistiske tankene i hodet som ødelegger. Takknemlig for svar.

[Gjest Høstløv]

Dette er bare tvangstanker. Mange gravide har slike urealistiske tanker men det handler som oftest om "hva hvis barnet ikke er velskapt?".

[laban]

''Ser for meg det kommer ut et barn som alle vil se ikke er hans''

Hvis ikke vennelgjengen var svært - eh - fargerik, skal det noe til at det vil være synlig uansett. En fin egenskap ved nyfødte er at både morens og farens familie klarer å finne noe som gjør babyen "prikk lik" deres egen slekt.

Når det er sagt (i tilfelle du vil ha en rasjonell tanke til trøst), er det jo fullstendig utenkelig at barnet skulle ha noen annen far, ut fra det du forteller.

Jeg leste her på DOL for mange år siden, om en som hadde vært ufrivillig barnløs lenge - hun var blitt gravid og hadde en drøm om at hun fødte seks ørreter.

Det er ikke uvanlig med litt sprø tanker når man er gravid for første gang, spesielt hvis man har gjort noe ørlite på kanten, f.eks. blitt gravid etter et festlig / fuktig lag. Men det går bra med de aller, aller fleste.

Jeg tror tankene dine vil falle til ro når du begynner å føle deg tryggere og er over de første, skumleste ukene.

Lykke til!